På tide å våkne – leger avliver ti helsefarlige søvnmyter

MYTER: Søvn er en kilde til frustrasjon for mange.
MYTER: Søvn er en kilde til frustrasjon for mange. Foto: Colourbox
Det finnes mange kjerringråd og seiglivede myter rundt søvn. Det bestemte forskere seg for å gjøre noe med, og avliver dermed ti av de mest helsefarlige mytene som flest folk tror på.

Trodde du snorking i de fleste tilfeller kun var irriterende, og ikke helseskadelig? Eller at det er normalt å ligge mer enn 15 minutter i sengen før man sovner?

På grunn av utallige seigtlivede søvnmyter saumfarte leger ved NYU Langone Health's School of Medicine over 8.000 nettsteder for å ta fatt på de ti mytene flest tror på, og som rett og slett er helt feil.

– Det er en sammenheng mellom god søvn og suksess i våken tilstand. Og det er ofte vi må avlive myter om søvn til media, venner, familie eller pasienter, sier lederstudieforsker Rebecca Robbins om studien.

De ti mytene er rangert etter hvor feilaktige de er, og hvor helsefarlige de er.

1. Søvnmengde

Den myten forskerne anser som mest feilaktig, og som utgjør størst helserisiko, er at voksne mennesker trenger fem eller færre timer søvn hver natt.

– Det viser seg at mange mennesker tror man trenger mindre enn fem timer søvn hver natt for å kunne holde seg frisk, være mentalt sterk og fungere best mulig på dagtid. Det er den mest problematiske antakelsen vi fant, sier seniorstudieforsker Jean-Louis Girardin, professor i Institutt for befolkningshelse, til CNN.

Den anbefalte søvnmengden er så mye som syv til ti timer søvn hver natt.

– Vi har omfattende bevis for at hvis man ofte sover fem timer eller mindre om natten, så er det en sterk økning i risikoen for uheldige helsekonsekvenser, inkludert hjerte- og karsykdommer og tidlig dødelighet.

2. Mikrosøvn

Mange misunner de som kan sovne med en gang de setter seg på et fly, eller så fort de legger hodet på puten. Det fører oss til den andre myten på forskernes liste.

SØVN: Mange misunner evnen til å sovne så fort man lukker øynene. Foto: Colourbox
SØVN: Mange misunner evnen til å sovne så fort man lukker øynene. Foto: Colourbox

Det er nemlig ikke sunt å ha evnen til å sovne når som helst, hvor som helst. Det er faktisk heller motsatt.

– Det er et tegn på at du ikke får nok søvn, og du faller inn i episoder av «mikrosøvn». Det betyr at kroppen din er så sliten at den benytter enhver mulighet til å få litt søvn, sier Rebecca Robbins.

3. Mindre søvn

Den tredje på listen, er myten som sirkulerer om at kroppen og hjernen kan venne seg til mindre søvn. Kroppen må nemlig gjennom fire forskjellige faser av søvn for å gjenopprette seg selv.

I første fase begynner du å sove lett. I andre fase blir du frakoblet fra miljøet rundt deg, og det er her du tilbringer mesteparten av din totale søvntid. Fasene tre og fire inneholder den dypeste, mest gjenopprettende søvnen og den drømmende tilstanden kalt REM.

Under en god natts søvn kan søvnsyklusen gjenta seg, og fase tre og fire kan derfor bidra ytterligere til å lagre og prosessere minner, lage veksthormon og regulere humøret.

– De dypere fasene under søvnen er veldig viktige for å genere nevroner, reparere muskler og gjenopprette immunforsvaret, sier Robbins.

4. Snorking

Mange trodde også at snorking for det meste er ufarlig. Det er derimot ikke foruten grunn at forskerne ga de ufrivillige nattelydene fjerdeplass på listen.

Myten kan nemlig være en av årsakene til det forskerne kaller en stor underdiagnostisering av søvnapné. Ifølge NHI er personer med sykdommen mer utsatt for ulykker med kjøretøy og på arbeidsplassen. De angir oftere enn andre nedsatt livskvalitet, impotens og hodepine.

– Søvnapné er ekstremt utmattende. Disse pasientene sovner og våkner opp, om og om igjen. Så kjemper de mot trøttheten hele dagen fordi de er så slitne. Det er veldig underdiagnostisert, sier Robbins.

Forskerne tror så mange som 30 prosent av USAs befolkning kan ha sykdommen, mens under ti prosent er diagnostisert med den.

5. Alkohol

Mange opplever at alkohol er et godt hjelpemiddel for å sovne. Sovner man fortere tror mange man får mer søvn, som er positivt for helsen. Det har derimot motsatt effekt, ifølge forskerne bak studien.

Det er sant at alkohol bidrar til raskere innsovning, men fordelen slutter der.

ALKOHOL: Våren er høysesong for utepils, men sliter du med å sove burde du kanskje holde deg unna.
ALKOHOL: Våren er høysesong for utepils, men sliter du med å sove burde du kanskje holde deg unna. Foto: Fredrik Hagen/NTB Scanpix

– Du blir fanget i de lettere søvnfasene, og alkoholen reduserer dramatisk kvaliteten på søvnen resten av natten. Den fortsetter å dra deg ut av REM-fasen og de dypere søvnfasene, sa Robbins.

6. Bli liggende

«Det er bare å bli liggende med øynene lukket», har du kanskje fått høre om du klager over lang innsovningstid. Dette er den sjette myten forskerne avliver.

Allerede etter 15 minutter er det på tide å komme seg opp av sengen.

– Hvis man blir i sengen begynner man å assosiere sengen med søvnløshet. Det blir som å dra på treningssenteret og bare bli stående på tredemøllen uten å gjøre noe, sier Robbins.

Hun forklarer videre at for en med sunn søvn, så tar det 15 minutter å sovne. Kaster man seg rundt i sengen lengre enn det, så må man gjøre noe for å få tankene over på noe annet.

Noen tror også det er godt for kroppen å bare ligge stille i sengen uten å sovne. Det stemmer derimot ikke, og er bare ønsketenkning ifølge forskeren.

7. Biologisk klokke

Myten som er rangert som den syvende mest helsefarlige, er myten om at det ikke har noe å si når på døgnet man sover.

Ifølge professoren påvirker døgnrytmen den biologiske klokken i kroppen.

– Den biologiske klokken kontrollerer alle hormonene i kroppen, kroppstemperaturen, matinntak, fordøyelse og søvnsyklus, sier Robbins.

Hvis den biologiske klokken er ute av balanse, kan man føle seg desorientert, tåkete og trøtt.

8. TV-titting

Det er beroligende å se på TV når man legger seg, og det kan til og med hjelpe deg med å sovne – eller?

– De ulike digitale enhetene gir fra seg et lyst og blått lys. Det samme lyset er det som forteller hjernen vår at det er på tide å våkne om morgenen, sier Robbins.

Hun foreslår å unngå blå lys før sengen, og dermed også unngå TV eller smarttelefon.

9. Slumring

Den niende myten på listen er bruk av slumreknappen. Robbins mener man burde unngå bruk av slumreknappen, fordi kroppen går tilbake i en veldig lett søvn med dårlig kvalitet.

10. Huske drømmene

Ifølge forskerne er det mange som tror det er et tegn på god nattesøvn å huske drømmene dagen etter.

– Det er en myte, fordi alle drømmer fire til fem ganger om natten, sier en av forskerne bak studien.

Det betyr at de som husker drømmen sin har blitt vekket i en dyp søvn. De som har sovet lenge nok, vil derfor sjeldnere huske drømmene.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook