ÅSTEDET: Sunniva Ødegård (13) var på vei hjem da hun ble angrepet, ifølge politiet.
ÅSTEDET: Sunniva Ødegård (13) var på vei hjem da hun ble angrepet, ifølge politiet. Foto: NTB Scanpix / Privat

Sunnivas far i retten: – «Kan du ringe meg? Veldig redd for deg»

Tirsdag vitnet Sunniva Ødegårds far om den fatale julinatten i fjor. Han beskriver hvordan han desperat forsøkte å oppnå kontakt med datteren.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Hun var ei sprudlende jente, som visste hva hun ville. Veldig omtenksom overfor andre. Hun var ei uredd og gild jente.

Slik beskriver faren til Sunniva Ødegård datteren sin, i vitneboksen i Jæren tingrett på tirsdag.

Han er én av rundt 40 personer som vitner i rettssaken mot den 18 år gamle mannen som står tiltalt for drapet på Sunniva Ødegård (13) på Varhaug i fjor.

I retten beskrev faren i detalj hvordan de desperat forsøkte å få kontakt med datteren, som ikke hadde for vane å ikke komme hjem til avtalt tid.

Ringte og sendte meldinger

Søndag kjørte faren Sunniva bort til en kamerat på Varhaug. Her var hun hele dagen.

– Hun skulle være hjemme til 23, sier han.

Hun var imidlertid ei punktlig jente, som pleide å komme hjem etter avtalt tid.

En gang mellom 22.30 og 22.45 kikket faren ut vinduet og registrerte at det var i ferd med å bli mørkt.

Da sendte han en SMS til Sunniva, hvor han skrev at det var på tide å komme hjem.

Da han ikke fikk noe svar begynte han å ringe.

Tre ganger ble det lagt på.

– Jeg tenkte at det ikke var normalt til henne å være, sier han.

Etter en stund reiste han opp til Sunnivas kamerat, for å sjekke om hun fremdeles var der.

Det var hun ikke. Da begynte han å lete.

«Please, ring»

På dette tidspunktet lurte han på om hun kanskje hadde tatt turen til Egersund, for å sove over hos en venn.

Det hadde hun ytret ønske om å gjøre tidligere, men hadde fått nei.

På dette tidspunkt viser statsadvokat Nina Grande til telefonloggen fra Sunnivas telefon, som viser at faren forsøkte å ringe henne gjentatte ganger i tidsrommet mellom 22.48 og 23.19.

– Etter det var det ikke kontakt med telefonen, sier faren til retten.

Grande leser også opp meldinger foreldrene sendte til datteren om kvelden og i løpet av natten.

«Kan du ringe meg? Veldig redd for deg», skriver faren i én.

Også Sunnivas mor sendte meldinger til datteren.

«Please ring. Veldig redd for deg», skriver hun klokken 01.39.

Faren erindrer at meldingen fra kona hans ble sendt på oppfordring fra en av politibetjentene, som var hjemme hos dem på dette tidspunktet.

Lette overalt

Frem til Sunniva ble funnet var faren ute og lette. Han kjørte ned til Mix-kiosken, kjent som «Bøen» i lokalsamfunnet, hvor mange av ungdommene i bygda pleier å være.

Her snakket han med flere, og spurte om noen av dem hadde sett henne.

– Ingen på «Bøen» hadde sett noe til henne, sier han.

Han var også innom andre steder hvor det kunne tenkes at hun kunne oppholde seg.

Uten hell.

Etter hvert møtte han på politiet og etterlyste datteren.

Senere på natten forstod faren at politiet hadde funnet en død person, og etter en stund fikk de den tunge beskjeden om at det var Sunniva som var funnet.

– Det var noen lange timer, sier han.

– Visste hvem hun var

Aktor spør om han tok innover seg det som hadde skjedd.

– Tja. Kanskje. Jeg gjorde nok det. Men det tar litt tid før det synker inn. Det var et sjokk, sier han.

Etter at statsadvokaten er ferdig med sine spørsmål, tok familiens bistandsadvokat Harald Øglænd ordet.

– Visste Sunniva hvem tiltalte var, spør han.

– Hun snakket i hvert fall om ham, sier faren.

– Visste du hvem han var?

– Nei.

Forteller om et tøft år

Det var den 29. juli i fjor, at Sunniva Ødegård ble drept på Varhaug.

Hun var på vei hjem fra kameraten faren hadde kjørt henne til da hun, ifølge tiltalen, ble angrepet med en hammer og misbrukt seksuelt.

En nå 18 år gammel mann, også han fra Varhaug, står tiltalt for drapet. Han har forklart at Sunniva Ødegård var et tilfeldig offer.

18-åringen har erkjent de faktiske forholdene, men nekter straffskyld fordi han hevder å ha vært psykotisk på gjerningstidspunktet. Spørsmålet om tilregnelighet står sentralt i saken.

Mot slutten av farens vitnebeskrivelse spør bistandsadvokat Øglænd om hvordan tiden har vært i etterkant for familien.

Faren snakker rolig og presist, men er tydelig preget. Han forteller at det har vært en tøff tid med mange lange netter, og at det går opp og ned.

Særlig vanskelig er det rundt merkedager som julen, bursdagen hennes og på 17. mai.

Sunniva Ødegård skulle også stått til konfirmasjon denne våren.

– Vi får smellene hele tiden, sier han.

Også selve rettssaken beskriver han som en stor påkjenning.

– Vi har jo visst det meste, men det er sterkt når vi sitter her.