Derfor trenger vi fortsatt Pride :

– Det er ikke bare å komme ut av skapet

PRIDE: Juni er Pride-måned. Paraden i Oslo går av stabelen lørdag.
PRIDE: Juni er Pride-måned. Paraden i Oslo går av stabelen lørdag. Foto: TV 2/Sondre Lindhagen/Forsvaret/Joe Kalmar, AFP/Cornelius Poppe/Stian Lysberg Solum/NTB Scanpix/
Det har gått 50 år siden opprøret som markerer starten på den moderne kampen for homofiles rettigheter. Hvorfor markerer vi fortsatt Pride?

Natt til 28. juni 1969 hadde folk i New York sett seg lei av politiets trakassering av homofile og kjempet tilbake på utestedet Stonewall.

I flere dager forsvarte lesbiske, homofile og transpersoner seg med brannbomber og brostein mot politiet.

Opprøret markerer begynnelsen på den moderne kampen for LHBT-rettigheter. I år er det 50 år siden og mye har endret seg siden juninatten i 1969.

I 1972 ble den norske straffeloven mot homoseksualitet opphevet. Fem år senere opphevet Norsk Psykiatrisk Forening homoseksualitet som sykdomsdiagnose, det samme gjorde Sosialdepartementet i 1982.

I 2016 satte kirken i Norge en stopper for en årelang disputt, da det ble vedtatt å vie homofile.

Forrige uke beklaget norsk politi for den urett og trakassering LHBT-personer har blitt utsatt for, og for frykten politiet selv har vært med på å skape.

The Stonewall Inn i New York er stedet der opprørene som virkelig satte fyr i homobevegelsen startet. Foto: Angela Weiss/AFP
I år er det 50 år siden opprørene som begynte på The Stonewall Inn. Foto: Angela Weiss/AFP
^

Hatefulle ytringer

Likevel ser man fortsatt at mange opplever hets på grunn av legning eller kjønn. Ifølge tall fra Bufdir har én av fire LHBT-personer opplevd hatytringer.

I 2018 mottok politiet 92 anmeldelser om hatkriminalitet på bakgrunn av seksuell orientering. Det er grunn til å tro at det er mørketall.

Ifølge en rapport gjennomført av Institutt for samfunnsforskning har LHBT-personer i langt større grad enn den øvrige befolkningen vært utsatt for nedsettende kommentarer, hatefulle ytinger og konkrete trusler. Mens ti prosent av den øvrige befolkningen oppgir at de i løpet av det siste året har vært utsatt for ytringer de opplever som hatefulle, svarer 23 prosent av LHBT-personene det samme.

Fire prosent av den øvrige befolkningen oppgir å ha blitt utsatt for konkrete trusler. 15 prosent av LHBT-personer oppgir det samme.

Kenneth Brophy har vært en forkjemper for homofiles rettigheter i flere tiår.
Kenneth Brophy har vært en forkjemper for homofiles rettigheter i flere tiår. Foto: TV 2

– Viktig å synliggjøres

En som har vært med på å kjempe for homofiles rettigheter i mange tiår er Kenneth Brophy, som har vært en sentral figur i homomiljøet i Bergen siden 1970.

I mai ble Brophy og Kim Friele hedret med steiner på Bergens Walk of Fame, som er forbeholdt personer som har satt byen på kartet.

På Brophys altan vaier Pride-flagget hele junimåned.

– Vi har behov for Pride fordi det viser seg at vi ikke har kommet så langt som vi gjerne tror. Det er viktig å synliggjøre seg å vise at man er til, sier han og legger til:

– Alle de som sier at det ikke er nødvendig å gå i tog for å vise den legningen man har, viser at det er nødvendig. Når man fremdeles har «homo» som skjellsord, når et lesbisk par i Sandnes får sitt hjem ødelagt og andre blir overfalt, så er det viktig å vise mangfoldet vi har og det er viktig å stå frem.

– Hva betyr Pride for deg?

– Pride betyr veldig mye for meg. Jeg har holdt på i homokampen i snart 40 år, og å gå fra å være kriminalisert i 1970 til å nå være åpen og kunne gå ut og vise mangfoldet og samhørighet, betyr veldig mye.

Trine Skei Grande var blant de første som gikk i Pride-paraden i Oslo i fjor. Her sammen med Oslo-ordfører Marianne Borgen (Sv).
Trine Skei Grande var blant de første som gikk i Pride-paraden i Oslo i fjor. Her sammen med Oslo-ordfører Marianne Borgen (Sv). Foto: Stian Lysberg Solum

– Spesiell plass i livet

Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande har deltatt i Pride-paraden flere ganger tidligere.

– Alt for mange LHBTIQ-personer blir utsatt for hets, vold og trakassering. Det viser at vi fortsatt har en lang vei å gå før alle kan føle seg trygge i Norge og være åpne om seg selv. Derfor er det fortsatt et behov, og jeg håper så mange som mulig vil markere Pride, sier hun.

– Hva betyr Pride for deg?

– Å elske er en menneskerett uansett nasjonalitet, religion eller kultur. Det er en rett som det er verdt å kjempe for, og en helt sentral kamp for liberale verden over. Pride for meg betyr mangfold og frihet. Jeg har så lenge jeg kan huske kjempet for seksuelle minoriteters rettigheter, så for meg har Pride en helt spesiell plass i livet mitt, sier hun.

Færre rettigheter

– Vi trenger Pride fordi vi fortsatt lever i et samfunn som tar for gitt at de fleste av oss er heterofile og at man kan vite noe om folk basert på hvilket kjønn de er, sier leder Ingvild Endestad i Foreningen FRI og fortsetter:

Ingvild Endestad, leder i Foreningen FRI.
Ingvild Endestad, leder i Foreningen FRI. Foto: FRI

– Vi trenger Pride fordi mange dessverre fortsatt opplever at det kan være vanskelig å leve åpent og fordi vi lever i en verden der det fortsatt er kriminelt å være LHBT veldig mange steder. I flesteparten av landene i verden har LHBT-personer færre rettigheter enn majoriteten av befolkningen.

