Punger ut for sønnens fotball-drøm – nå advarer han mot at norsk fotball kan miste talenter

Fotball-pappa med varsku over kostnadene i fotballen.

En ny sesong nærmer seg for alvor i ungdomsfotballen. For mange foreldre forbindes det med ren, skjær glede – men for enkelte betyr det fortvilelse grunnet krav om dyrt fotballutstyr og penger til enten treningsleir, kamper eller cuper i utlandet.

– Jeg er helt sikker på at en del foreldre har talenter som på grunn av kostnaden velger å ikke ha gutten sin i et lag eller lar han delta i aktiviteter, sier Arben Kuci.

Han er far til Miran, en av profilene i TV 2-serien «Våre neste menn».

Selv er han klar på at at han er villig til å ofre mye for sønnens fotballdrøm. Han gjør det med glede og er trygg på at det er verdt det.

Men samtidig mener han det er grunn til å rope et lite varsku til norske fotball-ledere.

– Jeg har selv sett og hørt mange si at de ikke har råd, og det synes jeg er synd. Fotballen går glipp av mange talenter, enten idrettsgutter eller idrettsjenter som kunne blitt noe stort, tror han.

Bruker opp mot 40.000 i året

Sønnen Miran er en del av Vålerengas satsingslag for gutter 16 år. Avgiften for å spille for det laget gjennom ett år er 6950 kroner. Det dekker blant annet treningstider, trenerlønninger og påmelding til cuper og seriespill.

Prisen i seg selv er ikke skremmende, mener Arben Kuci. Problemet er alle ekstrautgiftene som forventes, mener han.

– Jeg tror jeg bruker 30.000 til 40.000 kroner i året på Miran sin fotballsatsing, sier han.

Forventningen om nytt utstyr og treningsleirer i utlandet pekes på som hovedfaktorer for kostnaden.

– Jeg vet om en som ikke kunne være med til cup i København på grunn av økonomien. Det er en segregering jeg ikke liker. Da blir han ikke fotballspiller selv om han er talentfull. Ja, han har talent, men han er ikke med på laget og får ikke bidratt, sier Kuci.

Han understreker at han ikke skylder på Vålerenga som klubb for at det har blitt slik.

– Jeg er veldig godt fornøyd med klubben Miran spiller i, og jeg skjønner at denne satsingen koster penger. Dessverre får man ikke inn nok sponsorpenger, og da er det foreldrene som må betale. Dessverre går det utover barna til ungene som sliter mest, sier Kuci.

Tilbyr hjelp til de som sliter

Daglig leder i Vålerenga Fotball, Morten Grødahl, sier han synes opp mot 40.000 kroner i året hørtes vel mye ut.

– Det er et tall jeg ikke kjenner meg igjen i, i alle fall ikke hos oss. Da må det være mye utgifter til sko og utstyr, påpeker han.

Han er klar på at det ikke stilles krav om det beste utstyret i aldersbestemte lag på Vålerenga, heller tvert imot.

Likevel er han fullstendig klar over at det for enkelte er dyrt på spille fotball. Og nettopp det, har Vålerenga gjort noe med.

– Vi vet at en del familier sliter økonomisk. Og vi som klubb har prøvd å ta ansvar for det. Hos oss har du mulighet til å søke om å gjøre en jobb eller til og med søke helt fritak for de økonomiske forpliktelsene, sier Grødahl.

En sponsor har sagt seg villig til å dekke dette, forteller han. Over 100 personer har benyttet seg av denne ordningen. Totalt hjelper Vålerengas til med over 300.000 kroner i året til foreldre som sliter.

– Når det gjelder turneringer og cuper, så gjør vi alt vi kan for å få billige overnattinger. Våre talentgutter ligger gjerne på en gymsal om mulig, og de reiser også med billigst mulig fremkostmiddel. Samtidig ser vi at vi må tilby gode kamptilbud til våre aller ypperste talenter, sier Grødahl.

Han er klar på at alle skal få et tilbud i Vålerenga, uansett om man er rik eller fattig.

– Vi klarer å hjelpe alle. Ingen skal måtte slutte på grunn av økonomi, sier Grødahl som frykter at enkelte holder barna unna fotballen fordi man ikke vet at det er mulig å få økonomisk hjelp.

Har tiltro til at klubbene finner løsninger

Selv om for eksempel Vålerenga er i posisjon til å kunne hjelpe familier med økonomiske utfordringer, er det ikke gitt at alle foreldre faktisk går til skrittet og ber om hjelp.

– For noen er det nok vanskelig å gå til en klubb og erkjenne at de ikke hare nok penger til å betale selv. Så her er det viktig at vi følger med. Samtidig vil jeg tro at tillitsvalgte har en god radar på slikt. Egentlig vil jeg berømme klubbene. Vi har mange gode eksempler på samarbeid med klubbene, sier Alf Hansen i Norges Fotballforbund.

Han sier forbundet hvert tredje år gjør undersøkelser på prisutviklingen i barnefotballen. Det ble blant annet gjort i både 2011, 2014 og 2017.

– Fra 2014 til 2014 er endringen minimal, men det er flere ungdomslag som tar litt høyere kontigent. Det er en utvikling vi følger med på, sier Hansen.

Ifølge han slipper 70 prosent av lagene unna med 1000 kroner i faste avgifter.

Han erkjenner likevel at kostnadene er langt høyere hos enkelte klubber. Likevel kjøper han ikke argumentet om at norsk fotball går glipp av talenter på grunn av økonomien.

– Jeg tror at med den grunnavgiften vi har for å spille fotball nå, så tror jeg alle som vil spille fotball kan det. Og så tror jeg at for de talentene som dukker opp, så vil det være en stor iver etter å finne ordninger for disse om de sliter med økonomien. Er du et talent på 16-17 år, så vil nok klubbene strekke seg langt for å finne en ordning, sier Hansen.

– Men hva med de som går under radaren fram til denne alderen?

– Nettopp derfor er det viktig med et godt basistilbud slik at vi beholder flest mulig lengst mulig. Det er målsettingen til norsk fotball. Vi er opptatt av breddeklubbene våre og at vi differensierer godt nok, svarer han.

Lik TV 2 Sporten på Facebook