Hvert år fjernes rundt 80 norske kunstgressbaner. Flere av dem ender opp i naturen

– Føler ansvar på fotballens vegne, sier NFF. Forsker Bjørn Aas kaller det trist. Nå vil miljøvernministeren ta grep.

Ved siden av fotballbanen på Flaktveit i Bergen, ligger det som etter planen skulle bli en bane for radiostyrte biler. Det er gammelt kunstgress.

Banen er ikke lagt som en løype for miniatyrbiler – den ligger sammenkrøllet og henslengt i naturen. Der har det ligget så lenge at deler av det har grodd fast i underlaget.

Utkanten av Bergen er ikke det eneste stedet en kan se kunstgress dumpet på denne måten. TV 2 har gjennom måneder sett på hva som skjer med norske kunstgressbaner når de blir byttet ut. Vi har funnet flere eksempler på plastbaner fylt med gummigranulat som ligger dumpet, eller plassert i naturlige omgivelser.

KUNSTGRESS I NATUREN: Slik ser det ut i Bestemorenga i Bodø.
KUNSTGRESS I NATUREN: Slik ser det ut i Bestemorenga i Bodø. Foto: Sigfinn Andersen

Aspmyra og Nordlandshallen i Bodø ligger, for eksempel, ved vannkanten i turområdet Bestemorgenga, mens en video fra Mandal som TV 2 har fått tilgang til viser gamle baner som er rullet opp og dumpet langs en tursti.

– Når du ser mikroplast, gummigranulat og kunstgress ligge langs vassdrag, så er det alvorlig. Det er kjemiske stoffer som er farlige for organismer i vann. Det er ganske trist at dette får skje, sier NTNU-overingeniør Bjørn Aas.

Han har ledet et forskningsprosjekt, der han blant annet har sett på hva som skjer med kunstgresset den dagen det ender opp som avfall.

– Dette er materialer som har en levetid på 100 år, så når det først havner i naturen, blir det der, sier han.

Mange utskiftninger

Med sine rundt 1700 kunstgressbaner, har Norge flere baner med industrielt produsert underlag enn de fleste andre nasjoner.

En typisk kunstgressbanene består av grønne plaststrå festet i et teppe av gummi. Oppå plaststråene er det lagt sand og gummigranulat – som i de fleste tilfeller er opphugde bildekk.

TV 2 utregning viser at plasten av en kunstgressbane tilsvarer like mye som 1,4 millioner plastposer.

Totalt utgjør gummigranulatet rundt 5500 bildekk.

FLERE LAG: Grafikken viser hvordan kunstgress er bygget opp. GRAFIKK: TV 2
FLERE LAG: Grafikken viser hvordan kunstgress er bygget opp. GRAFIKK: TV 2

– Det er gjort en del studier på kunstgress, og de viser at det er en del flyktige stoffer i det. Disse stoffene kan gi kreft ved eksponering for dem - så vi ønsker jo ikke at disse stoffene skal ende i naturen, i drikkevannskilder, sier Ketil Hylland, miljøprofessor ved Universitetet i Oslo , og fortsetter:

– Vi vet jo også at noen av metallene i kunstgresset er problematiske. Kvikksølv og bly, som vi ikke ønsker høyere konsentrasjoner av i miljøet.

Miljøvernminister Ola Elvestuen (V) har sett TV 2s kunstgressavsløringer. Han lover å se på saken umiddelbart.

– Jeg vil ta kontakt med Miljøverndepartementet for å få bedre oversikt over omfanget og hvor stort arbeidet med å rydde opp blir, sier han til TV 2.

Kort levetid

Over tid vil gress-stråene gå i oppløsning og granulatet bli hardt, og da er banen moden for utskiftning. Det skjer med rundt 80 norske baner årlig.

– Da kunstgress kom til Norge, ble det solgt inn som evigvarende. Det oppdaget man fort at det ikke var. Levetiden er vel syv til ni år, sier Aas.

  • Tlf/SMS/MMS: 02255
  • E-post: tips@tv2.no
  • Fra utlandet: +47 915 02255

Selv opererer Norges Fotballforbund (NFF) med en levetid på 13 år. Spillemidler for å skifte ut gresset blir tildelt etter ti.

Men støtten fra spillemidlene dekker knapt utgiftene for å legge en ny bane, derfor tyr mange klubber, kommuner og kunstgressleverandører til billige løsninger, etter det TV 2 får opplyst og erfarer.

Noen baner blir, som nevnt, dumpet i naturen. TV 2 vil i de kommende dagene vise flere eksempler fra et sviktende system for avfallshåndtering av kunstgress.

