Et overveldende flertall av utenriksministrene fra Europarådets 47 medlemsland støttet under ministerkomiteens møte i Helsingfors fredag en erklæring som sier at alle medlemslandene skal kunne delta i rådets to hovedorgan på likt grunnlag. Det betyr at Russlands stemmerett i Europarådet er gjenopprettet.

Europarådet suspenderte Russlands stemmerett etter at landet annekterte Krim-halvøya i 2014. I protest mot å bli fratatt stemmeretten, stanset Russland innbetalingen av medlemsavgiften til Europarådet.

Ukrainas utenriksminister Pavlo Klimkin avlyste torsdag uventet sin deltakelse, noe som ble sett på som et tegn på at Ukraina ventet at Russland skulle bli tatt inn i varmen i Europarådet igjen.

Ukrainas utsending til Europarådet, Dmytro Kuleba, skriver på Twitter at Ukraina og fem andre land stemte imot vedtaket. Han beskriver det som et resultat av «kynisk diplomati» for å redde «en langvarig partner».

Rettigheter og forpliktelser

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov var til stede under fredagens møte, som markerer 70-årsjubileet for Europarådet. Møtet ble sett på som et skjebnemøte for Russlands del.

– Ministermøtet i Helsingfors har avgjørende betydning for Europarådets skjebne, het det i en uttalelse fra det russiske utenriksdepartementet torsdag.

Tysklands utenriksminister Heiko Maas, som skulle møte Lavrov i Helsingfors senere fredag, sa før møtet at «det er ikke i vår interesse» å holde Russland utenfor.

– Russland hører til i Europarådet, med alle rettigheter og alt ansvar det gir, sa Maas.

Også Frankrike, som overtar det roterende presidentskapet i Europarådet fredag, mener det er feil å la Russland stå utenfor.

Det vil være «viktig å finne en løsning som vil gjøre Russland i stand til å forbli del av Europarådet, med alle rettighetene og forpliktelsene det innebærer», sa Frankrikes president Emmanuel Macron tidligere denne uken.

Jagland fryktet ruxit

Noen høytstående russiske tjenestefolk har truet med å trekke landet ut av Europarådet. Det ville i så fall ha ført til at russiske statsborgere ville ha mistet tilgangen til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland har tidligere omtalt situasjonen som «ruxit» – russisk exit – og like alvorlig som brexit.

Domstolen har blitt et viktig redskap for borgere som har mistet tiltro til russisk rettsvesen.

Over 20 prosent av EMDs saker i fjor kom fra russiske statsborgere, ifølge domstolens årsrapport.

Europarådets hovedformål er å forsvare menneskerettighetene, det parlamentariske demokratiet og prinsippet om rettsstaten.

(©NTB)