– Hva betyr Pride for deg?

– Det betyr at det er et friminutt fra en verden som ikke alltid er like god til å ta vare på mangfoldet, og det betyr en mulighet til å få lov til å feire mangfoldet som faktisk er blant oss og stå sammen med de andre for de kampene vi fortsatt kjemper.

Har fått trusler

Thee-Yezen Al-Obaide er assisterende generalsekretær i Salam Norge, en organisasjon for skeive med muslimsk bakgrunn, mener det ikke er tvil om at det fortsatt er stort behov for Pride.

– Vi ser klart og tydelig en økning av hatkriminalitet og hatefulle ytringer rettet mot skeive og transpersoner. Det er ikke bare gjennom personlige erfaringer, nå har vi rapporter som viser dette også, sier han.

I fjor gikk Al-Obaide i Pride-paraden uten å dekke til ansiktet for første gang. Det endte med at han fikk alvorlige draps- og voldtektstrusler.

– Og nylig ble huset til et lesbisk par i Sandnes vandalisert. Veggene ble tagget med ord som «fitter». Dette skjer i takt med økende høyreekstremisme, sier han og fortsetter:

– Vi leser stadig om skeive og transpersoner som blir overfalt fordi de er den de er. Dette skjer dessverre i hele Vesten. Jeg nevnte det lesbiske paret, men de er langt fra alene.

– Hva betyr Pride for deg?

– Pride betyr mye for meg. Det betyr synlighet, motstand og solidaritet. Skeive og transpersoner med muslimsk bakgrunn i Norge har nettopp begynt sin frihetskamp. Når vi deltar viser vi at vi ikke lenger er alene og redde. Jeg er veldig stolt av skeive og transpersoner med muslimsk bakgrunn!

Se Thee Yezen fortelle mer om sine erfaringer da han besøkte God Morgen Norge i februar:

Et Forsvar for alle

I 1979 ble fulle rettigheter innført for homofile i Forsvaret, men først i 2014 fikk uniformerte soldater tillatelse til å gå i Oslo Pride, skriver Forsvarets Forum. En av pådriverne for Forsvarets deltakelse i Pride er major Svein Erik Vangen.

– Selv i 2019 blir man litt overrasket over holdninger blant enkelte folk. Vi blir utfordret på hvorfor man skal ha Pride og mitt enkle svar på det er at heterofile aldri har vært diagnostisert og heterofili har aldri vært forbudt ved lov. Det er kortversjonen, sier han.

Major Svein Erik Vangen har vært en pådriver for å få Forsvaret med på Pride. Bildet er tatt under Pride-paraden i 2015.
Major Svein Erik Vangen har vært en pådriver for å få Forsvaret med på Pride. Bildet er tatt under Pride-paraden i 2015. Foto: Sondre Lindhagen/Forsvaret

Vangen, som ble født da det fortsatt var straffbart å være homofil, sier han har opplevd stor utvikling når det gjelder åpenhet, forståelse og aksept. Samtidig mener han at det fortsatt er grunn til å markere Pride.

– Det som senest provoserte meg var det lesbiske paret som opplevde et innbrudd som åpenbart var motivert ut fra seksuell legning. Jeg var litt usikker på om jeg skulle gå i paraden for Forsvaret i år fordi jeg har gått i så mange år og har dratt i gang mange ting, som stand i Pride Park, men da jeg leste den saken ble jeg veldig sikker på at jeg må være med og gå i år igjen, sier han og fortsetter:

– Det er fortsatt behov for det når du har mennesker som har sånne holdninger og gjør sånne ting mot uskyldige familier med små barn, det gjør meg fryktelig forbannet og provosert.

Til tross for at man nå er langt mer åpen om homofili enn da Svein Erik Vangen vokste opp, mener han at det fortsatt er mye stigmatisering rundt LHBT-personer.

– «Homo» er fortsatt et skjellsord i skolegården. Det er ikke sånn som mange tror, at det bare er å komme ut av skapet for alle og en hver. Kanskje er det spesielt utfordrende om man ikke bor i en større by. Jeg har snakket med mange folk fra mindre steder hvor det fortsatt er ganske gammeldagse holdninger, også spesielt blant de yngre. Det er skremmende, sier han.

Vil være rollemodell

Selv kom majoren ut som homofil før Pride begynte å bli en stor ting her til lands.

– Men Pride har betydd veldig mye i forhold til at jeg har ønsket å bidra for at den oppvoksende generasjonen skal slippe å gå gjennom den lange og tunge prosessen som jeg selv gikk gjennom: Å først akseptere meg selv, søke aksept hos de rundt meg og etter hvert bli åpen på jobb og i samfunnet uten frykt for at folk vil vende seg mot meg, snu ryggen til eller få et helt annet syn på meg som person, sier han.

Nå ønsker han å være en rollemodell og å synliggjøre at LHBT-personer er over alt i samfunnet – også i Forsvaret.

– Vi startet i det små i Forsvaret, vi var en håndfull mennesker i paraden, så fikk vi inn en stand i Pride Park i Spikersuppa. Nå er det fjerde året vi har det, og soldater står på venteliste for å stå på stand. I fjor var det over hundre som gikk i paraden og i år blir det sikkert enda flere. Det handler om at Forsvaret er et sted med mangfold som har plass til alle, ikke bare når det gjelder seksuell legning, men i et større perspektiv som kjønn og religion. Det er ingenting som er til hinder for å være i Forsvaret.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook