Advarer mot «Norges største utfordring»: – Vet ikke hvordan man skal løse problemet

BEKYMRET: Geir Selbæk er bekymret for hvordan Norge skal takle de neste 20 årene.
BEKYMRET: Geir Selbæk er bekymret for hvordan Norge skal takle de neste 20 årene. Foto: Frank May / NTB scanpix/TV 2
Både forskere og regjeringen forbereder seg på det som kalles den største utfordringen Norge står overfor de neste 20 årene.

Regjeringen forbereder seg på et eldre samfunn. Men professor Geir Selbæk, forskningssjef i Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, mener man ikke vet hvordan man skal møte utfordringen når den kommer.

– Det er ingen tvil om at dette er den største utfordringen i helse- og omsorgstjenesten i Norge, og verden, de neste 20 årene, sier Geir Selbæk.

Forskeren mener det er risiko for at dagens forebyggende arbeid kommer for sent, og at Norge ikke er rustet til å møte et eldre samfunn.

Flere eldre

Under Helsekonferansen 2019 var det tydelig at regjeringen forbereder seg på eldrebølgen. Det var stort fokus på eldreomsorg, og hva Norge har i vente.

– Om 20 år kommer bølgen for alvor. Da slår tanken meg at jeg er på andre siden av bordet. Da er det du og jeg som bærer konsekvensene av at det ikke er kvalitet eller kapasitet på tjenestene, sier Selbæk.

Ifølge SSBs befolkningsframskriving vil hver femte person være 70 år eller eldre i 2060, står det i Helsenæringsmeldingen fra 5. april i år.

Det står i tillegg at Norge, i likhet med mange andre OECD-land, i årene framover vil få flere eldre og personer med sammensatte og kroniske sykdommer, og med høyere krav fra pasienter og pårørende.

Forebygg demens

Forekomsten av demens kan reduseres med 35 prosent hvis man fjerner 9 risikofaktorer:

Diabetes

Sosial isolasjon

Fysisk inaktivitet

Depresjon

Røyking

Hørselstap

Overvekt

Høyt blodtrykk

Hørselstap

Lav utdanning tidlig i livet

Kilde: Lancet commission on dementia prevention, treatment and care

– Langt unna kur

I tråd med en eldre befolkning, vil det også bli en økt forekomst av demens. Det er ingen sikre tall på hvor mange som har demens i dag, og anslagene varierer fra 70.000 til 104.000 personer.

– I 2050 vil det trolig være mellom to og tre ganger så mange med demens. Dette er en sykdom som krever så omfattende omsorg, til slutt 24 timer i døgnet, sier Selbæk som har jobbet med demensforskning i 20 år.

Til tross for hva mange kanskje håper, tviler Selbæk på at man er nær en kur mot sykdommen.

– Forsøk på kurerende behandling har mislyktes. Kanskje skyldes det at behandlingen starter for sent. Selv om vi vet mye mer, kan du på en måte si at en kurerende behandling virker fjernere i dag enn for ti år siden. Kunnskapen vi har fått har vist at demens er så sammensatt at det nok tar tid før vi har en kur.

– Enorm utfordring

Offentlige kostnader av demens er på verdensbasis 2 billioner kroner. I Norge koster hvert enkelt demensforløp 1,9 millioner kroner.

– Når man vet hvor krevende det er med sykehjemsplasser og andre omsorgstilbud, så er det dette som samfunnet virkelig ser på som en enorm utfordring.

– Man vet ikke hvordan man skal løse dette problemet, sier Selbæk.

Han mener vi først og fremst burde ha en periode hvor vi øker kvaliteten på tjenestene som tilbys eldre, og de med demens.

– Det er ingen tvil om at det er store utfordringer på kvaliteten for tjenestene for eldre fortsatt. Det gjelder på sykehjem, i kommunene, og for så vidt også i spesialhelsetjenesten. Her tror jeg vi har mye å hente.

– Og jeg frykter at vi ikke vil kunne greie det senere, ressursmessig. Da har vi nok med å holde tritt med at mange flere trenger tjenester.

– Utfordringen er kartlagt

BIDRAR: Bente Kne Haugdahl mener det er viktig at hele samfunnet bidrar. Foto: TV 2/Vilde Brandtzæg Clausen
BIDRAR: Bente Kne Haugdahl mener det er viktig at hele samfunnet bidrar. Foto: TV 2/Vilde Brandtzæg Clausen

Seniorrådgiver i Helsedirektoratet Bente Kne Haugdahl var med på å skrive kvalitetsreformen «Leve hele livet» fra 2018.

Den går ut på å bedre de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre, som mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene.

Haugdahl er klar på at demografien utfordrer oss i forhold til at vi blir såpass mange eldre i forhold til innbyggere i arbeidsaktiv alder.

– Den demografiske utfordringen er kartlagt, og skissert i mange sammenhenger. Vi vil få flere eldre og samtidig færre til å bekle helse- og omsorgstjenestene.

Haugdahl mener det er viktig at hele samfunnet bidrar til hva som kommer.

Hun understreker at det er viktig å huske at mange eldre er friske og ressurssterke, og at ikke alle vil ha behov for omfattende tjenester. Målet må være at flere får leve sine liv med god helse.

– Tror du vi har kommet for sent i gang med forberedelsene?

– Jeg håper ikke det. Men alternativet er å ikke starte. Hvis vi jobber godt med forebyggende tjenester og lykkes med den jobben, så har jeg tro på at behovet for tjenester reduseres.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook