Kan miste lisensen

UVISS FREMTID: Lillehammer hadde et underskudd på 1,9 millioner kroner i 2018, og står i fare for å miste lisensen.
UVISS FREMTID: Lillehammer hadde et underskudd på 1,9 millioner kroner i 2018, og står i fare for å miste lisensen. Foto: Geir Olsen/NTB Scanpix.
Lillehammer Ishockeyklubb gikk nærmere to millioner kroner i minus i 2018, og har ikke fått fornyet lisens for kommende sesong.

De siste ukene har både Sparta og Lillehammer presentert blodrøde tall i årsregnskapet for 2018, der begge klubbene endte med et underskudd på 1,9 millioner kroner.

Sparta har fått godkjent en treårig handlingsplan for å få økonomien på stell, og har fått fornyet lisensen for kommende sesong.

Verre er det for Lillehammer.

– Situasjonen er ikke avklart, og Lillehammer har ikke fått lisens neste sesong. Vi er i dialog, og det er avtalt et møte neste tirsdag, sier generalsekretær i Norges Ishockeyforbund, Ottar Eide, til TV 2.

Han forteller videre at situasjonen i Lillehammer er dystrere enn forbundet først ble informert om.

Ifølge et innlegg på klubbens egen hjemmeside har de en negativ egenkapital på 1,6 millioner kroner.

– Det har dukket opp tall som gjør situasjonen verre enn det ble gitt signaler om. Så med den informasjonen vi har fått nå, revisorkommentarer og oppslag i media velger vi å ikke innvilge lisens før situasjonen er avklart, sier Eide.

– Føler du at klubben har holdt tilbake informasjon?

– Nei, det har jeg ingen grunn til å tro. Det virker som om de rett og slett ikke har hatt oversikt.

Dersom lisensen skulle glippe for Lillehammer vil klubben bli degradert fra øverste nivå i norsk hockey.

Holder tilbake spillerovergang

Når Eide trekker frem "oppslag i media" henviser han særlig til en situasjon. Nemlig at Lillehammer har hentet tilbake Stephan Vigier, selv om klubben på det tidspunktet visste hvilken økonomisk situasjon de befant seg i ifølge Eide.

– Overgangen til Vigier så vi i media, og det stusser vi selvfølgelig over. Klarer man ikke å håndtere kostnadene man han har kan man ikke pådra seg flere.

Derfor velger forbundet nå å formelt holde tilbake overgangen før den økonomiske situasjonen er avklart.

– Vi kan nekte klubber overganger i perioder, og det har vi gjort i flere tilfeller der klubber ikke kan gjøre opp for seg. Klubbene kan tegne kontrakter, men overgangene vil ikke bli formelt gå gjennom hos forbundet. Inntil denne økonomiske situasjonen er godkjent vil vi nekte denne overgangen, og andre eventuelle overganger knyttet til Lillehammer, forteller han.

Styret i Lillehammer innkalt til et ekstraordinært årsmøte tirsdag kveld, for å informere om situasjonen.

Dessverre er verken Lillehammer eller Sparta unike eksempler i fortellingen om svak økonomisk styring i norsk hockey. Senest i fjor mistet Lørenskog lisensen på grunn av for svak økonomi, og i april kunne også Stjernen presentere et negativt resultat på 650.000 kroner i årsregnskapet for 2018.

Fredrikstad-klubben har nå fått inn nye investorer som har svingt pendelen i riktig retning.

Lignende det som skjedde da rike onkler reddet Vålerenga forrige sommer.

– Redd vi ikke kommer noen vei før lisenskravene strammes inn

TV 2s ekspert Bjørn Erevik er bekymret for den økonomiske driften i klubbene.

– Dette er dessverre ikke nye nytt. Det er altfor få lag som drives som en profesjonell bedrift, og for mange styres av hjertet fremfor hodet. Jeg er redd vi ikke kommer noen vei før man strammer inn lisenskravene. I Sverige er det for eksempel grisestrengt. Klarer du ikke å fikse økonomien på ett år, er det rett ut, sier han.

Han trekker samtidig frem at strengere lisenskrav kan føre til en liga med færre lag enn ønskelig.

– Det er en vanskelig situasjon, og på mange måter en ond sirkel for forbundet. For dersom det skal stilles like strenge krav i Norge som i Sverige kan vi i verste fall ende opp med en liga med fem-seks lag. Det er det jo ingen som ønske, men klubbene må drive mer profesjonelt. Med et underskudd på nærmere to millioner kroner kan du ikke skylde på nytt regnskapssystem, mener han.

Eide mener strengere krav ikke vil være en god løsning.

– Vi mener det er sunnere at klubbene får mulighet til å bygge seg opp igjen over tre år, enn å kappe bena under dem. Det mener vi er mer bærekraftig på sikt. Det er for eksempel alltids mulig å manipulere tallene på ett år, men følges klubbene tett opp over en periode på tre år vil det være umulig å manipulere deg ut av situasjonen, mener Eide.

Han er mener likevel at klubbene må ta seg i nakken.

– At tre klubber presenterer negativt økonomisk resultat i 2018 vitner om et krevende marked, men klubbene må bli flinkere med kostnadsstyringen. Nærmere to millioner kroner i negativt resultat er en stor del av totalomsetningen for de to aktuelle klubbene, og det er selvfølgelig ikke bra. Det er lett å tro at man kan kjøpe suksess, men det er ikke alltid at det gir en økonomisk gevinst. Det er spennende prosjekter på gang med nye arenaer flere steder, som også kan føre til at flere klubber vil drives mer profesjonelt, avslutter han.

Lik TV 2 Sporten på Facebook