OPPTØYER: Demonstranter i sammenstøt med sikkerhetsstyrker i Caracas.
OPPTØYER: Demonstranter i sammenstøt med sikkerhetsstyrker i Caracas. Foto: FEDERICO PARRA/AFP/NTB scanpix

Dette trenger du å vite om Venezuela-krisen

USA og Russland står på hver sin side i den regionale konflikten som utspiller seg.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Venezuela-eksperten Leiv Marsteintredet ved Universitetet i Bergen (UiB) mener at konflikten i Venezuela kan sammenlignes med Cubakrisen, som brakte verden til randen av atomkrig i 1962.

– Likheten består i at USA og Russland igjen står på hver sin side i en konflikt i Latin-Amerika, sier førsteamanuensisen ved Institutt for sammenliknende politikk til TV 2.

Mens Cubakrisen truet med å sende verden ut i en tredje verdenskrig, med atomvåpen på begge sider, er Venezuela først og fremst en regional krise med stormaktsinteresser uten slike globale konsekvenser, understreker han.

Forholdet til USA har endret seg radikalt, mener Marsteintredet.

– USA har i mange år vært Venezuelas nærmeste handelspartner og den største importøren av venezuelansk olje. Slik sett har situasjonen endret seg totalt etter at USA har innført oljesanksjoner og ikke lenger importerer olje fra Venezuela, sier Leiv Marsteintredet ved UiB til TV 2.

Etter at opposisjonsleder Juan Guaidó ba hæren gjøre opprør, er minst fire mennesker drept i løpet av to dager med protester. Minst 230 mennesker er såret og 205 ble pågrepet under sammenstøt mellom demonstranter og sikkerhetsstyrker, melder NTB torsdag kveld.

Venezuelas president Nicolás Maduro omtaler opptøyene som et kuppforsøk, og opposisjonslederen Juan Guaidó kaller det et fredelig opprør. Tirsdag og onsdag forsøkte demonstranter å storme en militær flybase i Caracas, men ble drevet tilbake med tåregass og gummikledde stålkuler.

Maduro hadde planer om å forlate landet tirsdag, men ble overtalt av Russland til å bli, ifølge USAs utenriksminister Mike Pompeo.

Soldater og agenter fra Cuba

De russiske soldatene som er utstasjonert i Venezuela, kommer ifølge Russlands ambassade i Caracas ikke til å involvere seg, opplyste ambassadens pressetjeneste til nyhetsbyrået Interfax tirsdag.

Venezuelas president Nicolás Maduro og Russlands president Vladimir Putin i Kreml.
Venezuelas president Nicolás Maduro og Russlands president Vladimir Putin i Kreml. Foto: Yuri Kadobnov/AP/NTB scanpix

Soldatene omtales som spesialister som bistår med opplæring og reparasjoner. Men amerikansk UD mistenker at de russiske soldatene egentlig er i Venezuela for å utføre vedlikehold på det russiske S-300 luftvernsystemet som ble kjøpt av Maduros forgjenger Hugo Chávez, ifølge Newsweek.

I mars ga Donald Trump Putin klar beskjed, etter at to russiske militærfly landet utenfor hovedstaden Caracas: Russland må trekke sine soldater ut av Venezuela.

USA anklager også Cuba for å ha over 20.000 soldater og agenter utstasjonert, som støtter Maduro.

– Det er få utenom den venezuelanske og cubanske regjeringen som vet hvor mange soldater eller agenter Cuba har i Venezuela. Vi vet at det finnes cubanske agenter, sikkerhetspersonell og militære i Venezuela og at de trolig har klar innflytelse på Maduro-regimet, men dimensjoner og roller for Cubas personell i Venezuela er vanskelig å vite helt sikkert, sier Marsteintredet om de amerikanske tallene.

Har brukt milliarder på russiske våpen

Det var i juli 2008 at Chávez kunngjorde at Russland og Venezuela hadde dannet et strategisk samarbeid. Økende oljepriser hadde fått oljenasjonen og OPEC-medlemmet til å bruke milliarder på våpenkjøp fra Russland.

I desember 2018 fløy disse to strategiske bombeflyene av typen Tupolev 160 langs norskekysten på et tokt som endte i Venezuela.
I desember 2018 fløy disse to strategiske bombeflyene av typen Tupolev 160 langs norskekysten på et tokt som endte i Venezuela. Foto: mil.ru

– Om den russiske marinen noen gang ankommer Karibia vil vi reise flaggene våre og spille Venezuelas og Russlands nasjonalsang. Det er slik vi ønsker våre venner velkommen, uttalte Chávez.

USA hadde innført våpenembargo mot Venezuela i 2006, og Russland ble raskt en av de største leverandørene av våpen.

Førsteamanuensisen ved UiB sier at Russland er Venezuelas viktigste militære partner når det gjelder våpen og militært utstyr.

– Cirka 80 prosent av Venezuelas militærimport/våpenimport kommer fra Russland. Venezuela har kjøpt alt fra jagerfly, bakke-til-luft raketter til håndvåpen, sier Leiv Marsteintredet.

