EU-SJEFEN: Jean-Claude Juncker er president i EU-kommisjonen, men tar ikke gjenvalg. Dermed er det åpent hvem som overtar når innbyggerne i EU-landene søndag avgjør hvem som skal sitte i parlamentet.
EU-SJEFEN: Jean-Claude Juncker er president i EU-kommisjonen, men tar ikke gjenvalg. Dermed er det åpent hvem som overtar når innbyggerne i EU-landene søndag avgjør hvem som skal sitte i parlamentet. Foto: Philippe Lopez/AFP

Dette må du vite om EU-valget

Det bor over en halv milliard i EU, som søndag avholder parlamentsvalg.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hvor sterke blir EU-skeptikerne og hvem havner på vippen og kan avgjøre mye om EUs fremtid? Søndag går innbyggere i store deler av Europa til valg.

Parlamentet

Det er hele 751 medlemmer i Europaparlamentet, altså mer enn fire ganger så mange folkevalgte som i det norske Stortinget.

Medlemmene representerer 28 land med over en halv milliard innbyggere.

De 751 medlemmene er organisert i ulike politiske grupper. Svenske sosialdemokrater sitter sammen med sosialdemokrater fra andre europeiske land, mens medlemmene fra danske Venstre sitter sammen med liberale fra resten av Europa.

Valget til EU-parlamentet skjer hvert femte år. Det er samme intervall som det er mellom presidentvalgene i Frankrike.

«Spitzenkandidat»

Jean-Claude Juncker som er president i EU-kommisjonen og regnet som den mektigste mannen i EU går av i sommer.

Før valget har derfor de ulike partigruppene lansert sine kandidater til vervet. De omtales ofte som «spitzenkandidat».

  • Konservative Manfred Weber (46) fra Tyskland
  • Sosialdemokratiske Frans Timmermans (58) fra Nederland
  • Liberale Margrethe Vestager (51) fra Danmark

Hva betyr Brexit?

Britenes folkeavstemning som endte med Brexit betyr at de egentlig skulle ha forlatt EU før dette valget. Men så langt er det ikke vedtatt noe om hvordan eller når britene skal forlate EU. Derfor må det avholdes valg også her.

Det betyr at det skal velges 73 fra Storbritannia til EU-parlamentet. Når britene forlater EU, vil antall representanter kuttes med 46 til 705.

De resterende 27 skal fordeles på de medlemslandene som er underrepresentert i dag. Danmark et ekstra sete og øker fra 13 til 14.

Hvor mange stemmer

For fem år siden var det rundt 43 prosent av innbyggerne i EU som valgte å stemme på hvem som skulle representere dem i parlamentet. Rekorden var det første direktevalget til EU-parlamentet i 1979 da nesten 62 prosent av avga stemme til EU-valget.

I vårt naboland Danmark var det 56 prosent som stemte ved forrige EU-valg, en langt lavere andel enn ved Folketingsvalget. I flere av de østeuropeiske landene er valgdeltagelsen ekstremt lav.

Hvor ville norske partier vært?

Flere av de norske partiene har samarbeid med og er medlemmer av paraplyorganisasjonene som opererer som blokker i parlamentet. Kravet til å danne en gruppe i EU-parlamentet er at den har minst 25 medlemmer og at medlemmene kommer fra sju ulike land.

GUE/NGL er gruppen for venstresosialistiske partier. I Norge har SV et samarbeid med denne gruppen, men SV er også med i et nettverk kalt Plan B. Dersom Norge hadde vært med i EU ville SV tilhørt denne gruppen.

EFA er den grønne blokken i parlamentet. Miljøpartiet De Grønne er medlemmer av paraplyorganisasjonen og ville vært medlem av denne gruppen i parlamentet dersom Norge var med i EU.

S&D er den sosialdemokratiske gruppen i parlamentet. Arbeiderpartiet er medlem av paraplyorganisasjonen PES, som er en del av gruppen S&D i parlamentet. Arbeiderpartiet ville vært medlem av denne gruppen om Norge var med i EU.

ALDE er den liberale gruppen i parlamentet. Norske Venstre er medlem av paraplyorgniasjonen av liberale partier i Europa og ville tilhørt denne gruppen dersom Norge var med i EU.

EPP er den største gruppen i dagens parlament. Dette er en gruppering av kristendemokratiske og borgerlige partier. Både Høyre og Kristelig Folkeparti er medlemmer av organisasjonen EPP. Dersom Norge hadde vært medlemmer av EU ville de tilhørt denne gruppen.

ECR er en nasjonalkonservativ gruppe i parlamentet som er euroskeptiske. I denne gruppen er blant annet det britiske konservative partiet medlemmer. Her er også Sverigedemokratenes 2 representanter med.

EFDD er en euroskeptisk gruppe som kaller seg gruppen for frihet og demokrati i Europa. I denne gruppen inngår blant annet UK Independence party, hvor Nigel Farage var leder. Han er nå leder i Brexitpartiet i Storbritannia.

ENF er en gruppe euroskeptiske partier. I denne gruppen inngår det franske partiet til Marine Le Pen, Front National og italienske Lega som ledes av Matteo Salvini.

Andre Ikke alle partier er med i en gruppe i parlamentet. I dag gjelder det 22 av medlemmene i parlamentet.

Det norske Fremskrittspartiet ligger nærmest knyttet opp mot de nasjonalkonservative gruppene i parlamentet, men har ikke noe formelt samarbeid. Partiet har søkt samarbeid mot EPP.

Heller ikke Senterpartiet eller Rødt har noe formelt samarbeid med grupper.

Ulike valgregler

Det er ikke samme regler ved valgene i alle EU-landene. I Østerrike er stemmerettsalderen 16 år, mens det i Belgia, Bulgaria og flere andre land er en «slags stemmeplikt» etter loven.

I Italia må alle kandidatene være over 25 år, mens det er 18 år som er grensen i våre naboland.

Noen land har sperregrenser for å bli valgt inn, som Frankrike og Ungarn hvor partiene må ha minst fem prosents oppslutning. I Danmark er det ingen sperregrense for å bli valgt inn i EU-parlamentet.

Hvor mange skal velges

Det velges ulikt antall medlemmer til parlamentet ut fra hvor mange som bor i de ulike landene. Flest velges fra det mest folkerike landet Tyskland (96). De andre landene skal velge: Frankrike (74), Italia (73), Storbritannia (73), Spania (54), Polen (51), Romania (32), Nederland (26), Hellas (21), Belgia (21), Portugal (21), Tsjekkia (21), Ungarn (21), Sverige (20), Østerrike (18), Bulgaria (17), Danmark (13), Slovakia (13), Finland (13), Irland (11), Kroatia (11), Litauen (11), Slovenia (8), Latvia (8), Estland (6), Kypros (6), Luxemburg (6) og Malta (6).