Det skjedde noe interessant på Frps landsmøte som ikke handlet om Sylvi Listhaug eller jævla sosialister.

Søndag ble Christian Tybring-Gjedde plutselig valgt inn i partiets sentralstyre.

Det var kanskje det sterkeste uttrykket for misnøye i en helg som ellers ga inntrykk av at meningsmålinger ikke eksisterer.

Flertallet ville ha en opprører i ledelsen.

Valgkomiteen hadde ikke innstilt på Tybring-Gjedde. Navnet hans kom som et benkeforslag fra salen. Etter en valgtale der han angrep FN, islam og klimapolitikk, fikk han nok stemmer.

Han ga klar beskjed om hva slags sentralstyremedlem han ønsket å være.

«Jeg vil være den opprørske representanten», sa han. «Representanten for det opprørske Fremskrittspartiet og det bekymrede Fremskrittspartiet. Jeg vil ikke stå og skryte av alt vi har gjort. Jeg vil påpeke det vi skal gjøre for landet vårt.»

Tybring-Gjedde er ikke bare klimaskeptiker og innvandringskritiker. Han er også skeptisk og kritisk til partiets regjeringsdeltakelse.

Derfor er det oppsiktsvekkende at han ble valgt. Et godt eksempel på hvilken holdning Tybring-Gjedde har hatt til partiledelsen, kunne VG melde om i fjor.

Før fjorårets landsmøte ville Tybring-Gjedde at Jimmie Åkesson, lederen for Sverigedemokratene, skulle bli invitert til å tale for partiet. Da han ikke fikk støtte for det, svarte like gjerne stortingsrepresentanten over e-post med å si:

«Greit nok. Det viser bare at partiet drifter uten mål eller mening – og helt uten ideologi. Til vi går i oppløsning. Sann mine ord. Christian».

Nå skal han være en del av toppledelsen.

Man kan spekulere i om han fikk drahjelp fra lørdagens festmiddag, der partileder Siv Jensen takket av tidligere nestleder Per Sandberg. Hun mimret om hvor slitsom Sandberg kunne være. Folk klappet. Og de lo.

Noen kan ha tenkt at Listhaug, med sine åpenbare lederambisjoner, ikke er en fullgod erstatning for Sandberg. Ledelsen måtte ha litt mer «ekte Frp», og det ble Gjedda.

De siste årene har Tybring-Gjedde fremstått som mer av en kuriositet i partiet enn en seriøs maktfaktor. Sentrale folk i Frp har avfeid ham med et «jaja».

Som utenrikspolitisk talsperson har han kommet med utspill som går på tvers av regjeringens utenrikspolitikk. Det har ikke fått så mye oppmerksomhet, for «Det er bare Christian Tybring-Gjedde som er Christian Tybring-Gjedde».

Nå må uttalelsene hans tas mer på alvor. Han er ikke bare stortingsrepresentant, men en av de virkelige Frp-toppene, valgt av landsmøtet.

Hvis han virkelig mener at partiet drifter uten mål, mening og ideologi og kommer til å gå i oppløsning, og hvis han virkelig har tenkt å være den opprørske representanten, kan det fort bli krevende for Siv Jensen.

Enda mer krevende blir det hvis valget av ham betyr at en stor del av partiet er enig med hans beskrivelser.