Flere norske barn i skrekkleir i Syria

PRIMITIVT: Forholdene i leiren er svært primitive.
PRIMITIVT: Forholdene i leiren er svært primitive. Foto: Røde Kors
AL HOL, SYRIA (TV 2): Forholdene i leiren som huser titusener av IS-koner og barna deres er alarmerende. Nå åpner et norsk feltsykehus i leiren.

Det er så varmt at luften dirrer. En virvelvind slenger sand, skitt og søppel opp i luften. Et telt vaier faretruende i vindkastene.

Nede i støvet trasker niqab-kledde kvinner rundt, med barna hengende rundt seg. Vi er langt ute i ødemarken nordøst i Syria, i den etterhvert svært så beryktede Al Hol-leiren.

Det var aldri meningen at det skulle være så mange her. Leiren var tenkt for kun 10.000 flyktninger.

Nå sitter det langt over 70.000 mennesker her, de aller fleste familier av IS-krigere. Hele 94 prosent er kvinner og barn.

For noen år siden lå hele dette området under IS sitt terrorvelde. Men terrorhæren ble jaget fra skanse til skanse, helt til siste rest av det såkalte kalifatet falt i mars. De overlevende mennene ble fengslet, mens konene og barna deres ble fraktet til tre ulike leire.

Primitivt

Forholdene i Al Hol-leiren er svært primitive. Helsefarlig primitive.

– Her er mangel på helt livsnødvendige ting, som helsehjelp, men også nok mat og nok vann. Sanitærforholdene er også under enhver standard, sier generalsekretær i Norges Røde Kors, Bernt G. Apeland, som er på plass i Al Hol.

Mange av barna i leiren er syke, særlig diaré er utbredt på grunn av de elendige hygieniske forholdene. Dette kommer på toppen av skader og traumer som mange har fått under tiden i IS-områdene.

Hjelpeorganisasjoner trapper opp arbeidet. Så langt har det kun vært mobile helseklinikker tilgjengelig med svært begrenset kapasitet, men i dag åpner Røde Kors et feltsykehus, finansiert av Norge.

– Dette sykehuset kommer til å bli helt avgjørende for mange, sier Apeland.

– Alarmerende

Han har blitt vist rundt i leiren. Det har gjort inntrykk.

– Det er slående hvor mange barn det er her, hele to tredjedeler er barn. Samtidig er forholdene i leiren veldig dårlige. Ernæringssituasjonen er alarmerende. I tillegg er det mange som sliter med brannskader og krigsskader. Dette er mennesker som ikke har fått helsehjelp på mange måneder, og vi vet at flere har dødd i leiren på grunn av manglende helsehjelp. Derfor er vi veldig glade for at dette sykehuset nå er på plass, sier Apeland.

INNTRYKK: Forholdene i leiren gjorde sterke inntrykk på generalsekretær i Røde Kors, Bernt G. Apeland. Foto: Halkawt Mustafa / TV 2
INNTRYKK: Forholdene i leiren gjorde sterke inntrykk på generalsekretær i Røde Kors, Bernt G. Apeland. Foto: Halkawt Mustafa / TV 2

Men ifølge Leger uten grenser er det enkelte organisasjoner som vegrer seg for å hjelpe disse familiene. Det bekymrer hjelpeorganisasjonen, som ber innstendig om mer hjelp til leiren.

Nå er det også stor bekymring for at sommervarmen som kommer vil gjøre situasjonen enda verre. Allerede er det nærmere 40 varmegrader.

Væpnede vakter

Aller verst er forholdene i det avstengte området der de utenlandske kvinnene og barna deres holdes. Det er snakk om rundt 11.000 mennesker, hele 7.000 av dem er barn, ifølge Leger uten grenser.

Sikkerheten er høyere i dette området enn i resten av leiren. Når kvinnene skal ut av området for å hente rasjoner, søke medisinsk hjelp eller handle på markedet, blir de fulgt av væpnede vakter.

Hjelpeorganisasjonene har også begrenset tilgang til dette området. Dette forverrer helsesituasjonen, og fører blant annet til at mange blivende mødre må føde i teltene, ifølge Leger uten grenser.

Her inne befinner det seg flere norske kvinner og barn. Trolig er det snakk om minst 11 barn med norsk tilknytning. De kurdiske selvstyremyndighetene, som kontrollerer leirene, ønsker for øvrig ikke å bekrefte tallene.

Norske søsken

Fem norske søsken på mellom 1 og 7 år er i leiren uten foreldre, ifølge Aftenposten. Moren, en etnisk norsk konvertitt, forsvant i IS sin siste skanse Baghouz i mars. Faren er død. De tre eldste barna er født i Norge.

Aisha Shezadi (27), født og oppvokst i Norge. Reiste fra Bærum til Syria i 2014. Har en sønn på to eller tre år. I et intervju med TV 2 i fjor sa hun at hun ønsket å komme tilbake for sønnens skyld, men at hun fremdeles ønsker å leve i et kalifat i fremtiden.

Norsk-pakistansk kvinne (28). Reiste til Syria rundt 2012. Har to barn på 2 og 4 år, og sier at det eldste barnet har en lungesykdom som krever behandling. Hun kom ut fra Baghouz i mars, og gav da dette intervjuet til TV 2:

En norsk-russisk kvinne med tre barn, alle født i Norge. Det er uklart om kvinnen fremdeles har oppholdstillatelse i Norge, ifølge NRK.

Trønderkvinne (32). Konvertitt, internasjonalt etterlyst, mistenkt for å ha sluttet seg til en terrorgruppe og for å bidratt til å rekruttere andre. Ingen barn.

Skrekkregimet

Tusenvis av mennesker ble drept under skrekkregimet til IS. Terroristene massakrerte, henrettet, lemlestet og voldtok uskyldige sivile. En del av kvinnene i Al Hol støtter fremdeles den ekstreme ideologien til IS.

Det er usikkert hvor mange, men de mest fanatiske er de mest høylytte. De ansvarlige for leiren er bekymret for sikkerheten - det kommer stadig rapporter om at fanatikerne går til angrep på kvinnene som har tatt avstand fra IS eller som ikke følger IS sine ekstreme regler for bekledning og oppførsel.

– De kaster steiner på meg og kaller meg vantro. Vi er ikke kvitt IS, de har bare blitt flyttet hit, sier syriske Rawan Aboud (18), som ble tvangsgiftet til en mann da hun var 12 år. Hun sier mannen tvang henne med til det såkalte kalifatet.

– Fanatikerne her i leiren sier de skal bygge en ny islamsk stat her, sier Aboud til Reuters.

– Umulig å være barn

Leiren blir driftet av de USA-støttede kurdisk-arabiske styrkene kalt SDF, Syrian Democratic Forces, ledet an av den kurdiske militsen YPG.

De kurdiske selvstyremyndighetene her i Rojava i Nord-Syria har gjort det klart at de ikke makter å ta hånd om alle IS-familiene alene, og har bedt alle land om å ta tilbake sine borgere. De får støtte fra Unicef, Røde Kors og andre hjelpeorganisasjoner.

– Barn må få være barn, men det er helt umulig i denne leiren. Derfor må de få komme hjem der de kan leke og gå på skole i trygghet, slik som andre barn. Det bør skje så fort som mulig for jo lenger det går, til verre blir situasjonen, sier Apeland fra Al Hol-leiren.

Men regjeringen har ikke klart å bli enig om en løsning. Så langt har statsminister Erna Solberg sagt at norske myndigheter vil prioritere å hente ut foreldreløse barn, samt barn som mødrene eventuelt ønsker å sende alene til Norge mens de selv må bli igjen i Syria.

FrP har gjort det klart at de ikke vil løfte en finger for å hjelpe kvinnene hjem.

– Norge bør aldri gi hjelp og bistand til mennesker som bevisst og med overlegg har tilsluttet seg terrororganisasjoner, sier stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde i en kommentar til TV 2.

– Mener du at vi heller ikke bør hente barna hjem?

– Vi kan ta i mot barn som har større tilknytning til Norge enn noe annet land. Disse må selvsagt være dokumentert foreldreløse. Man må også kunne vurdere å ta i mot små barn dersom moren er villig til å gi barnet fra seg. Men det forutsetter at moren fraskriver seg morskapet. Barn som eventuelt hentes til Norge bør ikke plasseres hos slektninger av moren, men adopteres bort. Det et mange barnløse par som ønsker å adoptere barn i Norge, sier Tybring-Gjedde.

Men Røde Kors er uenig, og sier de er beredt til å bistå med å hente både kvinner og barn hjem.

– Vi har allerede bistått med å formidle kontakt mellom familier her i leiren og hjemme i Norge, og vi er også beredt til å bistå ytterligere med det vi blir bedt om.

– Og hva har dere blitt bedt om?

– Vi har ikke blitt bedt om mer så langt, men vi er klare til å stille opp så godt vi kan dersom det er noe familiene ønsker, og hvis det er noe myndighetene i Norge, Syria og her i de kurdiske områdene stiller seg positive til, sier Apeland, og gjentar at Røde Kors kan stå for selve uttransporteringen dersom det er ønskelig.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook