Cecilie (29) ble lam etter bilulykke: – Sexlivet mitt har aldri vært bedre

For ti år ble Cecilie Bjørndal (29) lam etter en dramatisk bilulykke. Nå forteller hun åpenhjertig om sexlivet med en funksjonsnedsettelse.

8. januar 2009 var 19 år gamle Cecilie Bjørndal på kjøretur med moren sin. Cecilie skulle besøke en venninne, og hadde overtalt moren til å kjøre seg. Etter ti minutter stoppet de ved det kryss, da de skulle ta av veien.

– Så kom det en lastebil bak. Sjåføren holdt på med telefonen sin, så han så oss ikke. Han kjørte i 70 kilometer i timen og trykket aldri på bremsen, sier hun til TV 2.

Cecilie ble hardt skadet og havnet i koma i én måned. Da hun våknet opp fikk hun sjokkbeskjeden; hun hadde blitt lam fra midjen og ned.

– Legen sa at jeg hadde blitt lam, men roet meg med at jeg var så ung og frisk at mulighetene var der kanskje for at jeg kunne komme meg på beina igjen med tiden. På opptreningen på Haukeland universitetssykehus kom kontrabeskjeden om at jeg kom til å bli sittende for resten av livet. Da ble jeg sint, forteller 29-åringen.

Ny hverdag

Etter ulykken bodde hun i åtte måneder på sykehus. Som følger av krasjet har hun 60 prosent lungekapasitet og sover med pustemaskin. Hun har også metall i store deler av kroppen, og sliter med mye smerter.

ULYKKEN: Slik så bilen til moren og Cecilie ut etter ulykken 8. januar 2009. TV 2 var også til stede den gangen. Foto: Arkivbilde, TV 2
ULYKKEN: Slik så bilen til moren og Cecilie ut etter ulykken 8. januar 2009. TV 2 var også til stede den gangen. Foto: Arkivbilde, TV 2

Likevel gikk overgangen til den nye hverdagen overraskende bra, ifølge henne selv.

– Det var hardt selvfølgelig. Jeg var 19 år gammel og var ikke forberedt på at noe sånt skulle skje, men det gikk ganske greit.

Men det var særlig én tanke som plaget henne da hun fikk beskjeden. Hun var bekymret for hvordan lammelsen skulle påvirke sexlivet hennes.

– Når man er skadet, og får påført en lammelse, er dette det første veldig mange tenker på. Det er en stor del av et forhold, av egen seksualitet og man er selvfølgelig kjempebekymret for at det ikke skal gå bra, sier hun.

Svært mange mennesker som har en ryggmargsskade, sliter med blære- og tarmproblemer. Også Cecilie slet med dette i syv år, og sluttet nærmest å spise i frykt for en lekkasje. For tre år siden fikk hun stomi for urin og avføring.

I KOMA: I én måned etter ulykken lå Cecilie Bjørndal i koma. Da hun våknet opp igjen var hun lam. Foto: Privat
I KOMA: I én måned etter ulykken lå Cecilie Bjørndal i koma. Da hun våknet opp igjen var hun lam. Foto: Privat

– Det forandret alt. Angsten for en lekkasje under sex gjorde at jeg ikke klarte å slappe av. Mange opplever dette, og det setter nok en stopper for folk, påpeker hun.

– Jomfru på nytt

29-åringen har ingen bevegelse fra midjen og ned, og har liten følelse i underlivet. Hun beskriver første gang hun skulle ha sex igjen som rart og annerledes.

– Det tok ett år før jeg gjorde noe som helst, og det var kjempeskummelt. Først tenkte jeg «å ja, er det sånn det skal være», men ting har heldigvis blitt bedre. Det er litt som å bli jomfru på nytt. Man må begynne en plass og man kommer ikke noe sted uten å prøve seg frem, både med partneren og alene. Man har blitt nødt til å bli kjent med kroppen på nytt igjen.

Og heldigvis har det blitt mye bedre. Cecilie påstår at hun nå har et bedre sexliv enn de fleste, og forteller at det eneste som skiller henne fra resten, er at hun ikke kan gjøre alle stillinger i senga.

– Jeg kan ikke hive meg rundt like fort som andre, så det er en begrensning, men jeg vil si at sexlivet mitt har aldri vært bedre. Jeg er nødt til å utfordre meg selv sammen med partneren, jeg må prøve ut nye ting og jeg må utforske. Jeg savner å ha en kropp som jeg kan styre som jeg vil, men samtidig er det mye mer intimt nå.

Forsterkede soner

Erfaringskonsulent og sexolog ved Sunnaas sykehus, Yvonne Dolonen, jobber daglig med mennesker i samme situasjon som Cecilie. Hun forteller at deres pasienter takler denne overgangen svært forskjellig.

– Noen synes det er veldig vanskelig å prate om det, og flere ønsker heller ikke å utforske dette området på lenge. Andre får det til å fungere kjempebra, og har «one night stands» og synes livet er herlig, sier hun til TV 2.

OPPTRENING: Cecilie har brukt uendelig mange timer på opptrening etter ulykken. Foto: Privat
OPPTRENING: Cecilie har brukt uendelig mange timer på opptrening etter ulykken. Foto: Privat

Dolonen forteller at mange oppdager nye erogene soner etter en ulykke eller sykdom. Når man er lam, forsterkes også gjerne følelsene og sansene i delene av kroppen som ikke er lammet.

– De fleste er veldig fokusert på selve kjønnet, og da er det veldig morsomt når de begynner å ta i bruk hele kroppen.

