Kommentar

Oslo 20180904.Jubel etter kampen! Norge med en sterk 2-1 seier over Nederland i fotball VM-kvalifiseringskamp på Intility Arena tirsdag.Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
DEVENTER, NEDERLAND 20170724.EM fotball kvinner 2017.Trener Martin Sjögren (midten) etter tapet i kampen Norge - Danmark (0-1) på stadion i Deventer, mandag kveld.Foto: Berit Roald / NTB scanpix
OPPTUR OG NEDTUR: Kvalik-seieren mot Nederland i september er den største oppturen i norsk landslagsfotball de siste årene. Det forrige møtet med mesterskap var imidlertid tre strake tap i gruppespillet i EM for to år siden. Foto: Scanpix/montasje

Derfor kan VM-drømmen oppnås – og derfor kan den knuses

Ni måneders ventetid er over. Nå vil vi ha svar på hva dette laget egentlig står for!

I dag er det VM, folkens!

Det er nå over ni måneder siden Norge kvalifiserte seg til VM. 4. september 2018, da Norge slo Nederland i en jevn kamp mot Nederland der kun seier var godt nok, begynner å bli ganske lenge siden. Nå skal det endelig smelle igjen.

Siden den dagen har Norge kun forberedt seg mot VM, og det er en optimistisk gjeng vi møter her i Reims. Målsettingen er klar. Det er medalje, et resultat som også vil gi Norge plass i OL 2020.

Men en ting er at det er lenge siden september. Det er betydelig lengre siden Norge kom langt i et VM. I 2015 ble vi utslått i åttedelsfinalen mot England og 2011-VM var det første mesterskapet Norge ikke engang gikk videre i fra gruppespillet. Vi må altså tilbake til 2007 (4. plass i VM i Kina) siden sist vi egentlig var gode i VM.

Så hvorfor denne store troen på at dette laget skal kunne ta medalje?

Etter kvalifiseringen har Norge spilt ni landskamper med seire mot Sør-Afrika, Skottland, Kina, Danmark og Polen. Vi har scoret 20 mål på disse kampene, men sju av disse kom mot Sør-Afrika.

Vi har også sluppet inn 13 mål, og fem kamper vunnet betyr også fire kamper tapt. Tapene er mot Sverige, Japan, Canada og New Zealand.

Nå venter Nigeria. I den viktigste norske fotballkampen på to år. Nå gjelder det. Skal det bli medalje, kan vi etter alle solemerker ikke tape mot Nigeria.

Men er det i det hele tatt noen som helst sjanse for at et lag som tapte alt i EM for to år siden nå skal kunne kjempe med verdens beste nasjoner om medalje i VM?

Her er fem grunner til at målet kan nås:

  • Kontinuitet: Jeg har tidligere uttalt meg kritisk til Martin Sjögrens plan, men faktum er at jentene har fått to år mer under hans ledelse og spillestil. Hvis de nå behersker den og får vist det på banen, kan alt skje. Norge scorer mål og skaper sjanser, og vi ser at det er et tydelig mønster i angrepsspillet.
  • «Caro»: Caroline Graham Hansen. En av verdens beste individuelle spillere. Hun er i sitt livs form og kan dominere i VM om Norge får flyt. Hun er en nytelse å se på om dagen.
  • Revansjelyst: Flere av de mest sentrale spillerne, og potensielt åtte av 11 i startellveren mot Nigeria lørdag (Hjelmseth, Mjelde, Thorisdottir, Moe, Minde, Reiten, Caro og Utland) var også med i Nederland 2017 der de røk ut i gruppespillet uten å ha scoret ett eneste mål. Revansjelysten bør være stor.
  • Tro kan flytte fjell. Denne gjengen har virkelig troen på det de har jobbet med, til og med så mye at nesten JEG er blitt overbevist på denne ukens treninger. Med en positiv start kan tro gi såpass mye selvtillit at en spiller på et høyere nivå. Se bare på EM sist der Nederland og Danmark spilte finale og Østerrike semifinale.
  • Isabell Herlovsen: Målscorer og lagspilleren vi trenger. Jobben Isabell gjør i det defensive er alfa og omega for presset til Norge. I tillegg er hun en spiller som scorer de viktige målene, senest det første målet mot Nederland i den avgjørende kampen som sendte oss til VM i høst.

Men her er også fem grunner til at målet kan virke helt urealistisk:

  • Mål imot: Vi slipper inn for enkle mål. Med flere omskolerte offensive spillere i bakre firer er jeg usikker på hvordan vi fremstår når vi blir presset av motstander. I EM var boks-spillet rett og slett for dårlig og spørsmålet er om det er blitt bedre. Grunnet dårlig motstand inn mot VM er ikke dette satt nok på prøve. De to målene Sør-Afrika fikk har ikke gjort meg mer sikker.
  • Offensiv plan: Vi skal ha høye backer og innoverkanter. Det er backer som har ansvar for bredden i spillet. Skal vi få til dette må vi ha ballen lenge nok på motstanders banehalvdel. Og utfordringen med at backer ikke kommer høyt nok og at bredden blir borte så vi tydelig i EM. Har vi da en alternativ plan om dette skjer igjen? Guro Reiten får ikke brukt sine kvaliteter i like stor grad som venstrekant sammenlignet med sin vante 10er-rolle i LSK.
  • Defensiv plan: Klarer vi å hindre at den norske midtbanen blir løpende for mye imellom? Velger vi spillere som Caro og Reiten på midten, hvilket alt tilsier at vi gjør, er spørsmålet om disse har krefter igjen til det offensive. Jeg har selv spilt kant for Norge, og jeg kan skrive under på at det er ikke en luksusjobb. Du skal til tider både være en ekstra back og ha ansvar for at det skjer noe offensivt. Planen både i lavt og høyt press må være klokkeklar. Det er også usikkerhet rundt hvorvidt Thorisdottir tåler flere 90-minuttere og hva som er plan B dersom det må gjøres endringer der.
  • Matching: Vi har ikke fått god nok motstand inn mot mesterskapet. Vi burde ha spilt flere kamper mot lag høyere enn oss på FIFA-rankingen. Sør-Afrika ga oss dessverre ingen stor test i generalprøven. Jeg har selv opplevd det nivået som slår til idet mesterskapet begynner, og jeg er usikker på om vi er der fra start.
  • Caro: Det ble null målpoeng i EM. Caro kan leke med alle forsvar hun møter, men sluttproduktet har uteblitt i mesterskapssammenheng og i viktige kamper. Er hun blitt en garantist for målpoeng i de viktige kampene? Caro må sette sjansene og være presis i pasningen etter driblingene, for ellers hjelper det lite å leke med forsvaret.

Slik er i hvert fall mine vurderinger før åpningskampen. Vinner vi den, er vi godt på vei. Tre lag går videre i fra gruppespillet, der Frankrike er store favoritter i vår gruppe. De har hjemmebane, og deres 4-0-seier mot Sør-Korea fredag kan være starten på et stort mesterskap for dem.

Blir vi nummer to, møter vi nummer to i gruppe C (Australia, Brasil, Jamaica, Italia). Hvis vi blir nummer tre, og blir en av de fire beste treerne, møter vi nr en i gruppe C eller B. (Avhengig av hvilke treere som går videre). Veien videre avgjøres av hvilken motstander man får og på hvilken side av «treet» man havner.

En ting er sikkert og det er at dette laget har et meget godt samhold og har fått erfaring på motgang.

La oss bare komme i gang nå.

Så slipper jeg å spekulere mer!

Lik på Facebook