Bruktbilsøk på Broommarked:

Søk Detaljert søk
Broommarked
Bruktbilguiden
Biltester
Spør Benny
Eierne mener
Broomguiden

Dette er bilen Øystein Sunde kalte «Eskrot»

Møtet med denne Escorten i 1975 avkreftet Øystein Sundes beskrivelse om "Eskrot"!
Møtet med denne Escorten i 1975 avkreftet Øystein Sundes beskrivelse om "Eskrot"! Foto: Frank Williksen
Men vår mann var ikke enig i det navnet.

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere.

Denne gangen handler det om en Ford Escort av ærverdig årgang, med et bittelite sideblikk til det som er tilsvarende modell i dag – Focus.

Jeg har dessverre altfor sjelden hatt gleden av å oppleve Øystein Sunde live, men kan i alle fall se tilbake på én opplevelse tidlig i både hans og min karriere. Det var på Ford Motors julebord for oss privilegerte i motorpressen, vinteren 1970.

Stedet var Ullevålseter, og i dag går det vel an å innrømme at den gløggen som ble servert i bussen underveis til festlokalet i alle fall ikke holdt mindre enn 45 prosent alkohol!

Per Johan kjøpte bilen på impuls - nå kan den bli din!

Ford Skrotina, Skrapri og Eskrot!

Dette ga et heidundrende underlag for sterke opplevelser på akebrett; iført dress, slips og frakk, før man bega seg inn til kveldens taffel med tilhørende underholdning.

Og det siste var det altså Øystein Sunde og Christiania Fusel & Blaagress som sto for. Siden har Øystein Sunde vært en av mine største favoritter!

Ord-ekvilibrist som han allerede den gangen var, fikk han en samlet motorpresse til å huie i begeistring over sine utlegninger om «Ford Skrotina, Ford Skrapri og – ikke minst – Ford Eskrot!»

Førerplassen var en smule enklere, og rattet større, den gangen... (Fra brosjyre)
Førerplassen var en smule enklere, og rattet større, den gangen... (Fra brosjyre)

Motor foran, drivhjul bak

Nettopp den siste er det jeg tenker litt tilbake på nå. Eller Ford Escort, da, som faktisk var navnet. Denne forløperen til dagens Ford Focus hadde jeg en ukes samvær med på vårparten i 1975, og dette ga en helt annen kvalitetsopplevelse enn hva Øystein Sunde annonserte vinteren 1970!

Til forskjell fra stadig flere konkurrenter på denne tiden, hadde Ford i sin «nye» Escort valgt å beholde grunnkonseptet med motoren foran og drivhjulene bak. Her var det heller ikke snakk om uavhengige oppheng bak, kombiutførelse med stor bakluke «eller andre konstruksjonsmessige raffinementer. I hovedtrekk har man ganske enkelt beholdt det man hadde, men gjennomført en foredlingsprosess som bilen har tjent stort på,» skrev jeg innledningsvis i min test den gangen.

«Bare morsom når du holder turtallet oppe»

Med samme lengde som forgjengeren, men litt større bredde og sporvidde, hadde bilen fått merkbart bedre innvendig plass – noe særlig baksetepassasjerer tjente på. Her var både takhøyde og beinplass klart forbedret.

«Atskillig større vinduer gjør den nye Escort meget oversiktlig, og gir samtidig interiøret et ganske annerledes luftig preg enn før,» fastslo jeg, og roste også de nye setene og det nye dashbordet.

Motoren var den samme 1300-versjonen som forgjengeren var utstyrt med, med 57 hk. Den hadde fortsatt mye å by på, men «morsom blir den imidlertid ikke før du bruker spaken og holder turtallet oppe.» Rimelig i drift var den, men til gjengjeld krevde den 97 oktan minimum.

De fleste var enige om at denne var "en pen bil" på sin tid. Foto: Frank Williksen
De fleste var enige om at denne var "en pen bil" på sin tid. Foto: Frank Williksen

God komfort

Girkassen var den ikke ukjente løsningen 4-trinns fullsynkronisert manuell, og som vanlig fra Ford av høy klasse: «Fremragende», fastslo jeg uten blygsel.

