– Hvis du ikke lykkes på første forsøk, så prøver du igjen

Det melder melder flere internasjonale medier sent torsdag kveld.

Beresheet skulle etter planen lande torsdag kveld, men landingen gikk ikke som planlagt.

Skuffelsen bredte seg raskt i kommandosenteret til SpaceIL, romfartsorganisasjonen bak prosjektet, da det ble klart at det potensielt historiske romprosjektet hadde mislyktes.

– Det er en feil med fartøyet. Vi har ikke klart å lande, sa direktøren for SpaceIL da krasjlandingen var et faktum.

Mistet kontakten flere ganger

I det romfartøyet nærmet seg månen, mistet kommandosenteret kontakten med Beresheet gjentatte ganger og hovedmotoren sviktet. Forskerne fikk håpet igjen i det kontakten ble gjenopprettet og de fikk restartet motoren, men få minutter før touchdown mistet de kontakten igjen.

Det kom ikke mer kommunikasjon fra Beresheet, og da det estimerte landingstidspunktet passerte uten mer livstegn måtte man innse at oppdraget hadde mislyktes.

Beresheet var et fjernstyrt månelandingsfartøy, og det var ingen mennesker om bord.

SpaceIL hadde som mål å sette historie tirsdag kveld: Hadde Beresheet klart å lande på månens overflate, hadde det vært første gang et privatfinansiert fartøy klarte den bragden.

Hittil har kun Sovjetunionen, USA og Kina klart å lande på månen. Sovjeterne var første nasjon på månen i 1966 med Luna 9, mens USA toppet den bragden med å plassere de første menneskene på månen i 1969.

– Prøv igjen

Israels statsminister Benjamin Netanyahu var til stede i kommandosenteret i Yehud, Israel. Han oppfordret til optimisme:

– Hvis du ikke lykkes med første forsøk, så prøver du igjen, sa Netanyahu.

Med en kostnad på i underkant av én milliard kroner hadde prosjektet et lavt budsjett. Selv om prosjektet fikk en høyere prislapp enn først antatt, endte totalprisen langt lavere enn det mange andre statsfinansierte månelandinger, som har kostet flere titalls milliarder kroner.

Beresheet tok av fra Florida i USA i slutten av februar med en av rakettene til Elon Musks selskap SpaceX. Tidligere romfartøyer har kun brukt noen få dager på å komme seg til månen, mens Beresheet brukte flere uker.

Fartøyet har over de siste ukene gått i bane rundt jorden flere ganger, og for hver runde rundt vår planet har banen blitt større og større.

4. april ble Beresheet til slutt fanget av månens tyngdekraft og startet å gå i bane rundt månen. Årsaken til at denne framgangsmåten ble tatt i bruk var for å spare penger.

Beresheet skulle etter planen ta høyoppløselige bilder av månen og sende disse tilbake til jorden.

Fartøyet var på størrelse med en vaskemaskin og utstyrt med instrumenter for å studere månens magnetiske felter. Med seg på ferden hadde det også en tidskapsel med blant annet hundrevis av digitale filer og en hebraisk bibel på størrelse med en mynt.