Fire ting du bør vite om EU-valget

Helgens valg til EU-parlamentet angår også oss som ikke er med i EU.

HØY VALGDELTAKELSE: Valgdeltakelsen øker for første gang i EUs historie og endte på 50,5 prosent. Denne velgeren i Aten tok også med seg hunden da han skulle avgi sin stemme. REUTERS/Costas Baltas
HØY VALGDELTAKELSE: Valgdeltakelsen øker for første gang i EUs historie og endte på 50,5 prosent. Denne velgeren i Aten tok også med seg hunden da han skulle avgi sin stemme. REUTERS/Costas Baltas

Norge er gjennom EØS-avtalen nært knyttet til EU. Norge tar inn en stor del av regelverket som vedtas i EU-parlamentet hver eneste dag.

Simon Torp, jurist og ekspert på EU-rett ved Universitetet i Oslo, nevner klimapolitikken som ett eksempel.

– Klimapolitikken som Norge fører, er i stor grad basert på EUs politikk. I tillegg er enkeltting som forbudet mot engangsplast noe som kommer til å gjennomføres i Norge. Et annet eksempel er at du kan surfe fritt når du er på reise i utlandet. Det er ting som disse delegatene har bestemt, sier Torp.

Les også: Dette må du vite om EU-valget

Her er fire trender fra helgens valg til EU-parlamentet:

  • De tradisjonelle partiene gjør et dårlig valg.
  • De liberale og de grønne gjør det godt i hele Europa.
  • Partiene på ytre høyre går fram.
  • I Storbritannia gjør brexit-partiet det svært godt.

Sosialdemokratisk nedtur

Førstelektor i engelsk ved Universitetet i Agder, Jan Erik Mustad, oppsummerer valget på følgende måte mandag morgen:

– Hovedtrenden er at de liberale og de grønne har gjort gode valg. De nasjonalistiske og populistiske partiene har gjort gode valg, mens de tradisjonelle partiene har gjort det dårlig, spesielt sosialdemokratene. I Tyskland er SPD utradert av De grønne.

Les også: Sjokkvalg i Tyskland

I Storbritannia er det klart at Brexitpartiet, som vil ha landet ut av EU så raskt som mulig, har danket ut alle de andre partiene.

Tradisjonelt har britisk politikk fungert som et topartisystem hvor De konservative og Labour har dominert. Men begge disse partiene ligger nå nærmest med brukket rygg.

Brexitpartiet ligger an til å bli større enn alle andre enkeltpartier i EU-parlamentet.

– Aldri tidligere i britisk politikk har et nytt parti dannet for bare seks uker siden, vunnet et nasjonalt valg, sier partileder Nigel Farage.

– Bevis på at Europa endrer seg

Innvandringskritiske partier på høyresiden har gjort et svært godt EU-valg i flere land. I Frankrike ble Marine Le Pens Nasjonal Samling det største partiet, mens i Italia ble Lega, ledet av Matteo Salvini, største parti med over 34 prosent av stemmene.

– Ikke bare er Lega det største partiet i Italia, men også Marine Le Pen i Frankrike og Nigel Farage det største partiet i Storbritannia, Derfor er Italia, Frankrike og Storbritannia et bevis på at Europa endrer seg, sier Matteo Salvini.

Miljøvennlige partier har gjort gode valg i flere land, blant annet i Belgia, Frankrike og ikke minst i Tyskland. I Tyskland får De grønne rundt 21 prosent av stemmene. Partiet har dermed doblet sin oppslutning på fem år.

Totalt ser de grønne partiene ut til å få rundt 9 prosent av stemmene i EU-valget – rundt 2,5 prosentpoeng mer enn ved forrige valg.

Slutt på tradisjonelle allianser

Valgresultatet vil føre til en endring i politikken som føres i EU i tiden som kommer.

– Det er absolutt grunn til å tro at politikken blir dreid i en noe annen retning. Det er ikke de tradisjonelle høyre/venstre-alliansene som dominerer, og man får andre skillelinjer som går på klimaspørsmål og det liberale demokratiet kontra nasjonalisme, mener Jan Erik Mustad.

– Vil vi merke dette i Norge?

– Vi vil nok merke at det blir en dreining. Det indre markedet gjennom EØS-tilknytningen vil gå sin gang, så jeg tror ikke næringslivet vil merke så mye, men EU som fredsprosjekt og samlingsprosjekt vil nok preges av en større fragmentering i Europa. Hvordan dette vil påvirke Norge er ukjent, men det vil vi se når det nye EU-parlamentet er etablert og kommer i gang med arbeidet.