Derfor er forsvarstoppen bekymret for kjemiske angrep i Norge

ØVELSE: Ingeniørbataljonens CBRN-tropp trener på Rena leir. Disse er blant de få soldatene Forsvaret har med spesialistkompetanse på kjemiske angrep.
ØVELSE: Ingeniørbataljonens CBRN-tropp trener på Rena leir. Disse er blant de få soldatene Forsvaret har med spesialistkompetanse på kjemiske angrep. Foto: Forsvaret/Fredrik Ringnes
Sjefen for Forsvarets ABC-skole varsler at at Norge ikke har tilstrekkelig beredskap til å håndtere en kjemisk hendelse.

I mars 2018 ble den tidligere russiske agenten Sergei Skripal og hans datter Yulia funnet bevisstløse på en benk i den lille byen Salisbury i England. De første på stedet trodde de to hadde fått et illebefinnende.

24 timer senere fikk det britiske responsteamet bekreftelse på at de to var utsatt for nervegiften novitsjok.

Hendelsen er senere blitt koblet til russisk etterretning, og de to russiske statsborgerne Alexander Petrov og Ruslan Boshirov er siktet for attentat.

Men Skripal-saken har vært en vekker for flere europeiske land, også Norge, som nå ser at beredskapen for kjemiske, biologiske, radioaktive og kjernefysiske angrep eller ulykker ikke er god nok.

– Kompetansen vår er høy, på linje med de beste i NATO, men de operative fagmiljøene er altfor små. Det er bekymringsverdig, sier sjefen for Forsvarets ABC-skole (FABCS), oberstløytnant Espen Jargren, til TV 2. FABCS er spesialskolen som utdanner personell til å håndtere masseødeleggelsesvåpen som kan brukes i kjemiske eller kjernefysiske angrep.

LES OGSÅ: Forsvaret ruster opp for å møte kjemiske trusler

Har ikke store spesialistavdelinger

TV 2 har tidligere skrevet om at Forsvaret har fått bevilget 75 til 150 millioner kroner på å beskytte sine soldater mot masseødeleggelsesvåpen, ifølge planene om anskaffelser til forsvarssektoren for perioden 2019-2026.

Jargren forteller at spesialistene Forsvaret har tilgjengelig er så få at de kun har anledning til å respondere på en hendelse, men ikke kan stå i den over tid.

ADVARER: Sjef for ABC-skolen, Espen Jargen.
ADVARER: Sjef for ABC-skolen, Espen Jargen.

Erfaringen fra hendelser som Skripal-saken er at den første responsen varer i flere dager, og kanskje uker eller måneder. Det mener Jargren Forsvaret ikke er i stand til per nå.

– Vi har rett og slett ikke store spesialistavdelinger. Da er alternativet å benytte annet personell med lavere kompetanse, som ikke har dette som primæroppgave. Det er en risikabel strategi.

Forsvaret har kun har et lite titalls mennesker som har forsvar mot kjemiske, biologiske og radioaktive stoffer samt atomvåpen som primæroppgave.

Disse er fordelt på spesialister i Hæren og Luftforsvaret, og på utdannings- og fagavdelingen ved Forsvarets ABC-skole, i tillegg til en håndfull stabsoffiserer rundt om i Forsvarets øvrige organisasjon.

– Hadde kun to mennesker på en benk

Anita Friend er leder for CBRN-beredskapen i det britiske innenriksdepartementet, og ledet koordineringen og innsatsen da den tidligere russiske spionen Sergei Skripal og hans datter Yulia ble funnet i Salisbury i fjor.

Nylig var hun i Norge for å foredra for blant annet representanter fra Forsvaret, helsepersonell og nødetater om utfordringen med å håndtere et kjemisk angrep.

En av de største utfordringen, var usikkerheten rundt hva som egentlig hadde skjedd.

– Dette var noe helt nytt, noe som ikke har skjedd tidligere. Til å begynne med hadde vi bare to mennesker på en benk. Vi visste ikke at de var utsatt for novitsjok, vi visste ikke hvor det kunne ha vært, vi visste ikke hvem som kunne ha vært i kontakt med det, sier Friend.

CBRN-RESPONS: Det britiske responsteamet jobbet på spreng for å avdekke hva som hadde skjedd og begrense spredningen av nervegiften. Foto: UK Home Office
CBRN-RESPONS: Det britiske responsteamet jobbet på spreng for å avdekke hva som hadde skjedd og begrense spredningen av nervegiften. Foto: UK Home Office

Friend sier til TV 2 at Storbritannia har et sterkt fagmiljø knyttet til CBRN-problematikk, men at samkjøringen som tillater at

Hun beskriver kostnadene knyttet til innsatsen som «betydelige». Parken der Skripal ble funnet var sperret over en lengre periode, og arbeidet med å påvise nervegiften og kartlegge en eventuell spredning av novitsjok foregikk i flere måneder.

– Vi hadde et sterkt CBRN-fagmiljø før dette, men mulitdisiplinære fagmiljøet (journ. anm. nødetater, responsteam, akademikere o.l) i Storbritannia er sterkere etter denne hendelsen, sier hun.

– Å forebygge risikoen for CBRN-angrep har en høy prioritet i arbeidet med Storbritannias nasjonale sikkerhet.

Har en jobb å gjøre

Norge har hatt på plass en nasjonal CBRN-strategi siden 2016. Planen beskriver handlingsplan som skal forbedre beredskapen for hendelser for farlige stoffer og smittsomme sykdommer.

Direktør i Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) Cecilie Daae sier til TV 2 at de er oppmerksomme på at risikoen for kjemiske angrep eller ulykker er tilstede, og understreker at hun mener grunnberedskapen er god nok til å behandle mindre dagligdagse hendelser, men at de ville blitt utfordret ved en større hendelse.

HØY PRIORITET: Direktør i DSB, Cecilie Daae sier
HØY PRIORITET: Direktør i DSB, Cecilie Daae sier Foto: Roald, Berit

– Spesielt med kompliserte hendelser som står over lengre tid. Og det kan skje i Norge. Dette vil være veldig alvorlige hendelser med stor fare for liv og helse, og som vil utfordre oss i betydelig grad, sier Daae.

Under Trident Juncture-øvelsen i fjor øvde et bredt spekter fra nødetatene brann, helse og politi sammen med Forsvaret på et større kjemisk angrep I Elverum. Selv om de involverte var fornøyde med gjennomgangen, er Daae ærlig på at beredskapen ikke er god nok.

– Der så vi mange læringspunkter og forbedringpunkter. Her har vi en jobb å gjøre.

– Vi har hatt høy oppmerksom på dette over lengre tid. Generelt er det høyt på agendaen. Også i EU og Nato-sammenheng. Dessuten er det et svært aktuelt tema. Spesielt etter hendelser som Skripal-saken.

Kan brukes i terror

Samtlige soldater og befal i Forsvaret har en grunnutdanning i vern mot kjemiske, biologiske og radioaktive stoffer. Oberstløytnant Jargren sier likevel at ingen av disse har spesialistkompetansen som vil være kritisk viktig ved håndtering av en større hendelse, og mener det er en oppgave for de som har dette som fulltidsjobb.

Han mener også at beredskapen er spesielt viktig fordi CBRN-våpen kan være aktuelle metoder i et terrorangrep.

– Terror som involverer bruk av kjemiske giftstoffer er et mulig scenario. Ikke først og fremst fordi kjemikalier nødvendigvis er mer dødelige enn skytevåpen, eksplosiver eller lastebiler kjørt inn i folkemengder, men fordi det gir en sjokkeffekt langt utover det faktiske skadepotensialet. Det er terrorgrupper svært interessert i å oppnå, sier Jargren.

– Risikoen for et sånt angrep er lav, men den er ikke null. Vi har ikke råd til å ikke være forberedt.

Derfor er forsvarstoppen bekymret for kjemiske angrep i Norge
Lik TV 2 Nyhetene på Facebook