Mening

Norway's gold medal winner Jakob Ingebrigtsen is flanked by his brothers Henrik Ingebrigtsen, left, and Filip Ingebrigtsen after the men's 1500-meter final at the European Athletics Championships at the Olympic stadium in Berlin, Germany, Friday, Aug. 10, 2018. (AP Photo/Martin Meissner)
Norway's gold medal winner Jakob Ingebrigtsen is flanked by his brothers Henrik Ingebrigtsen, left, and Filip Ingebrigtsen after the men's 1500-meter final at the European Athletics Championships at the Olympic stadium in Berlin, Germany, Friday, Aug. 10, 2018. (AP Photo/Martin Meissner) Foto: Martin Meissner

Filip er best, men Jakob og Henrik har aldri vært bedre

I dag starter Team Ingebrigtsen konkurransesesongen 2019 utendørs.

Og det er selvsagt lov å forvente seg store ting av familien fra Sandnes.

Mens mange kanskje gleder seg mest til sesong tre av TV-serien, med alt det innebærer av pappa Gjert i fri dressur, så er jeg personlig mest spent på hva de tre brødrene kan utrette på banen.

Dessverre starter sesongen uten Jakob, som er blitt syk etter hjemkomsten fra høydesamlingen i Flagstaff. Å møte opp på undervisning på en videregående skole i etterkant av russetida er risikosport for en idrettsutøver. Men sesongen er lang, og kanskje er det greit at yngstemann får hvilt seg litt på sofaen midt i eksamenstiden.

Etter fjorårets massive EM-suksess har jeg merket en tydelig oppfatning og forventning blant det norske folk om at det er Jakob som kommer til å herje mest av de tre brødrene også i år.

Men da er det bare å sette skapet der det hører hjemme med en gang. Ut fra det guttene viser av kapasitet per i dag, så er Filip best. Men Jakob og Henrik har aldri vært bedre enn de er nå på trening.

Jakob løper jevnt med Filip på de fleste øktene, men også han vet innerst inne at storebroren fortsatt er litt sterkere.

Det vet Jakob. Det vet Filip. Det vet Henrik. Og det vet Gjert.

Men det er ikke dermed sagt at Filip kommer til å slå Jakob, eller Henrik i hvert løp gjennom sesongen.

Til det er spesielt Jakob for god til å la skje uten kamp. Men målt i kapasitet per i dag, så er det mellomste blad Ingebrigtsen som må finne seg i å bære de største forventningene. Spesielt når vi kommer fram til VM i slutten av september.

Filip er den i brødretrioen som gjør minst ut av seg. Han trives litt bedre i eget selskap enn Jakob, og spesielt Henrik. Dessuten liker han ikke å få oppmerksomhet for ting som han selv mener «ikke er fortjent».

Det er ikke det at han mistrives i rampelyset. Så lenge han har gjort noe som fortjener at han havner der, så er det greit. Ellers trives han aller best i rolige omgivelser - helst med kona Astrid ved sin side.

Men samtidig som han i Ingebrigtsen-standard kanskje kan omtales som litt tilbakeholden, så er han befriende fri for både sjenanse og skitsnakk. Han er alltid åpen og ærlig om hva han mener.

Jeg tror at hans evne til å hvile og stenge ute ting, kanskje er den egenskapen som etter hvert har gjort ham til en vinner.

Jeg vet at Filip Ingebrigtsen garantert er uenig i det jeg skal skrive nå. Men:

Hvis han har en svakhet, så er det at han har hatt en lei tendens til å havne i trøbbel under mesterskap. Han ble disket i OL i 2016, og han falt og ble skadet under EM i fjor sommer. I vinterens EM innendørs ble han disket igjen. Alt utenom OL-fadesen kan selvsagt forklares med tilfeldigheter og uflaks. Men de beste har ofte flaks. Og brødrene Henrik og Jakob har i stor grad unngått å havne i de samme situasjonene.

Men tar du bort dette smårusket, så er Filip Ingebrigtsen en løpsmaskin som på sitt beste er helt ustoppelig. Han har rå løpskraft kombinert et nydelig løpesteg, noe som i fjor sendte han opp på tredjeplass på verdensstatistikken på 1500 meter med 3.30,01. Det er tidenes beste ranking noen gang for en norsk utøver på distansen.

Selv mener han at den europeiske rekorden til Mo Farrah på 3.28,81 kan være innen rekkevidde i år. At Filip i løpet av sesongen blir den første nordmann under 3.30 på 1500 meter, gir alle fall lave odds akkurat nå.

Det er også noe med måten Filip Ingebrigtsen vinner på når alt klaffer. Både EM-gullet på 1500 i 2016, bronsen i VM i 2017, og EM-gullet i terrengløp i 2018 kom etter løp som alle var ekstremt imponerende. Både taktisk og fysisk.

Så da er vi tilbake til der vi startet. Hvis Filip får ut kapasiteten sin i konkurranser, så slår han alle. Sine egne brødre inkludert. Så får han bruke sesongen til å bli enda mer rutinert, slik at alle antydninger til uhell og uflaks er ryddet bort før friidrettsfolket møtes til dyst i Doha.

For veien mot VM starter på Fana stadion i kveld. Det blir første konkurranse i en sesong der vi får se Ingebrigtsen-gutta konkurrere mer enn noen gang. Etter Bislett Games reiser de opp til St.Moritz dere de skal ha base. Derfra skal de reise Europa rundt hele sommeren og løpe alt de kan komme over av store løp.

De skal jakte tider. Og de skal bygge opp form og selvtillit før et VM som kommer til å bli meget spesielt.

Det er bare å følge blikket til Filip allerede fra startskuddet smeller i Bergen. Der glimter det gull. Og ikke minst, en inderlig lyst til å være bestemann i verdens beste brødretrio.

Lik på Facebook