Derfor koker abortdebatten:

– USA er langt mer konservativt enn vi aner

Abortdebatten koker i USA. Fra å ha hatt liberale abortlover, er de nå så strenge i noen stater at man frykter økning i farlige illegale aborter.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Over hele USA raser demonstranter mot de nye strenge abortlovene som er vedtatt i flere delstater.

Georgia, Kentucky, Mississippi og Ohio innførte en abortgrense på seks uker tidligere i år, og torsdag fulgte Alabama etter med enda strengere restriksjoner.

Lovene er ikke iverksatt, da de er anket for å bli vurdert av rettssystemet.

«Hjerteslag-loven»

I Alabama vil myndighetene kun tillatte abort hvis det er fare for mors liv. Voldtekt eller incest er ikke grunn nok til å få innvilget abort, og leger som utfører inngrepet, risikerer å bli dømt til 99 års fengsel.

Ved seks uker er embryoet 4-8 millimeter stort og hjertet fylles med blod og begynner å slå. Derfor kalles seksukersgrensen som «hjerteslag»-loven.

Selv om de aktuelle delstatene ikke har lagt ned forbud mot abort, så er restriksjonene blitt så strenge at kvinner risikerer å ikke vite at de er gravide før det er for sent å ta abort.

Polarisert debatt

Debatten om de nye abortlovene som er vedtatt preges av sterke følelser. Kritikere mener at lovgivingen er i strid med en høyesterettsdom fra 1973 der det ble fastslått at abort var lov i hele USA.

– Før 1973 var det mange konservative stater som forbød abort. Denne høyesterettighetsdommen tillot abort ved et knips i hele USA, forklarer USA-kommentator Eirik Bergesen til TV 2.

Avgjørelsen slår fast kvinners rett til abort, men det har ikke vært noen føderal lov med restriksjoner. Ulike stater praktiserer abortregler svært ulikt. I de mest liberale statene kan man avslutte svangerskapet helt til uke 24. At loven har vært så liberal, har økt polariseringen i abortdebatten.

Republikansk flertall

– USA er mer konservativt enn vi aner, og det er nå republikansk flertall i veldig mange av delstatene, og republikanerne er mot abort. Vi må faktisk tilbake til borgerkrigen for å finne større republikansk flertall, så da skjer dette her, sier han.

President Donald Trump har utnevnt to konservative høyesterettighetsdommere etter 2016. Det betyr at fem av ni dommere i den amerikanske høyesteretten nå er konservative. De konservative statene ønsker derfor å utfordre dommen fra 1973 på nytt i høyesterett for å forsøke å kunne innføre nye restriktive abortlover i hele USA.

– Statene ønsker at dette skal avgjøres i Høyesterett, og de føler seg trygge på at linjen til Donald Trump vil gi dem støtte, sier Bergesen.

Leger pålegges å feilinformere

Abortspørsmålet er svært betent i USA. Lege Berit Austveg har blant annet representert Norge i internasjonale fora, jobbet i FNs befolkningsfond og med formidling av forskning innen seksuell og reproduktiv helse. Hun har derfor fulgt abortdebatter globalt og i mange ulike land på nært hold. I 2017 utgav hun en bok om etiske spørsmål i forbindelse med abort.

Hun sier til TV 2 at leger i flere amerikanske delstater er pålagt å informere pasienter om ting som ikke stemmer.

– De er pålagt å si at abort fører til brystkreft, mentale problemer og så videre. Mine amerikanske kolleger forteller at de sier til pasienten: «Loven pålegger meg å si dette til deg, men medisinsk sett så er det ikke riktig». Slik følger de loven, men samtidig sin medisinske etikk, sier Austveg.

Ulovlige aborter

Hun er også bekymret for at strengere lover vil føre til flere farlige aborter.

– Vi har mye kunnskap om hva strenge abortlover fører til. De landene med strengest abortlover har størst dødstall, mens liberale abortlover har lavest dødstall. På samme måte ser vi at dødstallene blant kvinner øker når lovene strammes inn, sier Austveg.

Det er de unge, fattige eller syke de nye strenge lovene går hardest ut over. I mange stater finnes kun en abortklinikk, og det er dyrt og reise langt for konsultasjon og inngrep.

– Globalt sett er det flere land som innfører mer liberale abortlover, enn land som innfører strengere lover. Det at USA går motsatt vei kan hindre at utviklingen går i den retningen, sier Austveg.

Abortlover i USA

  • USA har ingen formalisert føderal abortlov tilsvarende den vi har i Norge. Det er i stedet sedvanerett, etablert gjennom en høyesterettsavgjørelse fra 1973, som sikrer kvinners rett til abort.
  • Aborter må utføres ved abortklinikker i USA. De er ikke tilknyttet vanlige kvinneklinikker slik som i Norge.
  • Antall aborter i USA har vært synkende i flere år. Det er allikevel 23 prosent av amerikanske kvinner under 45 år som opplyser at de har tatt abort. De fleste som tar abort har barn fra før, og fattige er overrepresentert.
  • Delstatene kan foreslå og vedta egne abortlover, men disse kan utfordres gjennom rettssystemet.
  • Det er derfor svært ulik praksis i ulike delstatene. De mest liberale statene tillater abort så lenge fosteret ikke er levedyktig utenfor mors liv. Ca uke 24.
  • Siden 2001 har ikke mindre enn 660 delstatslover som begrenser eller forbyr abort blitt innført. Samtidig har 33 initiativer som styrker abortretten blitt godkjent.
  • Alabamas delstatsforsamling vedtok torsdag det som ville vært USAs strengeste abortlov, der det kun åpnes for å gjennomføre inngrepet i tilfeller der den gravide kvinnens liv er i fare.
  • Per dags dato er 48 prosent av amerikanerne for abort, og 48 prosent imot, ifølge en undersøkelse meningsmålingsinstituttet Gallup gjorde i fjor. Da instituttet begynte med sine målinger på 1990-tallet var 51 prosent for og 40 prosent imot.

(Kilde: NTB/)