ENIGHET: Partene har kommet til enighet hos Riksmekleren.
ENIGHET: Partene har kommet til enighet hos Riksmekleren. Foto: Ruud, Vidar / Scanpix

Partene enige – ingen streik i staten

Det blir ingen streik i staten, etter at partene kom til enighet et halvt døgn på overtid.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

LO Stat opplyser i en pressemelding at det er enighet om oppgjøret i staten, og at streiken dermed ikke blir noe av.

Fristen for forhandlingene gikk egentlig ut ved midnatt natt til fredag, men først et halvt døgn på overtid ble partene enige.

Det var VG som først meldte om enigheten.

– Brukte for lang tid

Riksmekler Mats Wilhelm Ruland sa før midnatt at det fram til da hadde vært bevegelse, men at partene ikke var i mål. Dermed var det klart for mekling på overtid.

– Så lenge det er håp, vil partene normalt bli sittende, men dette må jeg ta formelt med dem, sa riksmekleren da det bare gjensto en snau time før fristen.

I pressemeldingen skriver LO Stat at «Et høyt generelt tillegg med likelønnsprofil, en trygg og god avtalefestet pensjon (AFP) også for medlemmer født etter 1962, og bedre uttelling for variable tillegg i opptjening av pensjon, var det som skulle til».

– Jeg er tilfreds med at vi kom i mål med et resultat uten å sende medlemmene våre ut i streik. Dette har vært en helt spesiell forhandling og mekling, der vi brukte altfor lang tid på å komme i posisjon for reelle forhandlinger om kjernespørsmålene, noe staten må ta mye av ansvaret for, sier LO Stat-leder Egil André Aas.

Hard meklingsrunde

Aas er fornøyd med at det er satt av nok penger i et sentralt tillegg til at det blir økt kjøpekraft for alle, men kunne gjerne tenkt seg at det ikke ble satt av penger i det hele tatt til lokale forhandlinger. Fordelingen sentralt mot lokalt er 60/40.

– Vi vet at store lokale potter gir noen vinnere og mange tapere lønnsmessig, og heller ikke hjelper i kampen for likelønn. Men så er det slik i mekling at vi ikke alltid får det hundre prosent slik vi vil, sier Aas, og fortsetter:

– Med størrelsen på det generelle tillegget, som alle får, signaliserer staten at de ser verdien av å satse på mer rettferdig fordeling og likelønn. Men det gjenstår mye jobb. Og da er ikke store lokale potter veien å gå, sier Aas.

Når det likevel blir slik at den lokale potten er på 40 prosent av totalrammen, gir Egil André Aas et oppdrag til lokale tillitsvalgte.

– Nå får de en jobb med å sørge for at det blir både lønnstrinn og fokus på likelønn for våre medlemmer ut av dette. Det var en hard meklingsrunde – og ingen selvfølge at vi skulle få et resultat vi kunne godta. Vi måtte kjempe for hardt for økonomien, og for en god AFP for årsklassene etter 1962. Også kravet om en bedre pensjonsopptjening for variable tillegg satt langt inne, sier Aas.

Økonomi:

Alle får et generelt tillegg på A-tabellen med virkningsdato 1.5 på:

  • 1,35 prosent fra lønnstrinn 19-46
  • 1,55 prosent fra lønnstrinn 47-63
  • 1,35 prosent fra lønnstrinn 64-101
  • Lokal avsetning på 1,24 prosent med virkningsdato 1.7

    Pensjon:
  • Personer som er født i 1962 eller tidligere beholder dagens AFP-ordning. For ansatte som er født i 1963 eller senere gjelder ny AFP-ordning slik den er fastsatt i avtalen om ny offentlig pensjon fra 2018, med eventuelle endringer i AFP som gjøres i medhold av punkt 12 i avtalen.
  • Tak og bunn på pensjonsgivende inntekt for variable tillegg fjernes

Ønsket mer til lokale forhandlinger

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland er glad for å ha oppnådd enighet med alle de fire hovedsammenslutningene om lønnsoppgjøret i staten, og dermed unngått streik.

– Vi er fornøyd med at det var mulig å oppnå et resultat innenfor frontfagsrammen på 3,2 prosent. Vi er også svært godt fornøyd med at hele potten i avtalen med Akademikerne skal fordeles lokalt.

– Vi har tillit til at lokale arbeidsgivere og tillitsvalgte lokalt kan finne gode løsninger for å fordele lønnspotten slik at de kan rekruttere og beholde gode medarbeidere, sier Mæland.

Hun er glad for å ha fått på plass det hun kaller en klar og treffsikker likelønnsprofil. Innretningen på lønnsoppgjøret sikrer størst lønnsvekst til de mest kvinnedominerte lønnsgruppene i staten, sier Mæland, som hadde ønsket at en større del av potten i avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat skulle gått til lokale forhandlinger.

– Vi er naturlig nok ikke like fornøyd med at 40 prosent av årets tarifftillegg i avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat skal fordeles lokalt, mens 60 prosent fordeles gjennom sentrale tillegg.

Krevende forhandlinger

Pensjon var en viktig sak for organisasjonene i lønnsoppgjøret i staten. Mæland sier staten nå har fulgt opp forpliktelsene fra fjorårets forhandlinger om å forbedre de pensjonsgivende variable tilleggene i ny offentlig tjenestepensjon.

– Vi har nå tydeliggjort i tariffavtalen at alle ansatte, både de som er født før og etter 1962, er omfattet av en AFP-ordning, sier Mæland.

Hun slår fast at det har vært svært krevende forhandlinger, og ser nå fram til å jobbe med LO Stat, Unio og YS Stat om å fortsette å modernisere lønnssystemet fram mot neste hovedoppgjør.

– Jeg vil takke riksmekler og partene for en god og konstruktiv tone gjennom hele meklingen, sier Mæland.