Prøvebilen var en 1,3 L, og hvis L her sto for luksus, så kunne jeg melde at slikt var det fint lite av. Jeg savnet både det ene og det andre – for eksempel lukket og låsbart hanskerom, lighter (!) og klokke.

Til tross for at bilen var en todørs modell, fant jeg atkomsten til baksetet «absolutt akseptabel», men «god plass til fem voksne er imidlertid en overdrivelse.» Bagasjerommet hadde den vanlige høye kanten å løfte over.

I tillegg til en veldig bra førerplass, bød 1975-Escorten på god komfort, og var en av de mest støysvake i klassen.

Les også: Ford Edsel - ha motoren i gang i utforbakker!

Kjøreegenskaper av godt Ford-merke

Varme- og ventilasjonsanlegget fikk ros for god kapasitet og enkel regulering. Den gangen var det jo ikke slik at man bare kunne trykke på en «Auto»-knapp på et avansert klimaanlegg. Slikt var på den tiden ikke en gang en våt drøm for de fleste bilkjøpere; det fantes ikke som alternativ.

Med datidens anlegg fikk vi det nok som regel varmt nok i bilen vinters tid – men til gjengjeld fikk vi det ofte også mer enn varmt nok om sommeren…

Fjæringen ga også sitt komfort-bidrag, «På gode veier har man ofte inntrykk av å kjøre med storbilkomfort!»

Kjøreegenskaper har alltid vært en Ford-greie, og slik var det også med 1975-Escorten.

Avslørende bilde for noe som virkelig har endret seg kraftig siden 1975: Hjul og dekk. Foto: Frank Williksen
Avslørende bilde for noe som virkelig har endret seg kraftig siden 1975: Hjul og dekk. Foto: Frank Williksen

Vinyltak og 84 hk = Ghia

Den tok jeg med ut på temmelig røffe skogsbilveier, og lot det stå til i friske klyv over vaskebrettene: «Da gikk det ganske raskt å få frem hekkvandring, som for alvor avslørte hvilken fortreffelig styring bilen er utstyrt med. Også full hekk-skrens var det meget takknemlig å parere,» skrev jeg i Alle Menns Blad.

For den som ikke syntes en Escort L var nok, anbefalte jeg å titte på Escort Ghia, som var en helt annen bil, opp-jazzet i Italia til et mye høyere nivå – blant annet med vinyltak, mye utstyr og 84 hk, og til en vesentlig høyere pris, selvsagt. Men uansett: Escort på en mye morsommere måte, selvfølgelig.

Ingen Eskrot – bare en god Escort!

De nære ting var likevel fortsatt 1,3 L, og den oppsummerte jeg slik «En langt mer attraktiv bil enn før. Særlige fortrinn: Girboks, styring, oversikt og innvendig plass. Alt i alt: I sin klasse et bra valg.»

Her noen nøkkeltall for 1975 Escort 1,3 L (i parentes: Dagens Ford Focus, ST-Line 5-dørs med 1,0 liter/125 hk):

Lengde x bredde x høyde: 4,06 x 1,60 x 1,40 m (4,38 x 1,82 x 1,45 m)

Egenvekt/totalvekt: 960/1.320 kg (1.247 kg – egenvekt)

Dekkdimensjon: 155 SR 13 radial. (17 tommer)

Bagasjerom: 292 l. (341 l)

Akselerasjon: 0 – 90 km/t på 15,5 sekunder. (0-100 km/t 10,0 sek.)

Toppfart: 145 km/t. (200 km/t)

Bensinforbruk, landevei: 0,67 l/mil. (0,49 l/mil blandet kjøring)

Pris, levert Oslo: 35.000 kroner. (Kr. 345.600,- med 8-trinns automatgir)

Dermed også sagt at bilen gjorde Øystein Sundes noe tvilsomme karakteristikker på julebordet i 1970 til skamme: Dette var slett ingen Eskrot – det var en meget bra Escort!

Nå får du klassikeren til svært hyggelig pris

En annen Ford-klassiker – og denne var mye heftigere!

Lik Broom på Facebook