Det er ikke sunt å være så sint. Bokstavelig talt: Det er ikke bra for helsen din.

Sinneanfall kan øke faren for hjerteinfarkt eller slag. Å være sint kan gjøre angst og depresjon verre. Det kan gi deg hodepine, søvnproblemer og fordøyelsesproblemer.

Mens moderat sinne kan være konstruktivt og hjelpe deg til å gjøre forandringer, er ukontrollert sinne destruktivt.

Sånn er det også for demokratiet.

Ane Mari Braut Nese (H) har ikke gjort noe annet enn å bidra for lokaldemokratiet som ordfører i en mellomstor kommune på Jæren.

Og hun er for bompenger.

Mange burde bli skremt av talen som Klepp-ordføreren holdt på mandag. Hun fortalte kommunestyret om vold, trusler og hærverk.

Fordi hun er for bompenger.

«Sønnen min ble slengt i veggen og tatt kvelertak på for å få mor til å snu i bompengesaken», fortalte hun gråtkvalt.

Min første reaksjon var at jeg ikke trodde på det. At hun overdrev. Så tenkte jeg meg om, og jeg innså at ikke bare er det sant; det er ikke engang overraskende.

Kombinasjonen av bil og kommentarfelt har aldri ført til noe godt. Det sinnet som Nese nå har kjent på, har vært synlig på nettet i mange år. For noen er det bare et normalt politisk engasjement.

For andre har det blitt en hobby å hetse politikere på nett.

Folk flest er ikke truende eller voldelige. Kun noen få enkeltpersoner gjør bikker over til det punktet der de gjør noe ulovlig eller alvorlig. Mange er sinte.

Det er dette økosystemet av sinne som er farlig.

Akkurat som når man sitter og jazzer med gutta, blir det en negativ spiral. Handler samtalen om noe som alle irriterer seg over, vil aggresjonen bare stige. Ingen vil være personen som til slutt sier «Ok, men dårlig var ikke avslutningen på Game of Thrones».

Sånn er det i kommentarfelt og sosiale medier hele tiden. Folk retter sinnet sitt mot navngitte personer. Det kan være mot statsministeren, men også mot en helt normal person eller en engasjert lokalpolitiker.

Hetsen kommer gjerne på grunn av noe så smått som bompenger.

Økte bompenger er et innhugg i privatøkonomien. Jeg forstår det. Men jeg tror at politikere fint kunne økt inntektsskatten tilsvarende uten at det ville blitt i nærheten av det samme bråket.

Biler har en eller annen spesiell effekt på folk.

Se denne Langbein-tegnefilmen fra 1950 for en god illustrasjon på hvordan normalt sindige mennesker klikker når de setter seg i en bil. (Seriøst, se den. Den er morsom og veldig presis.)

Politikk er alvorlige saker, og det er også bompenger og bilpolitikk. Det er bra med engasjement.

Det går likevel en grense. Den går der hvor hele den offentlige debatten blir for ubehagelig å delta i, der politikere føler seg truet, der folk skriver ting som de ikke ville sagt høyt.

Nå er det noen som bør roe seg kraftig ned. Om ikke av hensyn til lokalpolitikere eller demokratiet, så av hensyn til familien og egen helse.