Etter ulykken innså også Cecilie at sex ikke bare handler om penetrering. Hun fikk nå øynene opp for hvor mektig hodet og tankene hennes er, og hvor mye det påvirker sexlivet. Også kjemi og lyst påvirker opplevelsen, ifølge henne selv.

– Jo mer lyst jeg har, jo mer kjenner jeg. Derfor har sex blitt en måte å ta tilbake litt av kroppen min på, sier hun og legger til:

– Hvis jeg ser noen ta meg på låret, tenker jeg ikke over at jeg ikke kjenner det. Da kan hodet mitt lage en følelse, og sånn er det med sex også. Jo mer jeg ser, jo bedre er det.

– Spør oss!

Ifølge Cecilie har rullestolen aldri vært et hinder i å møte en potensiell partner, og forteller at hun nærmest har fått mer oppmerksomhet fra det motsatte kjønn etter at hun havnet i en rullestol.

Likevel er det et spørsmål som går igjen som hun irriterer seg over.

– Det er mange som tror at sexlivet mitt er ikke-eksisterende, og det er ofte noe av det første de spør om. Det er fryktelig trist at så mange tenker det, og det er det jeg har lyst til å motbevise.

Hun tror at disse spørsmålene kommer av uvitenhet, og oppfordrer folk til å spørre om det de lurer på. Derfor er hennes største drøm nå å bli sexolog.

– Slike tanker og spørsmål er med på å stakkarsliggjøre oss. Vi er som absolutt alle andre mennesker, bortsett fra at vi sitter i en stol, som forøvrig er verdens beste hjelpemiddel. Ja, vi har litt utfordringer, men vi vil ikke bli satt i bås av den grunn, sier hun og fortsetter:

– Seksualitet og kropp blir fort et tabu. Men akkurat når det gjelder det her, så vil jeg heller at vi skal snakke det ihjel enn å tie det ihjel. Man kommer ingen vei av det, og det er mange av oss, så dette er viktig!

Lite oppfølging

TV 2 har tidligere omtalt 23 år gamle Nikolai Raabye Haugen som etterspør bedre kommunikasjon med helsevesenet når det gjelder seksualiteten til funskjonshemmede.

Da Cecilie ble lam fikk hun én samtale om hennes fremtidige sexliv. Det synes hun er for dårlig.

– Jeg har måttet finne ut av alt selv, og det synes jeg er for dårlig. Dette er fryktelig vanskelige ting å spørre om selv, så dette bør det være fokus på fra starten av, sier hun og fortsetter:

FOREDRAGSHOLDER: De årene har Cecilie reist rundt i Norge og holdt foredrag om trafikksikkerhet. Foto: Privat
FOREDRAGSHOLDER: De årene har Cecilie reist rundt i Norge og holdt foredrag om trafikksikkerhet. Foto: Privat

– Kroppen er det mest personlige man har. Derfor er det skummelt. For å hjelpe en person videre, må helsepersonell tørre å åpne opp for en samtale om det.

Og dersom vedkommende ikke ønsker å snakke om det første gangen, oppfordrer hun helsepersonell til å spørre en gang ved en senere anledning.

– Det er ikke sikkert personen er klar for det ennå. Jeg vet ikke helt om jeg var det første gangen, men det tok ikke lang tid før jeg ville vite alt.

Det sier Dolonen seg enig i.

– SKAL VÆRE ET TEMA: Sexolog og erfaringskonsulent ved Sunnaas sykehus, Yvonne Dolonen, forteller at seksualitet skal være et tema tidlig etter en ulykke. Foto: Privat
– SKAL VÆRE ET TEMA: Sexolog og erfaringskonsulent ved Sunnaas sykehus, Yvonne Dolonen, forteller at seksualitet skal være et tema tidlig etter en ulykke. Foto: Privat

– Enkelte vil ikke prate med meg i starten. Men så møter man kanskje den ene personen som gjør at man vil vite alt. Det er viktig at noen har hovedansvaret for det på rehabiliteringen. Fastleger må også være oppmerksom på å spørre om deres seksualitet, for dette er like viktig som alt annet. Det går på hvordan personen har det, og ikke om man får en ereksjon eller ikke, sier hun.

Tilbyr sexcafé

Ifølge Dolonen skal seksualitet være et tema tidlig etter en ulykke eller en sykdomsprosess. Hun forteller at det avhenger noe av hvor dypt vedkommende er preget av skaden.

– Primærpasienter får tilbud om kurs om seksualitet etter skade. De får også tilbud om å snakke med en sexolog dersom de ønsker det, forteller hun på vegne av Sunnaas sykehus.

I ti måneder har sexologen selv arrangert en sexcafé for pårørende og pasienter ved sykehuset. Der får hun spørsmål fra unge og gamle, erfarne og uerfarne, gifte og single.

Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke (H) uttaler til TV 2 at helsepersonell skal ta opp spørsmål om seksualitet når det er relevant.

– Vi er opptatt av at seksualitet er en viktig del av livet, og god seksuell helse bidrar til livskvalitet og mestring. Dette gjelder også personer med funksjonshemminger. Regjeringen har laget en strategi for seksuell helse «Snakk om det!» som gir grunnlag for en helhetlig innsats for å styrke den seksuelle helsen for alle grupper i befolkningen, sier hun og legger til:

– I arbeidet med Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse har vi også fått mange tilbakemeldinger om betydningen av seksuell helse, også for personer med funksjonsnedsettelser. Det viser hvor viktig det er at helsetjenesten på eget initiativ tar opp problemstillingen når det er relevant.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook