Den 14. mai 1996 går Marius (5) og storebroren på 24 år ut av familiens hus på Finnes på Ingøy for å kaste en flaskepost ut i havet.

– Jeg husker han kom tilbake og fortalte at han kastet den. Han var så kry, forteller Helene Wilhelmsen (42) til TV 2.

Flaskeposten ble kastet ut på åpent hav, et godt stykke unna huset familien fortsatt drar på ferie til.

19 år senere dør Marius, og fire år etter dødsfallet finner Helene flaskeposten fra sin døde bror.

Det var iFinnmark som først omtalte historien.

Funnet i fjæra

Familien Wilhelmsen har hatt hytte på Finnes på Ringøy i alle år. I år, som hvert år, har de opprydding i fjæra etter vinterens stormer.

I en liten bukt nede ved huset gikk Helene skjærtorsdag morgen og sparket i vannkanten for å se om hun fant noe interessant.

– Jeg har alltid syntes at det har vært artig å gå i fjæra for å se om jeg finner noe. Dette er første gang jeg har funnet flaskepost, så jeg løp opp til mannen min for å vise ham funnet, forteller Helene.

Hun fikk åpnet den 23 år gamle colaflasken med én gang, men måtte sage flasken i to for å få ut flaskeposten. Det var da hun skjønte hvem som hadde kastet flasken i havet for over 20 år siden.

VÆRBITT: Slik så flasken ut før den måtte sages i to. Foto: Privat
VÆRBITT: Slik så flasken ut før den måtte sages i to. Foto: Privat

Flaskepost fra broren

På lappen var det tegnet noe som ligner en panserbil og noen kruseduller. I tillegg fant hun navnet på broren sin, adressen de hadde den gangen, og datoen 14. mai 1996.

KRUSEDULLER: Marius hadde tegnet en panserbil og noen kruseduller på papiret. Foto: Privat.
KRUSEDULLER: Marius hadde tegnet en panserbil og noen kruseduller på papiret. Foto: Privat.

Ordene er skrevet av Helenes storebror, som hjalp Marius med å kaste flaskeposten i havet.

– Jeg ble veldig rørt, og helt på gråten. Tenk at den skulle komme tilbake hit, til meg, sier Helene.

Det er fire år siden Helenes lillebror, Marius, døde på grunn av sykdom. Hun beskriver han som hjelpsom og morsom. En god gutt det aldri kom et nei fra.

– Jeg gråt, og tenkte at dette er et tegn på at han er her hos oss. Jeg har mange ganger spurt han om et tegn, og nå er jeg sikker på flaskeposten var det tegnet.

Helene har lagt brevet hans i hytteboken.