Nordmenns potetforbruk stuper:

– Vi mister en viktig del av matkulturen vår

Bare i løpet av de siste 20 årene har nordmenns inntak av potet gått ned med nesten 50 prosent. Det bekymrer kokk og gründer Andreas Viestad.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

På 1700- og 1800-tallet reiste prester rundt i Norge og forkynte potetens hellige evangelium. Poteten trivdes godt i norsk jord, og kunne bidra til å gjøre nordmenn selvforsynte. I tillegg kunne den være livsviktig for mange nordmenn, blant annet fordi den kunne bidra til å hindre den dødelige sykdommen skjørbuk.

Derfor bidro potetprestene til å spre budskapet. I dag har den mistet nesten all sin popularitet.

Halvert forbruk

I 2000 spiste hver nordmann 32,9 kilo poteter hvert år. Siden da har det stupt. I fjor spiste vi bare 16,9 kilo. På bare 20 år har altså forbruket dalt med 48,6 prosent, viser en ny undersøkelse laget for Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Bare fra 2017 til 2018 spiste hver og en av oss 2,5 kilo mindre poteter.

Undersøkelsen viser også at poteter er mest populær blant eldre mennesker som bor på bygda, mens de unge i byen ser mer og mer bort fra grønnsaken.

Dårlig utvikling: Nå spiser vi bare 16,9 kilo poteter hvert år. Grafikk: Magnus T. Midthun
Dårlig utvikling: Nå spiser vi bare 16,9 kilo poteter hvert år. Grafikk: Magnus T. Midthun

Trendnisser

Det synes ikke kokk og gründer Andreas Viestad noe om.

– Før måtte vi spise potet, vi var fattige. Men nå etterhvert som vi har blitt rike, så gidder vi ikke lenger spise poteter. Da mister vi en viktig del av matkulturen vår.

Andreas Viestad driver Geitmyra Matkultursenter for barn. Selv har han et nært forhold til poteten.

– Bestemoren min, hun elsket potet. Så når hun endelig fikk satt seg ned ved bordet, begynte hun å skrelle en potet, og sa «ahh, potet!».

Han tror at enkelte kostholdsråd og forskjellige mattrender må ta noe av skylden for den fallende populariteten.

– Det er nok noen som har snappet opp at; «Nå skal vi ikke spise karbohydrater», også dropper de poteten. Eller så tenker de at ris eller andre ting er mer spennende. Men hvis vi mister følelsen av hvem vi er, så blir vi bare trendnisser. Et sunt kosthold inneholder også karbohydrater og det er utrolig mye sunne næringsstoffer i poteten.

Sette-klare: Potene som skal bli nye poteter er klare til å havne i jorda på Geitmyra.
Sette-klare: Potene som skal bli nye poteter er klare til å havne i jorda på Geitmyra.

Eldre liker best

Francis, Adrian, Iben Maria, og Betty går på Uranienborg skole i Oslo. I dag er de sammen med klassen sin på besøk på Geitmyra.

Mens de hjelper til å sette årets poteter, forteller de som sine favoritter.

På besøk: Barna fra Uranienborg skole i Oslo lærer å sette poteter med gartner Jiri Vana Stigen. Foto: Simen Askjer
På besøk: Barna fra Uranienborg skole i Oslo lærer å sette poteter med gartner Jiri Vana Stigen. Foto: Simen Askjer

– Pommes frites, potetmos, potetsalat! sier Francis, Iben og Betty etter tur.

– Eller potetmos med biff, mener Adrian.

Likevel viser undersøkelsen at det helst er eldre mennesker, som gjerne bor på bygda, som liker poteter best. De ønsker den også gjerne kokt. Det er den laveste aldersgruppen som liker poteten minst.

Potetshaming

Andreas Viestad mener at vi må fremsnakke poteten.

– Jeg synes ofte vi snakker ned poteten, vi tenker at den er ikke spennende, bare noe tilbehør. Noe av det vi gjør her på Geitmyra, er at vi prøver å få ungene til å digge poteten, ikke tenke på den som noe kjedelig.

– Potet kan brukes til alt. Kanskje bortsett fra deserter, jeg synes ikke det er så mange gode potetdeserter, smiler han.

Å ta vare på matkulturen vår begynner med å lære barna, mener Viestad.

– Når potetene er fargerike, økologiske og smaksrike, så synes ungene det er innmari kult. Det er den nye generasjonen som kan sørge for at Norge blir et «pottitnasjon» igjen.