FAMILIE: For Karoline Slåen Eimstad (40) er Smokey (8) en del av familien. For matmor er det utenkelig å skulle skille seg med hunden. Foto: Privat
FAMILIE: For Karoline Slåen Eimstad (40) er Smokey (8) en del av familien. For matmor er det utenkelig å skulle skille seg med hunden. Foto: Privat

Tvinger Karoline til å velge: Leiligheten eller hunden sin

Borettslaget til Karoline Slåen Eimstad (40) ga henne en frist på 30 dager til å kvitte seg med hunden sin. Ellers blir leiligheten hennes tvangssolgt.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I vår fikk Karoline Slåen Eimstad (40) plutselig et uventet brev i posten.

«Vi viser til tidligere samtaler hvor det er påpekt at De holder hund i leiligheten uten samtykke fra styret og dermed har misligholdt Deres forpliktelser overfor borettslaget», sto det i brevet.

Deretter ble Eimstad opplyst om at hun har 30 dager på seg til å avvikle dyreholdet før pålegg om salg av leiligheten hennes blir utferdiget. Det ble understreket at hun kan anse brevet som en siste advarsel.

– Jeg synes det var utrolig ubehagelig å lese. Jeg reagerte med sinne over at noen kreve noe slikt, forteller Karoline.

For henne er det helt utenkelig å skulle måtte velge mellom hunden eller leiligheten sin.

I god tro

Eimstad eier en andelsleilighet i et Obos borettslag i Ålesund. Hun har vært andelseier siden borettslaget ble opprettet i 2006, en tid hvor hun beskriver at man slo ring om dyrehold.

– Da jeg kjøpte leiligheten, stod det ingenting i salgsoppgaven om at dyrehold var forbudt. Tvert imot hadde flere i borettslaget dyr på den tiden, sier hun.

Da Eimstad giftet seg, flyttet hun sammen med mannen sin, og valgte å leie ut leiligheten i borettslaget. Sammen skaffet de seg Smokey, en liten valp av rasen Pomeranian.

ALLERGIVENNLIG: Smokey er en åtte år gammel Pomeranian. Rasen er allergivennlig, men allergivennlige hunder kan likevel forårsake allergiske reaksjoner. Foto: Privat
ALLERGIVENNLIG: Smokey er en åtte år gammel Pomeranian. Rasen er allergivennlig, men allergivennlige hunder kan likevel forårsake allergiske reaksjoner. Foto: Privat

Ekteskapet tok slutt etter noen år, og Eimstad flyttet tilbake til borettslaget sammen med to år gamle Smokey, i god tro om at det var akseptert å ha hund.

– Da jeg flyttet tilbake, ble selvfølgelig Smokey med. Jeg hadde ikke blitt informert om at reglene hadde blitt endret, forteller Eimstad.

Fra Eimstad flyttet tilbake skulle det ta fem år til før brevet om tvangssalg landet i postkassen hennes. Nå er Smokey åtte år gammel og et uunnværlig familiemedlem for henne og sønnen.

Avslag på søknad

Eimstad prøvde først å sende et motbrev hvor hun forklarte sin side av saken, i håp om at borettslaget skulle la henne beholde Smokey.

I et nytt brev understrekte Obos, som representerer styret i borettslaget i saken, at Karoline ikke har forholdt seg til borettslagets regler.

– Alle andelseiere er ansvarlig for å overholde vedtekter og husordensregler. At du selv mener at du ikke har kjent til bestemmelsen er følgelig ikke relevant, skriver de.

Når TV 2 har tatt kontakt med formannen i borettslaget, har vedkommende ikke ønsket å uttale seg om saken. Det har heller ikke Obos sine advokater, som står som undertegnede på brevene.

Eimstad ble deretter fortalt at hun kunne søke styret om lov til å ha dyr, men ble bedt om å avvikle dyreholdet inntil søknad ble fremsatt og eventuell tillatelse ble gitt.

I sommer sendte hun en formell søknad om dyrehold til borettslaget via sin advokat og i høst kom avslaget. Ettersom styret har mottatt flere skriftlige og muntlige klager fra andre beboere, inkludert to legeerklæringer for allergiske reaksjoner, ble ikke søknaden innvilget.

«Da dyreholdet er til påviselig ulempe for andre beboere gir styret ikke tillatelse til dyrehold», står det i styreprotokollen.

Mye omtvistet

Spørsmålet om gyldigheten av ordensregler som omhandler husdyr har vært mye omtvistet i Norge.

TV 2 skrev tidligere i år om at Lagmannsretten omgjorde Oslo tingretts dom om at enslige Mona Helling måtte kvitte seg med hunden Nero. Etter at saken ble publisert, har flere hundeeiere tatt kontakt med TV 2 for å fortelle om at også de har havnet i konflikt med borettslaget grunnet hundehold.

Forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Henrik Pihl i Huseiernes landsforening bekrefter at saker som Karolines ikke er uvanlig.

– Vi får en del spørsmål om dyrehold i borettslag og sameier til vår juridiske avdeling. Dette er et område uten klare grenser, og dermed er det mange som har spørsmål, sier forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Henrik Pihl i Huseiernes landsforening.

En interesseavveining

Phil forteller at borettslag og sameier kan i ordensreglene nekte beboerne å ha hund eller katt. Til tross for et forbud, kan andelseierne likevel ha rett til å holde husdyr dersom det foreligger gode grunner og dyrehold kan skje uten å sjenere de andre beboerne.

USIKKERHET: Forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Henrik Pihl i Huseiernes landsforening forteller at flere er usikre på reglene vedrørende dyrehold i borettslag. Foto: Huseierne/Christiane Y. Vibe
USIKKERHET: Forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Henrik Pihl i Huseiernes landsforening forteller at flere er usikre på reglene vedrørende dyrehold i borettslag. Foto: Huseierne/Christiane Y. Vibe

– Gode grunner for dyrehold kan for eksempel være en blind person som har behov for førerhund eller en politimann som må ha tjenestehund boende hos seg. Det kan også være psykososiale grunner som taler for at en person skal få lov til å ha dyr, men det at man bare er glad i dyr er ikke nok hvis det først er et forbud, sier Phil.

På den andre siden kan ulemper for de andre beboere som taler for et forbud være allergi eller bråk i form av konstant bjeffing. Det er for eksempel ikke tilstrekkelig å anføre at man ikke liker hunder.

– Det er derfor opp til borettslagene å foreta en interesseavveining mellom andelseierens behov for å holde husdyr og ulempen dette medfører for de andre beboerne, forklarer Phil.

Kommer ikke borettslaget til enighet kan saken ende i retten.

Trygghet i hverdagen

– Jeg er uføretrygdet på grunn av helseproblemer. Å bo med Smokey gir meg masse kos og trøst, i tillegg til at han gir meg en god grunn til å komme meg ut av leiligheten, forteller Eimstad.

I 2013 fikk Eimstad en sønn som er født med autisme og for han har også hunden også blitt en viktig livskamerat.

– Hunden hjelper sønnen min å være bevisst og gir han en trygghet i hverdagen. Det er rett og slett ikke aktuelt for oss å miste Smokey, forteller hun.

Tone Norderval, advokaten til Eimstad, mener familien oppfyller kriteriene for gode grunner til at borettslaget bør tillate hundeholdet.

– Dersom det blir rettslig tvist, så vil det bli en interesseavveining mellom ulemper og gode grunner. Der det er ingen særlige ulemper, skal det normalt ikke mye til for at vilkåret om gode grunner er oppfylt. Men der hvor det påberopes ulemper fra andre beboere, vil det følgelig bli et spørsmål om hvor omfattende denne er. Det er i denne saken snakk om en allergivennlig hund, sier Norderval.

ØNSKER LØSNING: Karoline Slåen Eimstad vil ikke gi opp håpet om at familien og borettslaget sammen kan komme til en løsning. Foto: Privat
ØNSKER LØSNING: Karoline Slåen Eimstad vil ikke gi opp håpet om at familien og borettslaget sammen kan komme til en løsning. Foto: Privat

– Vil kjempe

EImstad mener selv at hunden ikke er til sjenanse for naboene.

– Han kan bjeffe når det ringer eller banker på døren, men utover det bjeffer han ikke noe særlig. Jeg har også alltid respektert fellesarealene i borettslaget. Jeg bidrar til renhold og tar alltid opp etter hunden min. I tillegg er rasen allergivennlig, sier hun.

Karoline har ønsket å komme til en enighet med borettslaget, men hun mener likevel at de har stilt henne overfor et umulig valg. For Eimstad er det ikke et tema å gi fra seg hverken hunden Smokey eller leiligheten sin.

– Jeg skal kjempe. Om det går så langt at det blir rettssak, så får det bare bli det. Jeg kan bare ikke gi fra meg Smokey, sier hun.