HVEM ER SJÅFØR?: Fullstendig selvkjørende biler er fortsatt et stykke unna, og fortsatt må en menneskelig sjåfør være involvert.
HVEM ER SJÅFØR?: Fullstendig selvkjørende biler er fortsatt et stykke unna, og fortsatt må en menneskelig sjåfør være involvert. Foto: Colourbox

Slik kjører du bil i fremtiden

Kunstig intelligens er i vinden, men når kan vi egentlig forvente å se selvkjørende biler dominere trafikken i Norge?

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I 1985 spådde filmen «Back to the Future» at flyvende biler ville være vanlig i 2015. Den spådommen slo ikke til, og det er heller ikke dette man først og fremst prøver å utvikle.

I stedet er det biler som kan kjøre helt av seg selv som virker å være fremtiden.

Kan visjonen om selvkjørende biler bomme like grovt som man gjorde i «Back to the Future»? Sannsynligvis ikke.

– Kan forandre alt

Autonome biler skal gjøres mulig ved hjelp av kunstig intelligens (KI), også kjent som Artificial Intelligence (AI). KI er noe mange snakker om, men som kan være vanskelig å forstå hva egentlig er.

Store Norske Leksikon skriver at KI er «datasystemer som er «intelligente» i den forstand at de er i stand til å løse problemer og lære av egne erfaringer».

Samtidig som at dette er en av de beste kortfattede forklaringene, er den også litt uklar, ettersom det finnes mange definisjoner av hva som er intelligens. Uansett er det mest essensielle at KI dreier seg om et datasystem som samler informasjon for å oppnå et mål.

KI er i stadig utvikling, og er forventet å kunne tas i bruk på mange områder. Ett av dem er i transportsektoren.

– KI har potensialet til å forandre alt vi vet om transport, sier Claire Blackett, som leder avdelingen for automatisering og brukerovervåking ved Institutt for energiteknikk (IFE).

Smartere trafikklys

Nesten alle av dagens biler har en viss grad av intelligens implementert i kjøresystemet. Eksempler på dette er avansert cruise control som følger med på farten til bilen foran, eller varsling når bilen beveger seg ut av kjørefeltet.

Avdelingsleder Claire Blackett ved Institutt for energiteknikk (IFE). Foto: IFE
Avdelingsleder Claire Blackett ved Institutt for energiteknikk (IFE). Foto: IFE

– Teslas autopilot-system er et godt eksempel på hvordan KI benyttes i biler i dag. Disse systemene bruker sensorer til å oppdage uregelmessigheter, som hvis man kommer for nærme bilen foran. Bilen vil da justere seg etter det den har oppdaget, sier Blackett.

Mens man venter på at fullstendig autonome biler skal komme til salgs på markedet, tror hun teknologien i biler stadig vil inkludere mer og mer KI. Men det er ikke bare i selve bilen at KI kan gjøre en forskjell i trafikken.

– KI vil forandre hvordan vi kjører bil, men også hvordan vi avvikler trafikken for å hindre køer og kaos. For eksempel kan trafikklys bli smartere, sier Blackett.

Reparasjoner før det er for sent

Med kunstig intelligens vil det etter hvert bli mulig å utvikle avansert teknologi som overvåker forholdene på veien. Bilen vil selv vite om det er tørt og fine forhold eller om veien er glatt på grunn av snø og is. Dette er særlig viktig om selvkjørende biler noen gang skal bli en suksess i Norge, hvor værforholdene varierer stort.

– KI har også potensialet til å kunne forutse hvor det er behov for vedlikehold av veien. I begynnelsen kan systemet brukes til å finne sprekker og hull, før det etter hvert kan trenes til å oppdage tidlige tegn på skader i veien. Da kan skadene fikses før de blir sprekker og hull, sier Blackett.

Dette vil resultere i mindre kostbart vedlikehold av veien, ettersom problemer kan fikses før de oppstår. Da vil trafikanter oppleve mindre forstyrrelser som følge av veiarbeid, og generelt bedre veier.

– I fjor utviklet IFE et enkelt system som oppdaget sprekker i veien kun ved hjelp av et mobilkamera, sier Blackett.

KI vil også kunne gjøre det mulig å forutse nødvendig vedlikehold av bilen. Da kan bilen selv varsle fra når en del må byttes ut, før det er for sent.

Mer overvåking – mindre styring

Blackett spår at det vil ta lang tid før fullt autonome biler blir tilgjengelig på markedet. Derfor vil menneskelige sjåfører, mer eller mindre involvert i kjøringen, fortsatt være nødvendig i mange år til.

– Selv Teslas autopilot blir ikke klassifisert som fullstendig selvkjørende, siden det må være en sjåfør bak rattet som er klar til å ta over. Men etter hvert som teknologien utvikles og blir mer sofistikert, vil sjåførens rolle bli mer knyttet til overvåking, sier Blackett.

Som sjåfør blir du nødt til å følge med på hva som skjer utenfor, og være klar til å overta kontroll over bilen dersom forholdene krever det. Avdelingslederen sier dette kan by på problemer, fordi mennesker flest er dårlige til å holde fokus i lange perioder.

– Hvor mye av det bilen gjør må sjåføren forstå når bilen plutselig skal overtas? Hvor oppmerksom må sjåføren være på det som skjer utenfor? Dette er spørsmål som IFE har studert i mange år, sier Claire.

Sentrale spørsmål

Så når kan vi forvente å se fullstendig selvkjørende biler suse rundt i Norge? Vil det noen gang skje? Ifølge Blackett er svaret ja, men ikke med det første.

– Det er svært sannsynlig at helt autonome biler blir kommersielt tilgjengelig i fremtiden. Prototyper eksisterer og blir testet, og i Norge finnes det selvkjørende busser som riktignok bare kjører i rundt 12 km/t. Teknologien er mulig, sier Blackett.

Før denne teknologien kan rulles ut i stor skala, er det mye arbeid som gjenstår. Teknologien er per i dag ikke god nok, og det er heller ikke nok kunnskap om hvordan den vil prestere under forskjellige forhold på ulikt føre.

– Hvordan vil for eksempel en selvkjørende bil som er utviklet i California og testet i Arizona klare seg på snødekte veier i Norge?

På verdensbasis er man ikke enig om hvordan lovgivningen skal legge til rette for selvkjørende biler, og infrastrukturen er ikke klar for overgangen fra manuelt til automatisk styrte biler.

– Skal alle biler kjøre i alle felt, eller skal selvkjørende biler ha et eget felt? Hvilke endringer må til ved steder som Oslo sentrum?, spør Blackett.

En miks?

Eksperter ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) spår at det vil ta 30-40 år før teknologi, lover og infrastruktur er klart for selvkjørende biler.

– Men det kan ta enda lenger tid enn det. Det er derfor det er viktig å forstå hvordan eksisterende bilteknologi utvikler seg og påvirker hvordan man kjører, for det er den teknologien som vil gjelde i mange år til, sier Blackett.

Enkelte eksperter tror man aldri vil se et fullt ut autonomt transportnettverk, der alle bilene er selvkjørende. I stedet ser de for seg et trafikkbilde med noen selvkjørende biler, noen delvis autonome biler og noen biler som fortsatt kjøres av mennesker.

– Denne spådommen skyldes faktorer som at prisen på selvkjørende biler kan være høy og at folk kan ha manglende tillit til automatiseringen, sier Blackett.

At man i fremtiden vil se en miks av manuelt styrte og selvkjørende biler er altså et sannsynlig utfall. Uansett er det naturlig å anta at det vil ta mange år før du kan kjøpe en bil der du overhodet ikke trenger å følge med når du kjører.