Kostbar resirkulering

Den mest miljøvennlige metoden finnes i Danmark. Selskapet Re-Match har spesialisert seg på resirkulering av kunstgressbaner, og har siden etableringen i 2015 tatt imot 156 norske kunstgressbaner.

DEN ENESTE: Dennis Andersen er grunnlegger av selskapet Re-Match, som er de eneste i Europa som kan resirkulere kunstgress.
DEN ENESTE: Dennis Andersen er grunnlegger av selskapet Re-Match, som er de eneste i Europa som kan resirkulere kunstgress. Foto: Jan Eivind Bertelsen

Langt fra alle de norske banene ender altså opp i hans fabrikk.

– Det ligger noen i skogen, noen i Sverige, noen i Belgia. I Nederland... Det er mange baner som har forsvunnet, sier Dennis Andersen, grunnlegger av Re-Match.

Årsakene til det er sammensatte. Flere kunstgressleverandører TV 2 har snakket med, ønsker å benytte seg av andre løsninger fordi de ikke vil at Re-Match skal få monopol på avfallshåndtering av kunstgress.

Dessuten koster det mellom 250.000 og 300.000 kroner å sende en kunstgressbane til Re-Match – og det er ikke penger alle norske klubber og kommuner har til overs.

NFF føler ansvar

– Det koster penger å bli kvitt det, men den som tar imot det har da muligheten til å gjenvinne materialene. Da er det jo ikke avfall lenger, sier anleggssjefen i NFF, Ole Myhrvold.

Han mener danskene har den beste løsningen på markedet.

– Men bare et fåtall av norske kunstgressbaner går til resirkulering ...

FØLER ANSVAR: NFFs anleggssjef Ole Myhrvold.
FØLER ANSVAR: NFFs anleggssjef Ole Myhrvold. Foto: Frode Sunde

– Da får vi prøve å få til at alle sammen gjør det, sier Myhrvold.

– Hva er NFF sitt ansvar for at det skal skje?

– Vi kan være en pådriver. Og vi har tatt opp denne problemstillingen med Kulturdepartementet, Miljødepartementet, kommuner og fylkeskommuner. Vi vil gjerne ha en returordning, sier NFF-toppen.

– Når du ser på bildene av kunstgresset som ligger i naturen, føler du et ansvar?

– På fotballens vegne, så gjør jeg det.

Miljøfarlige stoffer

Miljøprofessor Hylland mener det er alvorlig at avfallshåndteringen av kunstgress ikke er bedre regulert.

– Jeg tenker at dette er en helt uforsvarlig håndtering av avfall. Man kan jo ikke gjøre sånn. Det ligger jo inntil et vann, der det er dyreliv. At det ligger der kan jo få direkte konsekvenser, sier han, idet han blir vist bildene av kunstgress i naturen.

Hylland mener det største problemet er spredningen av granulat dumpingen medfører.

– Vi vet at bildekk lekker miljøfarlige stoffer, selv når det er intakt. Når du kutter det i tusenvis av biter, som gir en større overflate, så lekker det ut mye mer. Og jo lenger det ligger, jo mer vil kunne lekke ut, sier professoren, og legger til:

– Det er vanskelig å tallfeste det, men det er klart at det fører til en bakgrunnsforurensning til vannforekomster. Vi kjenner ikke omfanget av det, rett og slett.

Miljøministeren varsler opprydning

Miljø- og klimaminister Ola Elvestuen (V) ble rystet da TV 2 viste han bildene av kunstgresset i naturen. Han har ikke vært kjent med omfanget av ulovlig avfallshåndtering av kunstgress.

KRITISK: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) vil ta grep for å forhindre ulovlig avfallshåndtering av kunstgress.
KRITISK: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) vil ta grep for å forhindre ulovlig avfallshåndtering av kunstgress. Foto: Ned Alley, Scanpix

– Vi har et regelverk, det må vi sørge for at følges opp. Det må Miljødirektoratet og fylkesmennene gjøre, det er de som er tilsynsmyndighetene. Så må vi se på om det også er behov for nye regler, som ser på flere krav om gjenbruk eller resirkulering av gamle kunstgressbaner, sier Elvestuen.

Han spår at avfallshåndtering av kunstgress vil bli et voksende problem i fremtiden.

– Antallet kunstgressbaner er jo blitt mangedoblet bare siste ti årene. Nå begynner de å bli gamle, så dette vil være et problem i årene fremover. Derfor må vi få kontroll på det, sier han.

Lik TV 2 Sporten på Facebook