Gjeldsveksten blant husholdningene har i flere år vært høyere enn inntektsveksten. Det har ført til at gjeldsbelastningen, målt ved forholdet mellom gjeld og disponibel inntekt, er høyere enn noen gang.

Mange husholdninger har høy gjeldsbelastning og små finansielle buffere.

– En stor andel av husholdningene er sårbare for inntektsbortfall og renteøkning. Den høye gjeldsbelastningen innebærer at selv en moderat renteoppgang vil føre til betydelig høyere rentebelastning, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Baltzersen la tirsdag frem Finanstilsynets rapport «Finansielt utsyn – juni 2019».

Sårbare husholdninger

Den strenge boliglånsforskriften har bidratt til strammere utlånspraksis. Rapporten fastslår at veksten i husholdningenes samlede gjeld likevel har holdt seg høy.

Veksten i nordmenns forbrukslån har avtatt litt, men fortsatt er årsveksten høy. Både mislighold og tap øker.

Finanstilsynet har tro på at det nye gjeldsregisteret vil gi bedre informasjon om kundens samlede forbruksgjeld og dermed styrke grunnlaget for bankenes kredittvurderinger.

– Det er en risiko for at sårbare husholdninger tar opp forbrukslån med høy rente som de senere ikke vil være i stand til å betjene. Dette kan føre til utlånstap og tap av omdømme for bankene og stor personlig belastning for den enkelte låntaker, sier Baltzersen.

RAPPORT: Direktør i Finanstilsynet Morten Baltzersen legger frem rapporten «Finansielt utsyn – juni 2019».Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
RAPPORT: Direktør i Finanstilsynet Morten Baltzersen legger frem rapporten «Finansielt utsyn – juni 2019». Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Ubalanser bygger seg opp

Boligprisene i Norge har vokst mye over lang tid og er nå på om lag samme høye nivå som før prisfallet i 2017.

Den siste tiden har veksten i boligprisene vært moderat, mens de regionale forskjellene i prisutviklingen har avtatt. Prisstigningen på næringseiendommer har også vært høy i mange år, særlig i Oslo-regionen.

– Høy prisvekst over lang tid har bidratt til å øke fallhøyden i eiendomsmarkedene. Når panteverdiene øker, gir det rom for å ta opp mer lån, som igjen vil presse prisene oppover. Høy pris- og gjeldsvekst over tid kan føre til at ubalanser bygger seg opp og øke risikoen for tap i banker og livsforsikringsforetak, sier Baltzersen.

Banker kan rammes hardt

Som følge av lave tap og god lønnsomhet, har norske banker i stor grad økt kapitalen ved å holde tilbake overskudd. Norske banker er bedre rustet enn før til å yte kreditt ved et økonomisk tilbakeslag og økte tap.

Mange norske banker, særlig de største, er i betydelig grad finansiert i norske og utenlandske penge- og kapitalmarkeder. Dette gjør bankene sårbare for markedsuro.

De siste årene har bankenes utlån med pant i bolig økt betydelig både absolutt og som andel av samlede utlån. Utviklingen i boligprisene har stor betydning både for bankenes kreditt- og likviditetsrisiko.

Finanstilsynets stresstest for 2019 viser at mange banker kan bli hardt rammet ved et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi. Sannsynligheten for at scenarioet skal inntreffe er lav, men det er ikke urealistisk.

– Finanstilsynets stresstest viser at flere banker ikke vil tilfredsstille kravene til kapitaldekning ved utgangen av perioden. Beregningene understreker behovet for å opprettholde kapitaldekningen i bankene, sier Baltzersen.