Drar inn millioner på sti-bompenger

CINQUE TERRE (TV 2): Mens flere av de mest populære turiststedene i Norge ikke har midler til vedlikehold etter masseturisme, er Cinque Terre i Italia blant turiststedene som drar inn millioner til vedlikehold fra både turistskatt og «bompenger» for gående på stiene.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Beautiful guys, smiler guiden Christian Manole etter å ha tatt bilde av Megan og Matt Charles fra Indiana, USA.

De står foran den vakre utsikten over Vernazza i den italienske nasjonalparken Cinque Terre like sør for Genova.

VAKKERT: Christian Manole tar bilde av Megan og Matt Charles foran utsikten i Vernazza i Cinque Terre.
VAKKERT: Christian Manole tar bilde av Megan og Matt Charles foran utsikten i Vernazza i Cinque Terre. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen

– Vi har alltid sett postkortene av de fargerike strand-byene, så vi ville komme og sjekke det ut, sier Matt Charles.

– Det er bare vakkert, istemmer Megan.

Fem forsvarsverk, fiskerlandsbyer og vingårdsterrasser fra middelalderen klorer seg fast i sprekker langs den bratte skrenten ned mot kysten.

Turister fra hele verden valfarter til dette stedet som ligger på UNESCOs verdensarvliste og regnes som et av de vakreste områdene i verden.

Byene er fra gammelt av forbundet med et nettverk av stier som nå er blitt svært populære blant fotturister.

Voldsomt press fra turistene

De rundt 4.000 innbyggerne i nasjonalparken må hvert år dele plassen med 2,5 millioner turister. 700.000 av dem kommer fra cruiseskip, viser tallene fra nasjonalpark-administrasjonen.

– Jeg elsker det, det er så pent, sier Rihanna Roos som har tatt turen med familien fra Chicago.

ELSKER FARGENE: Rihanna Roos fra Chicago er på tur med familien til Cinque Terre.
ELSKER FARGENE: Rihanna Roos fra Chicago er på tur med familien til Cinque Terre. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen

– Alle bygningene er forskjellige, jeg elsker alle fargene.

I høysesongen kan det bli kø på stiene som forbinder byene, og slitasjen fra turistene fører til et stort behov for vedlikehold.

Mens diskusjonen går i Norge om man skal innføre turistskatt og i tillegg kreve avgift for å gå i de mest turistutsatte områdene, er dette for lengst innført i Cinque Terre.

For å få gå på de mest populære stiene må man kjøpe Cinque Terre-kortet som koster rundt 150 kroner pr døgn. Kortet gir også adgang til toget som forbinder de fem byene via en rekke tuneller.

BOMVOKTER: Bomstasjon ved Vernazza, Cinque Terre. «Bomvokter» Jannosik Vitiello kontrollerer at alle har betalt for å gå på stien.
BOMVOKTER: Bomstasjon ved Vernazza, Cinque Terre. «Bomvokter» Jannosik Vitiello kontrollerer at alle har betalt for å gå på stien. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen

– Kan jeg få se billetten, spør Jannosik Vitiello. Han står i en slags bomstasjon på stien mellom Vernazza og Corniglia og kontrollerer at fotturistene kan vise fram Cinque Terre-kortet.

– Kanskje noen av dem synes det er litt dyrt, men jeg tenker det er en god grunn til at de må betale, sier Jannosik.

– Vi har mye arbeid å gjøre. For eksempel har denne delen av klippene nylig blitt reparert, sier han og peker på en nylig utbedret del av stien.

Truet med å stenge

Turisttilstrømmingen til Cinque Terre er så stor at nasjonalparkens tidligere president, Vittorio Allesandro, i 2016 truet med å stenge parken etter besøkende nummer 1,5 millioner. Dette ble det ikke noe av, men nasjonalparken jobber kontinuerlig med å legge til rette slik at mengdene turister ikke skal ødelegge stiene og landskapet.

– De to og en halv millioner turistene som kommer til Cinque Terre må ikke ansees som en trussel men som en ressurs, sier direktør Patricio Scarpellini i nasjonalparken til TV 2.

DIREKTØR: Direktør I Cinque Terre nasjonalpark, Patricio Scarpellini.
DIREKTØR: Direktør I Cinque Terre nasjonalpark, Patricio Scarpellini. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen

– På stiene blir det slitasje på selve stiene og av og til skade på vingårdene, sier han.

Millioninntekt fra turistene

Direktøren for nasjonalparken ser på inntektene fra turistene som en mulighet til å bevare det unike området.

Pengene går til å utbedre slitasjen etter turistene. Både nasjonalparkens egne ansatte og lokale bønder sørger for vedlikehold året rundt og sikrer også det jordskredutsatte området.

En tredel av inntektene fra Cinque Terre-kortet, rundt 1,5 millioner euro, går direkte til bøndene som bruker midlene til å vedlikeholde murene til terrassene der det dyrkes oliven og vindruer.

– De som kommer hit med Cinque Terre-kortet hjelper både jordbruket direkte og folkene som jobber med å bevare landskapet, sier Scarpellini til TV 2.

Idyll: Vin- og olivenbønder anla stiene mellom byene i Cinque Terre og terrassene der de dyrker vindruer og oliven
Idyll: Vin- og olivenbønder anla stiene mellom byene i Cinque Terre og terrassene der de dyrker vindruer og oliven Foto: Harald Bjørnson Jacobsen

De turistene TV 2 møtte på stiene hadde forståelse for at de måtte betale for å få gå på stiene.

– Overalt er det veldig trygt, sier Anna Lapina. Jeg tenker det skal til mye arbeid til for å holde alt i så god stand for så mange mennesker. Så det er OK, sier hun.

– De har steinlagt stien og allting, jeg er OK med det, sier Johnny Lennox som er på tur sammen med Maura Hodnett fra Australia.

– Jeg synes ikke det er ille å gi dem litt penger for å hjelpe dem. Det er mye arbeid som går med til dette. Reparere etter alle jordskredene og sånn. Det er bare et par dollar.

Annerledes om det hadde vært i Norge

På stien treffer vi også to norske venninner;

– Hva hadde du tenkt hvis du hadde blitt avkrevd den samme billettprisen for å gå en tur til Trolltunga, for eksempel?

Jeg skjønner jo problemstillingen, for da hadde jeg kanskje følt litt annerledes på det, sier Kristine Storhaug.

FORSTÅR: Madelen Sjøgren Nilsen og Kristine Storhaug forstår at det koster penger å bevare kulturlandskapet i turistmagneten Cinque Terre. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen
FORSTÅR: Madelen Sjøgren Nilsen og Kristine Storhaug forstår at det koster penger å bevare kulturlandskapet i turistmagneten Cinque Terre. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen

– Men så er man jo ung og på ferie, så man tenker sånn, ja det går fint. Men jeg ser jo problematikken, at det er naturen og det egentlig skal være fritt. Men så kanskje det hjelper til å bevare naturen også, da, at det koster litt penger.

– Vi har jo sett oppe i fjellene her at det er jo mye forskjellige gartnere, at det er veldig velstelte områder, sier Madelen Sjøgren Nilsen.

– Jeg tenker at det er nok en del mennesker som jobber med å holde det sånn.

Vil kontrollere turiststrømmen

Nå planlegger ledelsen i nasjonalparken nye grep for å styre turistmengdene.

Der har Cinque Terre-kortet en viktig funksjon.

– Det faktum at Cinque-Terre kortet kan kjøpes online gjør at vi kan se og planlegge for hvor mange som kommer til en hver tid, sier direktør Patricio Scarpellini i nasjonalparken.

Parkledelsen planlegger også et tellesystem som skal gjøre det mulig å stanse folk fra å gå inn på stiene når det blir for mange.

KONTROLL: Emanuel Raso, Geo-ingeniør i Cinque Terre nasjonalpark ønsker å ha kontroll over parken.
KONTROLL: Emanuel Raso, Geo-ingeniør i Cinque Terre nasjonalpark ønsker å ha kontroll over parken. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen

– Vanligvis ved et tall høyere enn 500 i timen, for eksempel, sier Emanuel Raso som er Geo-ingeniør i Cinque Terre.

– Hvis man ser på monitoren at det er for mange mennesker, forteller du folk at det er mye trengsel på stien. Og at de risikerer å bli stående fast i køer.

– For å få en bedre opplevelse er rådet å gå på stien senere, Kanskje sent på ettermiddagen eller tidlig neste morgen. Det er bare et råd, sier Emanuel.

Men noen av turistene forventer at det skal være litt trengsel.

– Jeg er ikke bra på trengsel, men du vet, hvis et sted er populært må du forvente trengsel, sier Stuart Walkarden fra Ausralia.

– Du kan ikke si; Å! Jeg er den eneste turisten som har lov til å komme hit. Alle vil komme hit fordi det er så vakkert og du må bare leve med det.

Frykter landsbyer uten fastboende

For nasjonalparkdirektøren er det også viktig å ta vare på de 4.000 innbyggerne. Hans værste mareritt er at Cinque Terre skal bli et kunstig område, der det ikke finnes liv, bare turisme.

Havnen i Vernazza, Cinque Terre.
Havnen i Vernazza, Cinque Terre. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen

– Det er et paradoks. Vi har økonomisk vekst, men antallet mennesker som bor her går ned, sier Patricio Scarpellini.

– Så vi må stoppe det ved å legge forholdene til rette for menneskene som bor her. Fordi menneskene i denne typen nasjonalpark, er den viktigste ressursen siden det er et menneskelaget område.

– Det er ikke en naturlig naturpark, det er en park som lever i balansen mellom folkene som bor her og landskapet.

– Så må du spesielt ta vare på de eldre, som holder minnet om fortiden for den nye generasjonen.

Gjørmehøl i Norge

Sukkertoppen som rager opp over Ålesund er ett av de mange populære turmålene i Norge som bærer sterkt preg av stor trafikk med turgåere og lite eller ikke noe vedlikehold.

– Det er bløtt og vått og gjørmete. Og så går folk utenom og så vider stiene seg utover, sier May Britt Haukås som er daglig leder i Sunnmøre friluftsråd.

Bekymret: May Britt Haukås, daglig leder i Sunnmøre friluftsråd, ønsker seg steinsatte stier for å hindre ødeleggelse av vegetasjonen på Sukkertoppen i Ålesund
Bekymret: May Britt Haukås, daglig leder i Sunnmøre friluftsråd, ønsker seg steinsatte stier for å hindre ødeleggelse av vegetasjonen på Sukkertoppen i Ålesund Foto: Kristian Haug Hansen

– Så nå ser det helt forferdelig ut, et gjørmehøl.

Brukerne av fjellet er også bekymret.

– Stien blir bare bredere og bredere, sier Hildegunn Blindheim som er på vei opp fjellet.

– Det er ikke alltid godt å se hvor den er hen, egentlig.

Resultatet er at det som en gang var en smal sti, er blitt forvandlet til en autostrada med gjørme og vegetasjon som er tråkket ned.

– Da skal en tenke litt på å beskytte landet vårt også, så det ikke blir for mye, altså, sier Hildegunn.

– De må få lov til å gå tur og oppleve den fantastiske naturen vi har i Norge, men vi må ta noen forholdsregler, tror jeg, vi vil ikke miste det selv.

– Det er en fin tursti, men det kunne ha blitt gjort litt forbedringer, istemmer turgåeren Ane Hunnes Hanssen.

Gjørme: Stiene på Sukkertoppen i Ålesud er i ferd med å bre seg utover til å bli gjørmehøl.
Gjørme: Stiene på Sukkertoppen i Ålesud er i ferd med å bre seg utover til å bli gjørmehøl. Foto: Kristian Haug Hansen

Friluftsrådet krever tiltak

– Ferdselen må styres, slik at folk går der de kan gå uten å ødelegge naturen og sånn at naturen får en sjanse til å ta seg inn igjen og vokse inn til stien, sier lederen i Sunnmøre friluftsråd.

– Fikk jeg bestemme, hadde jeg ønsket meg steinsatte stier på Sukkertoppen.