NÆRE: Frafjord Johnson har vært en av Knut Arild Hareides nærmeste støttespillere under KrFs veivalg.
NÆRE: Frafjord Johnson har vært en av Knut Arild Hareides nærmeste støttespillere under KrFs veivalg. Foto: Junge, Heiko

Hilde Frafjord Johnson går av som generalsekretær i KrF

KrFs generalsekretær Hilde Frajord Johnson slutter etter at KrF gikk inn i regjering og fikk ny partiledelse. Internt har det vært betydelig misnøye med generalsekretæren.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– En generalsekretær skal ikke bare være partiets administrative leder, men også en viktig medspiller og forsvarer av den strategiske kursen en partileder velger. Etter at partiet høsten 2018 valgte å søke regjeringssamarbeid med blant andre FrP, og gikk inn i Solberg-regjeringen, meddelte jeg fungerende partileder at det ikke var naturlig at jeg fortsatte som generalsekretær i KrF, sier Hilde Frafjord Johnson.

Hun viser til at det er naturlig når det er valgt ny partiledelse.

– Jeg vil takke Knut Arild Hareide for den tilliten han viste meg og for et godt og nært samarbeid gjennom mange år. Takk også til Kjell Ingolf Ropstad for ryddig og ordentlig håndtering. Jeg ønsker ham lykke til som ny partileder i KrF, sier Hilde Frafjord Johnson.

Hilde Frafjord Johnson vil ha sin siste arbeidsdag som generalsekretær 20. mai.

– Jeg vil takke Hilde for den flotte jobben hun har gjort for KrF, så er jeg ikke overrasket over at dette skjer. Hun har gjort en god jobb, men heller ikke lagt skjul på at retningsvalget var vanskelig for henne. Da tar hun en konsekvens av det, sier Knut Arild Hareide til TV 2.

TV 2 er kjent med at det internt har vært misnøye med Frafjord Johnson. I KrFs årsmelding for 2018 omtales en «betydelig misnøye» med ledelsen ved landskontoret.

Vårt Land har tilgang til tall fra to arbeidsmiljøundersøkelser blant omlag 25 ansatte ved landskontoret og fylkeskontorene.

På forsommeren i 2018 var 72 prosent uenig i at «generalsekretæren fyller rollen på en god og riktig måte». Halvparten av disse var ganske uenig, halvparten svært uenig. På tampen av 2018 sa fortsatt 49 prosent seg uenig.

Misnøyen skyldtes ifølge Johnson nedbemanning etter det historisk dårlige valget i 2017.