DE VIKTIGE KUNDENE: De fysiske butikkene blir stadig færre, og mange kjøpesentre sliter. Mens enkelte kjeder går konkurs, har den svenske kleskjeden Kappahl har lagt ned flere butikker som ikke var lønnsomme nok.
DE VIKTIGE KUNDENE: De fysiske butikkene blir stadig færre, og mange kjøpesentre sliter. Mens enkelte kjeder går konkurs, har den svenske kleskjeden Kappahl har lagt ned flere butikker som ikke var lønnsomme nok. Foto: TV 2

slik blir din nye shopping-hverdag:

– Det høres science fiction ut, men det er nært forestående

Harald Andersen i Virke er klar i talen: – Butikker som ikke omstiller seg, går under.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mens netthandelen stadig vokser, er antallet fysiske butikker på vei ned.

I Virkes Handelsrapport kommer det frem at antallet detaljhandelsbedrifter falt med nesten ti prosent fra 2008 til 2016, dersom man ekskluderer nettbutikker.

Samtidig ble det 33,5 prosent flere butikker på nett.

Harald Andersen, som er direktør for Virke Handel, slår fast at det vil bli færre butikker i fremtiden.

– Mer og mer av handelen kommer til å skje på andre måter. Butikkene som blir igjen, vil få en ny rolle, spår Andersen.

– Må gi noe mer

Virke Handel-direktøren tror det er for snevert å bare tenke at nordmenn skal handle mer på nett. Han ser for seg en fremtid der handel nærmest blir en ikke-opplevelse, og hvor den dagligdagse handelen i stor grad skjer av seg selv.

– Det høres science fiction ut, men det er nært forestående. Strengt tatt må jeg ikke lenger gå i en fysisk butikk for å få tak i varer. Skal jeg gå i en butikk, må det være fordi jeg har lyst til å gå i butikken.

Direktør for Virke Handel, Harald Andersen. Foto: TV 2
Direktør for Virke Handel, Harald Andersen. Foto: TV 2

For å oppnå at kunder skal ha et ønske om å gå til butikken, mener Andersen at butikker må bruke lokalene for det de er verdt. Det innebærer selvfølgelig å gi god kundeservice, men også at man må gi noe mer.

– God kundeservice kan jeg også få på nett. Fysiske butikker må i tillegg skape gode opplevelser, og helst inspirere, engasjere og egentlig begeistre meg. Gjennom det kan butikker skape en relasjon, sier Andersen.

– Det haster

I tillegg til at måten nordmenn kjøper varer på forandrer seg, er nordmenns forbruksmønster også i endring. Gradvis ser man en utvikling der det brukes mer penger på tjenester og opplevelser, istedenfor på varer.

– De to kurvene krysset hverandre i 2014. Da brukte vi for første gang i historien mer penger på å kjøpe tjenester som reiser og opplevelser, enn vi brukte på varer. Det kommer vi til å fortsette med, sier Andersen.

Han mener butikker i større grad må se på muligheten for å koble salget av varer med tilbud av tjenester.

– En fargehandel kan for eksempel kobles med designtjenester og håndverkertjenester, slik at butikken egentlig kan levere et komplett produkt.

Andersen er opptatt av at butikker må lykkes med å binde sammen det fysiske og digitale. Butikkene må være hundre prosent tilgjengelig for kunden digitalt, og det må være mulig for kunden å bestille på nett, og plukke opp og returnere i butikk.

– Det må være helt sømløst og friksjonsfritt. Hvis butikker ikke omstiller seg, går de under. Og det haster veldig, hvis ikke møter man fort den mørke siden av apokalypsen.

Dystre utsikter

I mange år har det vært en nær sammenheng mellom hvor mange som bor i Norge, og hvor mange som jobber i handelen. Den sammenhengen blir stadig mindre tydelig.

– Andelen av befolkningen som jobber i varehandelen har de siste årene gått fra 16 til 13 prosent. Vi tror andelen vil fortsette å falle, og jeg tror også at det totale antallet som jobber i handelen kan ha nådd toppen, sier Andersen.

Til sammen jobber det i dag nesten 380.000 i norsk varehandel. Andersen tror altså at dette tallet er på vei til å synke.

– Vi har laget noen forsiktige prognoser fram mot 2030, som sier at antall ansatte i handelen kan falle med 10 prosent. Det er i så fall nesten 40.000 mennesker som mister jobben. Jeg tror i tillegg de prognosene er ganske konservative.

Andersen er på grunn av dette bekymret på vegne av «AS Norge». Han tror det er de ufaglærte som vil rammes hardest av utviklingen.

– I dag er det nesten bare det å stå i butikk som gir ufaglærte mulighet til å få seg jobb. Jeg tror dessverre at det er den typen arbeidsplasser som først vil automatiseres og digitaliseres bort. Når vi forteller til NAV at køen med ufaglærte vil øke, blir de lange i maska. Det er en ordentlig bekymring jeg har på vegne av Norge, sier Andersen.

Han understreker samtidig at ingen kan spå fremtiden og forutse hvilke jobber som finnes om ti år.

– Må være fleksible

Det er ingen tvil om at butikkjedene merker den økte konkurransen i markedet. Varner-gruppen, som blant annet består av Bik Bok, Carlings, Cubus og Dressmann, tapte 325 millioner kroner i omsetning fra 2017 til 2018.

Butikkjeden CMYK, som for det meste selger smykker, vesker og klokker, har begynt avvikling av alle sine butikker.

I mars ble det kjent at den svenske kleskjeden Kappahl, med rundt 100 butikker i Norge, legger ned 20 butikker.

– I dag opererer butikkjeder i et helt nytt marked, noe vi merker byr på både utfordringer og muligheter. Det er økt konkurranse fra netthandel og endrede kundevaner. Kundene stiller høyere krav til oss enn tidligere, sier Ingrid Melnes, som er marketing manager i Kappahl.

Hun sier Kappahl stenger, flytter og åpner butikker løpende hele tiden, som en del av den daglige driften.

– At noen butikker stenger er et resultat av at vi øker kravene til at butikkene skal bidra til lønnsomhet. Det handler om å være fleksible og gjøre raske endringer for å møte markedet vi er i. Har vi butikker som ikke er lønnsomme, må vi gjøre noe med det. Men vi kommer ikke til å ha noen massiv nedleggelse, sier Melnes.