politietterforsker er bekymret:

– Utviklingen går feil vei allerede i tiårsalderen

Stadig flere unge begår gjentatte lovbrudd, og antall anmeldelser av knivangrep har eksplodert i Oslo. Politietterforsker etterlyser tiltak rettet mot barn i barneskolealder.

Politietterforsker Eirik Husby Sæther jobber ved kriminalvakta i Oslo. Det er de som rykker først ut til voldshendelser i hovedstaden.

– I knivsakene i Oslo er som regel både gjerningsperson og fornærmet involvert i det samme kriminelle miljøet, forklarer Sæther.

Fellesnevnere

Sæther har jobbet ved krimvakta i Oslo i ti år. Han forteller at de fleste ungdomskriminelle er under 20 år, og at de sjelden er villige til å snakke med politiet.

– Det er spesielt å snakke med en 17-åring som er stukket med kniv sju-åtte ganger, og så ønsker han ikke å fortelle oss noe, sier han,

En slik mistillit til politiet er nytt i norsk sammenheng, og Sæther ser noen fellesnevnere hos de det gjelder.

– Dette er ungdom som er født i Norge og de er norske. Men de snakker ofte dårlig norsk og gjør det dårlig på skolen. De har gjerne en far som kom hit i voksen alder, men som snakker bedre norsk enn ungdommen, så det er vanskelig å forstå hva som har skjedd på veien, sier Sæther.

Nesten en tredjedel av de ungdomskriminelle gjengangerne er under 15 år, viser en rapport fra Oslo politidistrikt.

– Ikke gi pengene til politiet

Politiet kommer ikke inn i bildet før ungdommen har blitt 17 år og allerede har blitt del av en kriminelt miljø.

– Jeg tenker man kan se at utviklingen går feil vei allerede i tiårsalderen, sier Sæther.

– Politiet behandler bare symptomet, ikke årsaken til at det har blitt slik, påpeker han. Derfor mener politietterforskeren at tiltakene må settes inn i andre etater enn hos politiet.

– Jeg tenker at en del av de pengene som går til oss burde gått til skoler, skoleansatte og sosionomer, sier han.

– Hvis pengene finnes i skolesystemet, kan tiltakene settes i gang når ungene er ti år. Hvis pengene er hos politiet, setter vi i gang tiltak når de er 17, sier Sæther.

Det mener han er altfor sent.

– Det vi bruker penger på, er å sende patruljer ut på utsatte steder. Der prøver vi å stanse hendelser og snakke med ungdommene. Det oppleves som kontroll, og har motsatt effekt enn det vi ønsker, sier politietterforskeren.

Faller ut av skolesystemet

Sæther tror at problemet ofte begynner i åtte- til tiårsalderen hvis barna sliter på skolen, gjerne på grunn av språkproblemer.

– Forskjellene blir større og større til de elevene som klarer seg godt. De henger ikke med i undervisningen, og lager støy og uro, og får ofte lov til å fjerne seg fra klasserommet. Dermed blir det et større og større sprik mellom dem og de andre elevene.

Han forteller om en 17-åring som ikke visste hvordan han skulle holde en penn for å signere avhørspapirer.

– Da forstår man at man har en lang vei å gå, og at det er mulig å falle helt ut av norsk skole, sier Sæther.

Var barneraner – ble ungdomsarbeider

Nahom Daniel (21) fra Haugenstua i Oslo vet godt hva Sæther snakker om. I tenårene var han selv barneraner og var involvert i flere voldsepisoder.

– Det var fint og rolig på barneskolen, men etter vi begynte på ungdomskolen, begynte vi å se opp til feil type folk. Da så man alt fra våpen, raske penger og mye rart. Det var en felleskapsfølelse og identitet i det fellesskapet, sier han.

– Det var få steder for oss å gå. Ingen ungdomsklubber. Og fotball og basketball passer ikke for alle, sier Nahom Daniel til God Morgen Norge.

Nahom klarte etter hvert å komme seg ut av det kriminelle gjengmiljøet. Han sier selv at det var fordi han møtte voksne som fikk ham til å velge en annen retning. I fjor ble det laget en film om veien hans ut av ungdomskriminaliteten. Det har ikke bare vært enkelt.

– Det er vanskelig å stå i det. Mange vil se på deg som en forræder. Men jeg så en annen vei, og så at det hjalp meg. Dette er noe jeg vil gi videre, for det er mye sterkere enn de falske verdiene og de destruktive kreftene de kriminelle miljøene er skapt på, sier Nahom.

Han står bak en ungdomsklubb, og jobber nå på en skole. Han møtte politimannen Sæther under en paneldebatt om Oslo-gjengene i april i år.

– Jeg sitter ikke på en fasit, men jeg har en del erfaring. Vi bruker for mye tid på ansvarsfraskrivelse og på å peke på andre. Vi trenger naboeffekten og å få ungdommene til å føle seg som del av et samfunn, sier Nahom Daniel.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook