krever flere omvendte voldsalarmer:

– Dukker han opp med kniv vet jeg ikke om jeg rekker å trekke frem alarmen

«Alle» er enige om at omvendte voldsalarmer må tas hyppigere i bruk. Likevel har det kun blitt idømt 16 ganger de siste seks årene.

Hun lever i konstant frykt for at han skal oppsøke henne.

«Line» ble utsatt for fysisk og psykisk vold av sin eksmann.

Overgrepene pågikk over tid, og til slutt måtte hun rømme med barn til krisesenter.

«Line» ønsker å være anonym med tanke på sin egen sikkerhet. Hun forteller at hun i dag lever med en mobil voldsalarm som eneste beskyttelse.

Voldsalarmen er en slags mobiltelefon, som hun har fått utdelt av politiet. Om hun føler seg truet, holder hun en knapp på displayet inne i tre sekunder. Da opprettes et anrop til politiet.

Likevel føler hun seg ikke trygg.

– Jeg vi kalle det en falsk trygghet, for den er vanskelig å hente frem om noe skulle skje, sier hun til TV 2.

– Så du tenker at den ikke hjelper?

– Det er mer en byrde. Det betyr at jeg har ansvaret for å beskytte meg selv. Hvis han skulle dukke opp med en kniv vet jeg ikke om jeg hadde rukket å trekke frem alarmen, sier hun.

En omvendt voldsalarm fungerer som en fotlenke som settes på den domfelte. Foto: TV 2
En omvendt voldsalarm fungerer som en fotlenke som settes på den domfelte. Foto: TV 2

Idømmes alt for sjelden

I 2013 ble de omvendte voldsalarmene introdusert i Norge.

En omvendt voldsalarm er en fotlenke som kan bli idømt sammen med en voldsdom. I tillegg blir voldsutøveren ilagt et kontaktforbud, og forbud mot å bevege seg innenfor en geografisk sone.

Om grensen blir krysset, blir politiet varslet og vedkommende risikerer at området han eller hun ikke kan oppholde seg innenfor, blir utvidet.

Grunnprinsippet er at voldsutøveren skal bære byrden.

Siden 2013 har det likevel kun vært 16 rettskraftige dommer som har idømt omvendt voldsalarmer. Samtidig går 1712 personer med mobil voldsalarm.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch mener praksisen med voldsalarmer på endres.
Riksadvokat Tor-Aksel Busch mener praksisen med voldsalarmer på endres. Foto: Åserud, Lise / Scanpix

– Vi må intensivere bruken. Ansvaret skal ligge hos gjerningspersonen, ikke hos offeret, sier Riksadvokat Tor Aksel Busch.

Han erkjenner at påtalemyndigheter har benyttet omvendt voldsalarm i altfor liten grad, og har sendt ut et rundskriv der han krever at det i flere straffesaker legges ned påstand om omvendt voldsalarm.

– Det er ingen tvil om at dette er alt for dårlig. Vi må bruke de verktøyene som lovgiver gir oss. De få erfaringene vi har med omvendt voldsalarm er gode, sier han.

Lite brukt

Det er ingen registrerte forsøk der noen har forsøkt å bryte kontaktforbud med omvendt voldsalarm. I rundskrivet trekker Busch frem brudd på kontaktforbud som en mulighet for å idømme fotlenke.

I 2017 ble det ifølge POD anmeldt brudd på kontaktforbud 2 093 ganger, og i 2018 ble det anmeldt 2 142. Likevel er det i dag kun fem personer som bærer fotlenke.

I sakene der omvendt voldsalarm er tatt i bruk i Norge, har det ikke vært noen forsøk på å bryte kontaktforbudet. Det har derimot skjedd flere drap der offeret har hatt mobil voldsalarm.

Senest skjedde det på Strømmen i april i år. Da ble en kvinne i midten av 30-årene drept av sin eksmann. Han er tidligere anmeldt for vold og trusler mot kvinnen, og hun var utstyrt med en voldsalarm som aldri ble utløst.

Samfunnsoppgave

Riksadvokat Busch mener problemstillingen treffer i selve hjertet av rettstatens samfunnsoppgave.

– Dette er viktig, dreier seg om hvor langt vi har kommet som rettsstat. Sårbare personer har krav på tett og god oppfølging fra oss. Det handler om tillit til strafferettsapparatet, og verdigheten vi omgir oss med, sier han.

«Line» frykter at hun kan lide samme skjebne som kvinnen som døde i april.

– Jeg tenker at det ikke skulle ha skjedd, og det kan skje igjen. Det kommer sikkert til å skje igjen. Helt til vi får omvendte voldsalarmer, sier hun.

– Og det kunne skjedd deg?

– Definitivt.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook