Forsvaret ruster opp for å møte kjemiske trusler

Ingeniørbataljonens CBRN-tropp trener på Rena leir.
Ingeniørbataljonens CBRN-tropp trener på Rena leir. Foto: Frederik Ringnes / Forsvaret
– Droner kan utvilsomt brukes til å levere kjemiske eller biologiske trusselstoffer, sier Espen Jargren ved Forsvarets ABC-skole til TV 2.

Forsvaret skal bruke 75 til 150 millioner kroner på å beskytte sine soldater mot masseødeleggelsesvåpen, ifølge planene om anskaffelser til forsvarssektoren for perioden 2019-2026.

I tiden etter nervegiftangrepet i Salisbury 4. mars 2018, der den russiske dobbeltagenten Sergej Skripal og hans datter Julia ble forgiftet, fikk anskaffelser av CBRN-materiell et sterkere fokus i Forsvaret.

CBRN (Chemical, Biological, Radiological and Nuclear) er NATOs fellesbetegnelse på kjemiske, biologiske og radioaktive trusselstoffer samt atomvåpen. Disse blir gjerne også kalt masseødeleggelsesvåpen.

– Betryggende

Oberstløytnant Espen Jargren, som er sjef for Forsvarets ABC-skole og har fagansvaret for CBRN og miljøvern i Forsvaret, sier til TV 2 at Forsvaret vil bruke en god del midler på å erstatte CBRN-vernmateriell som begynner å gå ut på dato.

– Det gjelder i hovedsak vernemasker, vernedrakter, påvisningsinstrumenter og rensemateriell. Dette er stort sett rutinemessige prosjekter som har vært planlagt i lang tid, slik at Forsvaret til en hver tid har godt nok utstyr til å beskytte liv og helse til alle våre soldater, sier Jargren.

Oberstløytnanten påpeker at personlig CBRN-vernutstyr til alle er en forpliktelse Norge har opp mot NATO, og at dette er et område som tas på alvor også av våre allierte.

– Gitt utviklingen i bruk av tradisjonelle og improviserte kjemiske stridsmidler det siste tiåret er det likevel betryggende å vite at vi dels har, og dels vil få i nær fremtid, topp moderne beskyttelsesutstyr, sier Jargren.

For å gi TV 2s lesere et lite innblikk i hvordan norske CBRN-spesialister arbeider, forklarer han hva man ser på dette bildet fra en øvelse:

CBRN-spesialister i arbeid. Foto: Forsvaret
CBRN-spesialister i arbeid. Foto: Forsvaret
  • Den røde linjen er en såkalt hotline, som markerer grensen mellom forurenset og rent område.
  • Hotline settes for å holde kontroll med spredning av forurensning ut av det forurensede området, og for å hindre personell å gå inn i et forurenset område uten beskyttelse.
  • En hotline settes normalt i trygg avstand fra den faktiske forurensningen. Avstanden vil variere med type forurensning, vindretning, taktisk situasjon og fysiske tilgang til området.
  • Soldaten på bildet har vært i innsats inne i forurenset området, og kler av seg verneutstyret med en innøvd prosedyre før han svinger seg over hotline og ut i rent område.
  • Arkene som ligger på bakken i ren sone er såkalte påvisningspapir, som skifter farge dersom de blir utsatt for spor av kjemiske stridsmidler. De utgjør en siste kontroll av at man ikke drar med seg forurensning ut av hotzone med skoene.

– Du ser samme type papir i mindre format klistret til skotuppene til soldaten. Det er en billig og rask metode til å finne ut om det ligger kjemiske stridsmidler på bakken, i gresset eller rundt omkring, da ser man fargeutslag på papiret med en gang, forteller Espen Jargren til TV 2.

Oberstløytnant Espen Jargren er leder for Forsvarets ABC-skole. Foto: Forsvaret
Oberstløytnant Espen Jargren er leder for Forsvarets ABC-skole. Foto: Forsvaret

Oberstløytnanten sier at Forsvaret har vært forberedt på en motstanders bruk av CBRN-midler siden etter første verdenskrig. Etter andre verdenskrig ble det øvd mye på å møte slike scenarier.

– Brukt i stor skala

– Under den kalde krigen var atomvåpen den største frykten, så kom oppblomstringen av kjemiske våpen, som for eksempel i krigen mellom Iran og Irak gjennom mesteparten av 80-tallet, og det ble bygd opp enorme lagre av kjemiske stridsmidler hos alle stormaktene. Biologiske stridsmidler var også fryktet, sier oberstløytnanten om hvordan trusselbildet var før Sovjetunionens fall.

Rundt årtusenskiftet var det så flere sammenfallende forhold som førte til at CBRN-midler ikke ble ansett å være en like stor militær trussel som tidligere, sier han og viser til Kjemivåpenkonvensjonen i 1997, mangelen på funn av masseødeleggelsesvåpen i Irak og ikke minst det veldig omfattende arbeidet med kontrollert destruksjon av stormaktenes lagre av kjemiske stridsmidler.

CBRN-spesialister bruker Geigerteller for å måle radioaktiv forurensning. Foto: Forsvaret
CBRN-spesialister bruker Geigerteller for å måle radioaktiv forurensning. Foto: Forsvaret

Men rundt midten av 2000-tallet begynte man å se opprørsgruppers bruk av lett tilgjengelige industrikjemikalier som improviserte våpen, særlig klor, og det ble gjennomført en rekke angrep med dette blant annet i Irak. I Syria har det vært utstrakt bruk av både tradisjonelle kjemiske våpen og improviserte våpen.

I februar kom det frem i en rapport fra den Berlin-baserte tenketanken Global Public Policy Institute at Syrias president Bashar al-Assad og hans regjering står bak 336 angrep med kjemiske våpen.

– Det siste tiåret har vi sett kjemiske våpen bli brukt som brikke i det storpolitiske spillet rundt regimet i Syria, hvor Assad lyktes i å bruke sin beholdning som pressmiddel til å beholde makten, og hvor Norge tok del i arbeidet med å frakte ut av Syria det man trodde var hele beholdningen.

– Tross dette har både tradisjonelle kjemiske stridsmidler, som sarin, og ulike klorvarianter blitt brukt mot sivilbefolkning og opprørsgrupper i stor skala i Syria og tilstøtende områder helt frem til 2018. Dette er en utvikling Forsvaret tar svært på alvor, understreker oberstløytnanten.

Droner påvirker trusselbildet

Etter at syriske opprørsgrupper i januar 2018 gjennomførte angrep på en russisk base i Syria med en dronesverm, ser man at avansert teknologi som er mer tilgjengelig og billigere, fører til at trusselen fra biologiske og kjemiske våpen er reell og i utvikling.

Droner som ble brukt i angrepet mot en russisk base ble vist frem i Moskva etterpå.
Droner som ble brukt i angrepet mot en russisk base ble vist frem i Moskva etterpå. Foto: Pavel Golovkin/AP/NTB scanpix

– Droner, eller ubemannede farkoster av alle slag, er ikke noen ny oppfinnelse. Det nye er hvor raskt utviklingen går i form av tilgjengelighet for folk flest, pris, rekkevidde, lastkapasitet og autonomi. Det er en problemstilling Forsvaret tar på alvor, og det er ingen tvil om at luftromskontroll i mye høyere oppløsning enn før blir viktig, sier han.

– Vi har sett forsøk med droneleverte eksplosiver og kjemiske stoffer i ulike regioner i Midt-Østen de siste årene, uten at det til nå har gjort stor skade. Spørsmålet blir likevel hvem som er aktuelle avsendere, og hvor potente stoffer de har tilgang til, sier Jargren.

– Viktig å begrense tilgangen

Selv om Forsvaret i dag anser det som lite sannsynlig at en statlig aktør med mulighet til å lage større mengder av de farligste stoffene vil velge å bruke droner på denne måten, vil ikke-statlige aktører, for eksempel ulike terrorgrupper, utvilsomt fortsette å eksperimentere med droneleverte farlige stoffer, forklarer han.

CBRN-spesialister i arbeid. Foto: Forsvaret
CBRN-spesialister i arbeid. Foto: Forsvaret

– Det vil derfor fortsatt være viktig både å begrense tilgangen på farlige stoffer og å opprettholde tett etterretning mot de ulike miljøene. Målet må være å i størst mulig grad oppdage og avverge slike angrep før det kommer så langt som at en drone i det hele tatt tar av med en farlig last ombord, sier oberstløytnanten.

Droner er ikke bare egnet som et offensivt våpen på slagmarken, men kan også tas i bruk defensivt, legger han til.

Høsten 2018 inngikk Direktoratet for strålevern og Atomsikkerhet (DSA) (tidligere Statens Strålevern) og Forsvaret et dronesamarbeid med utplassering av droner på Kystvaktens fartøyer for å avdekke ulovlige utslipp og forurensning. Jargren sier at dette utstyret relativt enkelt kan utvides til å oppdage utslipp av farlige stoffer innenfor CRBN-domenet.

– Droner kan utvilsomt brukes til å levere kjemiske eller biologiske trusselstoffer, og kan på samme måte brukes til å oppdage spredning, sier Espen Jargren ved Forsvarets ABC-skole til TV 2.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook