Hvem som har rettigheter til dataene Facebook samler inn om sine brukere, blir et vanskelig tema, påpeker forskere.
Hvem som har rettigheter til dataene Facebook samler inn om sine brukere, blir et vanskelig tema, påpeker forskere. Foto: Dado Ruvic / Reuters

Facebook kan ha flere døde enn levende «brukere» innen 50 år

Dersom Facebook fortsetter å vokse kan tjenesten ha nærmere 4,9 milliarder «døde» brukere innen 2100, viser ny studie.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det skriver The Guardian.

En ny studie gjennomført av forskere ved Oxford Internet Institute (OLL), basert på brukerstatistikk fra 2018, viser at minst 1,4 milliarder Facebook-medlemmer vil dø før 2100.

I det tilfellet vil de «døde» brukerne tallmessig overgå «de levende» innen 2070.

Problemet er at, selv om de «døde» brukerne ikke lenger egentlig kan betegnes som «brukere», vil informasjonen knyttet til profilene fortsette å leve videre.

Det er skjebnen til alle selfiene, bildene og statusoppdateringene som er det vanskelig temaet, ifølge forskerne.

Stiller spørsmål ved rettighetene

Funnene, basert på FNs befolkningsdata og informasjon fra Facebooks publikumsinnsikt-verktøy, stiller spørsmål om hvem som har rettigheter til disse dataene.

– Hvem har rettigheter til denne informasjonen, og hvordan skal den forvaltes i best interesse for de avdødes familier og venner, samt bruken av den til hjelp for fremtidige historikere til å forstå fortiden, sier forsker Carl Öhman, ved Oxford Internet Institue i en uttalelse.

– Aldri før har et så stort arkiv av menneskelig oppførsel og kultur blitt samlet på ett sted, legger medforfatteren av studien, David Watson, til.

Han mener at å kontrollere dette arkivet vil være det samme som å kontrollere vår historie. Watson advarer også mot å la disse dataene havne i hendene på profittfirmaer.

«Facebook-arving»

Facebook, som tidligere er kjent for mottoet «move fast and break things», er ikke kjent for å ha tatt like godt vare på brukerdata, skriver The Guardian, og referer til Cambridge Analytica skandalen i 2018, hvor opplysninger om inntil 50 millioner Facebook-brukere kom på avveie.

Slik det er nå kan Facebook-brukere som lever, velge en person som kan «arve» Facebook-kontoen før den opprinnelige brukeren dør, og som da får tilgang til mye av kontoens data.

Andre, derimot, kan ikke logge inn på kontoen, noe som kan skape et problem dersom personen ikke angir en slik kontakt før ens bortgang, skriver avisen.

En representant for Facebook The Guardian har snakket med, som forøvrig er uenig i noen av funnene i studien, sier tjenesten tar spørsmålet om forvaltning av brukerinformasjon svært seriøst.

– Facebook har stor respekt for vår unike posisjon i folks liv, og tar sin rolle i samtalen om å bygge arv i en digital tidsalder veldig seriøst, sier talspersonen, og legger til at Facebook nylig oppdaterte funksjonen for «arv-kontakter».

Vil finne bærekraftige løsninger

Oxford-forskerne mener likevel, sett ut i fra studiens bemerkelsesverdige tall, marker behovet for en overordnede endringer.

– Facebook bør invitere historikere, arkiv-forvaltere, arkeologer og etikkere til å delta i prosessen med å kurere de store mengdene av data vi legger bak oss når vi er borte, sa Watson.

Han mener dette ikke bare handler om å finne løsninger som vil være bærekraftige de neste par årene, men muligens i mange tiår fremover.