– De viktigste er SU-30MK kampfly, missiler til disse flyene, Buk og S-300 luftvern, artilleri, moderniserte T-72 stridsvogner og helikoptre, opplyser seniorforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til TV 2.

Hugo Chávez tester et AK-103 automatgevær.
Hugo Chávez tester et AK-103 automatgevær. Foto: AFP/NTB scanpix

Ifølge Sipri, Stockholms internasjonale institutt for fredsforskning, bidrar Russland tungt i våpensalget til latinamerikanske land.

Den russiske våpenprodusenten Rostec anslo i 2014 at våpenkontraktene med Venezuela var verdt 12 milliarder dollar, skriver American Quarterly.

En våpenfabrikk i Venezuela skal ifølge nyhetsbyrået TASS klare å produsere opp mot 25.000 russiske automatgevær av typen AK-103 og over 50 millioner skudd i året.

Avtalene om å produsere russiske Kalasjnikov-våpen på lisens ble undertegnet i 2006, og automatvåpenet er standard infanterivåpen i den venezuelanske hæren.

– Denne fabrikken vil være strategisk viktig for Venezuelas uavhengighet og landets væpnede styrker, sa forsvarsminister Vladimir Padrino ifølge TASS.

Olje styrker Russlands maktposisjon

Russlands statlige oljeselskap Rosneft har dessuten investert tungt i Venezuelas oljeindustri, og Venezuela har titalls milliarder kroner i gjeld til Russland.

I 2008 innviet Russlands visestatsminister Igor Setsjin og Venezuelas president Hugo Chávez en offshoreplattform nær Punto Fijo.
I 2008 innviet Russlands visestatsminister Igor Setsjin og Venezuelas president Hugo Chávez en offshoreplattform nær Punto Fijo. Foto: Presidencia/AFP/NTB scanpix

– Dette betyr at Russland i tillegg til geopolitiske interesser, har økonomiske interesser i Venezuela. Det sagt så skulle ikke de økonomiske interessene i seg selv være til hinder for å støtte en transisjon i Venezuela, men Russlands eierskap til oljefelt brukes av Russland for å styrke sin maktposisjon.

– I så måte betyr det nok mer for Russlands støtte til Maduro at Putin har geopolitiske interesser i Venezuela, og at Russland på den måten ønsker å beholde et ankerpunkt i Latin-Amerika for å utøve innflytelse og svekke USAs makt i regionen, sier Marsteintredet.

I januar i år innførte USA sanksjoner mot Venezuelas statlige oljeselskap. Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton sa sanksjonene vil sikre at Maduro ikke lenger kan «plyndre ressursene til det venezuelanske folk».

– Spiser fra søppelbøttene

Det oljerike landet vil ifølge Det internasjonale pengefondets prognose nå en inflasjon på 10 millioner prosent i 2019. I dag må du ut med én million bolivarer for å betale en kopp kaffe, og mengden sedler som må til for å kjøpe en rull dopapir, er større enn selve dorullen.

Landet med verdens største oljereserver har vært i en økonomisk krise siden 2017, og oppleves som mer utrygt enn krigsherjede og fattige land som Afghanistan, Sør-Sudan og Gabon. I 2018 ble Venezuela regnet som verdens mest lovløse land.

– Det er ingen mat i butikkene, og folk spiser fra søppelbøttene, sier Javier, som tok valget om å flykte fra sult, fattigdom og kriminalitet.

Landets nåværende president Nicolás Maduro overtok makten etter at forgjengeren Hugo Chávez døde i 2013.

Under Maduros første presidentperiode hadde landets BNP et fall på over 30 prosent. Ifølge FN er det en nedgang som kun kan sammenlignes med Den store depresjonen i USA.

Brøt forbindelser

Det siste året har opposisjonen holdt en rekke store demonstrasjoner mot den sittende presidenten. Maduro ble i januar tatt i ed som president, etter å ha nektet flere opposisjonspolitikere å stille til valg.

Da opposisjonslederen Juan Guaidó erklærte seg som landets midlertidige president inntil det blir gjennomført frie, demokratiske valg, svarte Maduro med å bryte de diplomatiske forbindelsene med USA.

Trump ga Maduro en frist til 23. februar med å gå av, og utelukket samtidig ikke bruk av militærmakt. Dette fikk Russland til å advare mot en militær intervensjon.

USAs sikkerhetsrådgiver John Bolton sa nylig at at den såkalte Monroe-doktrinen lever i beste velgående, ifølge Observer. Venezuela-eksperten ved Universitetet i Bergen er ikke like sikker.

– Monroe-doktrinen var USAs doktrine for å legitimere intervensjoner i Latin-Amerika og særlig Mellom-Amerika og Karibia. Historisk betydde dette å hindre at andre regioner, særlig Europa, ikke skulle blande seg inn i Latin-Amerika – som skulle være USAs interessesfære. Slik jeg ser det, er Monroe-doktrinen og pratet om Monroe-doktrinen ikke spesielt relevant for dagens situasjon, sier Leiv Marsteintredet til TV 2.