I dag skjer det: Nå bør du bli kvitt all kredittgjeld

Mandag 1. juli er lånegivernes frist for å melde inn all forbruksgjeld, slik at de nye gjeldsregistrene blir fullt operative. Det kan ha stor betydning for deg.

Nordmenns forbruksgjeld vokser stadig. Ifølge Finanstilsynets siste rapport har den samlede forbruksgjelden passert 117 milliarder.

Gjeldsveksten er ikke like voldsom som den har vært, men fortsatt er årsveksten høy.

– Det er en risiko for at sårbare husholdninger tar opp forbrukslån med høy rente, som de senere ikke vil være i stand til å betjene. Dette kan føre til tap av omdømme for bankene og stor personlig belastning for den enkelte låntaker, sa finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen under fremleggelsen av rapporten «Finansielt utsyn – juni 2019».

Bankene får tilgang

For å stanse veksten i nordmenn forbruksgjeld, har regjeringen tatt grep ved å tillate innføringen av gjeldsregistre. Arbeidet med dette har vart i mange år, der de fleste var enige om at det burde eksistere, men ikke om hvordan det skulle fungere.

I 2013 vedtok den rødgrønne regjeringen å innføre et offentlig gjeldsregister, før planene ble stoppet av den nye regjeringen. Nå, flere år senere, blir gjeldsregistrene endelig en realitet.

– Dette betyr at alle banker som skal gi deg lån eller kredittkort nå får tilgang på oppdatert informasjon om all usikret gjeld du har. Før måtte du oppgi dette selv, og da var det ikke alle som ga riktig informasjon, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1.

Forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Bankene fikk frist om at innrapportering til registrene måtte ha begynt innen 1. juli, som betyr at registrene skal være fullt operative fra og med mandag.

– Nå kan bankene gjøre en bedre kredittvurdering av kundene. Forhåpentligvis får vi eliminert problemet med at bankene får feilinformasjon, og folk vil ikke lenger få lån hvis de har mye kreditt- og forbruksgjeld fra før, sier Gundersen.

– Korthus av usikret gjeld

I utgangspunktet vil så mange som tre private registre være tilgjengelig for bankene. Evry, som er Norges største IT-selskap, var først om å søke konsesjon til å opprette et gjeldsregister.

Kort tid etter søkte også Finans Norge, som er hovedorganisasjonen for den norske finansnæringen. I midten av 2018 ble det klart at begge selskapene fikk bevilling. Senere fikk også dataleverandøren Experian konsesjon.

Leder av kundeavdelingen i Sbanken, Stine Fiksdal. Foto: Sbanken
Leder av kundeavdelingen i Sbanken, Stine Fiksdal. Foto: Sbanken

Når bankene får tilgang til gjeldsregistrene, vil det bli mye vanskeligere for dem med stor kreditt- og forbruksgjeld å ta opp boliglån. Derfor er det svært viktig at man kvitter seg med all usikret gjeld så fort som mulig.

– Dessverre har mange nordmenn bygget seg et korthus av usikret gjeld, hvor vi mistenker de har tatt nye forbrukslån for å betale gammel gjeld. Disse vil nå bli stoppet, og ikke få nye lån, sier leder av kundeavdelingen i Sbanken, Stine Fiksdal.

I tillegg til at banker og enkelte offentlige virksomheter får tilgang til registeret, får privatpersoner gratis undersøke sin egen gjeld.

– Gjeldsregisteret vil hjelpe nordmenn til ikke å ta opp for mye i lån, noe som er svært bra. Nå får du enkelt oversikt over hvor stor usikret gjeld du har, sier Fiksdal.

Kredittkortfellen

Det er ikke bare hvis du bruker kredittkort at du må være forsiktig – bare at du eier dem kan nemlig ha betydning.

– Selv om du kanskje vet hvor mye gjeld du har utestående på kortene dine, er det ikke hva du faktisk har brukt som vil registreres. Det er den samlede kredittrammen for alle kortene dine, samt eventuelle forbrukslån, som vil bli registrert, sier senior kommunikasjonsrådgiver Anja Lohne Holm i Nordea.

Senior kommunikasjonsrådgiver i Nordea, Anja Lohne Holm. Foto: Nordea
Senior kommunikasjonsrådgiver i Nordea, Anja Lohne Holm. Foto: Nordea

Dersom du har ubrukte kredittkort liggende, oppfordrer Holm til å vurdere om kredittrammen kan nedjusteres og om du trenger kortene i det hele tatt.

– Informasjonen i gjeldsregisteret vil ha direkte innvirkning på for eksempel hvor mye boliglån du får innvilget. Hvis du har mye gjeld fra før, skal gjeldsregisteret bidra til at det blir vanskelig for deg å ta opp mer lån, sier Holm.

Beløpsgrensen du har på hvert enkelt kredittkort teller altså som en sum du faktisk har lånt, selv om du ikke har brukt en eneste krone på kredittkortet.

– Det er fordi bankene har gitt deg muligheten til å bruke og låne de pengene. Hver enkelt må vurdere hvor mye kreditt de ønsker å ha tilgjengelig, men som alltid oppfordrer vi folk til å sjekke gebyr og renter. Det er positivt at folk får et nærmere forhold til hva man faktisk har av kredittkort, sier Fiksdal.

– Betal gjelden så fort som mulig

Forbrukerrådet sier gjeldregistrene er et godt steg på vei mot et tryggere lånemarked. Samtidig mener de det er rom for å forbedre og utvide ordningen, der første forbedring vil være å samle alle typer gjeld i samme register.

– Registrene må inneholde flere typer gjeld for at forbrukerne skal ha full nytte av dem. Boliglån, studielån og kausjonsforpliktelser må også inn dersom registrene skal vise hele bildet av en lånesøkers gjeld, sier direktør i Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket.

I første omgang blir det altså kun usikret gjeld som er tilgjengelig i registrene. Holm i Nordea mener det viktigste for nordmenn er å få oversikt hvor mye gjeld man har, og lage en plan for hvordan dette skal tilbakebetales.

– Det er igjen viktig å huske på at innvilget kreditt på for eksempel kredittkort vil være med i regnestykket når du søker nye lån. Noen kan nok bli overrasket over at kredittrammen på kortet kan påvirke boligdrømmen, sier Holm.

– Har du gjeld, bør du prøve å betale den ned så fort som mulig. En tommelfingerregel er å prioritere å nedbetale gjelden med den høyeste renta først, sier Gundersen i Sparebank1.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook