Farens knallharde treningsregime gjorde Son til en superstjerne

Bli med Erik Thorstvedt til Heung-min Sons talentfabrikk i Sør-Korea.

Se Manchester City – Tottenham på TV 2 Sport 1 og TV 2 Sumo onsdag fra kl. 21.

Med Harry Kane ute satser Tottenham-fansen på at Heung-min Son igjen leverer varene mot Manchester City i Champions League-kvartfinalen. Juvelen fra Sør-Korea ble matchvinner med kampens eneste scoring på London-klubbens nye praktarena i første oppgjør.

Se reportasje i videovinduet øverst!

Men hvordan ble egentlig Son så god?

TV 2s fotballekspert, Erik Thorstvedt, tok turen til Sør-Korea for å finne svaret.

Son er den største fotballstjernen fra Asia, og i hjemlandet er han vanvittig populær.

– Son er kanskje den mest kjente koreaneren i verden, ved siden av Kim Jung-un, sier en Tottenham-fan i Seoul til TV 2.

– Han er jo veldig pen, så jeg elsker Tottenham, sier en annen.

Men selv om 26-åringen er elsket i hele Sør-Korea setter nok folket i Chuncheon, hjembyen som ligger to timer kjøring øst for Seoul, ekstra pris på Premier League-profilen. For Son har valgt å bruke en stor del av pengene han tjener i Tottenham på unge talenter på hjemmebane.

Son Football Academy har kostet teknikeren over 100 millioner kroner, og storebroren, Heung-yun Son, er ansatt som trener ved akademiet.

– Vi ønsker å finne og utvikle unge spillere fra Sør-Korea. Målet er å få flere til å bli like gode som broren min, Heung-min. Dette er det eneste akademiet av denne typen i Sør-Korea, sier storebroren til TV 2.

– Har dere noen som er like gode nå?

– Nei.

Midt i skogen utenfor sentrum av Chuncheon har pengene fra Son resultert i et førsteklasses anlegg, der 32 spillere fra alderen 11-17 år jobber for en fremtid på fotballens øverste nivå. Anlegget er helt nytt og inneholder to store baner, en mindre bane og en innendørsbane.

– Heung-min har gjort dette for fremtidens fotballspillere her. Sør-Korea henger etter i forhold til Europa. Nivået her er lavere. Her har vi et veldig bra opplegg for unge spillere med gode fasiliteter og bra utstyr. Her er mulighetene store for at de kan utvikle seg til å bli veldig gode. Det er Heung-mins håp, og det er det vi trenerne også håper på, sier Heung-yun Son.

– Selv for en fotballspiller er godt over 100 millioner kroner ekstremt mye penger. Jeg vet ikke om han bare har en idealistisk tankegang rundt dette, for å hjelpe koreanske talenter opp og frem, eller om det ligger en kommersiell greie i bunn. At han får noe tilbake hvis noen av disse faktisk lykkes. Det er et helt sykt anlegg og mer skal det bli. Det skal bygges klubbhus og et museum til ære for Heung-min Son. Talentene kommer fra hele Sør-Korea. De var opprinnelig 80 stykker, så ble de spisset ned til 32. De får skolegang i tilknytning til anlegget og jeg ble rett og slett blåst av banen av hele opplegget. At en privatperson prøver en sånn greie er mildt sagt oppsiktsvekkende, sier Thorstvedt.

På kunstgresset legges det vekt på individuelle øvelser, og ballkontroll er det eneste som teller. Lagspill er ikke en del av treningsopplegget. Og det er en modell Son-brødrene kjenner godt fra barndommen. Faren, Woon-jung Son som også var profesjonell fotballspiller, kjørte et knallhard regime som trener for sønnene.

– Da vi var små, var han en streng og skummel trener og far. Men nå følger jeg de samme rutinene som trener som han hadde. Jeg forstår nå hvorfor han trente oss på den måten. Teknikk og det å ha kontroll på ballen er utrolig viktig. Det har jeg virkelig forstått nå som jeg trener unge spillere, fortsetter storebroren.

En av øvelsene brødrene måtte mestre da Heung-min var ti år gammel, var å holde ballen i oppe i fire timer uten stans. Gikk ballen i bakken, måtte de starte på nytt.

– Heung-min og jeg måtte av og til holde på hele dagen. Helt til vi klarte det. Regelen var at vi måtte bruke alle mulige kroppsdeler for å holde ballen oppe. Det tok mye tid. Vi har 20 eller 30 måter å berøre ballen på mens den er i luften.

Denne typen trening holdt guttene på med til de var i tenårene.

– Jeg begynte å spille på et lag for første gang da jeg var 15. Heung-min ble med på et lag da han var 14. Unge spillere her foretrekker individuell trening i stedet for lagspill. Er man i et lag der ting er organisert har man ikke nok tid til å trene teknikk. På et tidspunkt spurte vi faren vår pent om vi kunne få bli med på et lag, og det fikk vi lov til. Men vi angret like etter at vi begynte. Vi mente vi burde ha mer fokus på teknikk.

– Modellen som brukes er så langt fra den norske det går an å komme. Vi legger mye vekt på fellesskap og det å være en del av et lag. Her handler det jo om individuell trening. De spiller ikke mot hverandre på trening en gang. Det terpes og terpes på individuelle ferdigheter. Det er jo det som funka for Heung-min Son. Han prøver å kopiere det faren gjorde med ham og broren. Men fotball er jo et lagspill og det å utvikle fotballforståelse gjennom å forholde seg til med og motspillere er en viktig del av det. Men det har altså fungert for Heung-min Son. Det var sånn han ble god, sier Thorstvedt.

– Han spilte vel sin første fotballkamp da han var 14 år. Han hadde et skyhøyt teknisk ferdighetsnivå, og han klarte å tilegne seg de tingene som gjelder relasjonelle ferdigheter. Han ble en superstjerne. Men om det vil fungere for andre, er jeg veldig usikker på. De får jo ekstreme tekniske ferdigheter, men det er mange som er flinke til å trikse. Og det å overføre det til det som skjer utpå en bane er litt verre.

For Heung-min Sons del ser treningen ut til å ha gjort susen. Teknikken er upåklagelig og etter at han forlot hjemlandet som 16-åring og reiste til Hamburg, har det det meste gått på skinner. Veien gikk videre til Bayer Leverkusen og i 2015 ble han hentet av Tottenham.

– I starten kunne jeg ikke tror det. Som min far alltid sa: dette er en sjanse han har fått fra gudene. Jeg er veldig stolt av ham, avslutter Heung-yun Son.