11 har mistet livet i skred i år: Forbereder seg på farlig påske

BEREDSKAP: Røde Kors har flere tusen i normal beredskap, og forsterket beredskap på 150 vaktstasjoner i påsken. Bildet er fra 2019s siste skredøvelse i Turtagrø i Jotunheimen.
BEREDSKAP: Røde Kors har flere tusen i normal beredskap, og forsterket beredskap på 150 vaktstasjoner i påsken. Bildet er fra 2019s siste skredøvelse i Turtagrø i Jotunheimen. Foto: Håvard Nesbø/Røde Kors
I påsken er det høysesong for akutt nødhjelp, og i år ligger den midt i den farligste måneden for snøskredfare.

Snøskredfaren er stor i påsken, og det samme er også faren for andre skader og uforutsette hendelser.

I påskeuken vil innbyggertallet i enkelte kommuner bli både tre- og firedoblet, og nødetatene er bekymret for de ferierende i påskefjellet.

Nå oppbemanner hjelpeorganisasjoner, sykehus, legevakt og politi for å forberede seg til påskerushet i fjellet.

– Gjennom flere år har vi sett at det blir flere politioppdrag i påsken og vi forsterker derfor vår beredskap, dag, kveld og natt gjennom påsken, sier leder for geografisk driftsenhet øst i Innlandet politidistrikt, Tom Johnsen til TV 2.

– Mange har omkommet

Hittil i år har 11 personer omkommet på grunn av ulykker knyttet til snøskred, og senest på tirsdag døde Eivind Smeland (52) på grunn av et snøskred. I år faller påsken midt i den verste måneden for snøskredfare.

Det gjør at også Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) er bekymret for ferierende i fjellet.

– Det er mange som har omkommet i år. Det har rett og slett vært en vinter med mye ulykker, sier vaktleder i NVEs snøskredvarsling, Solveig Kosberg, til TV 2.

Hun forteller at det er fare for store skred, og at det kan være vanskelig for ekspertene å tolke farenivået.

– Derfor er det veldig viktig å være forsiktig. Ikke bare les tallet på snøskredvarslingen, men les også værmeldingene, sier Kosberg.

Stor fare i april

Hovedårsaken til at det er flere ulykker i april er fordi flere er ute på tur i fjellet. Ifølge NVE skjer det erfaringsmessig en god del ulykker på denne tiden av året.

– Jeg vil gjerne at folk skal komme seg ut på ski og være glade, men det er kjempeviktig at man setter seg ordentlig inn i varselet. Snø er komplisert, og det er vanskelig å vite hvor det er trygt og utrygt, sier Kosberg.

ØVELSE: Mannskap i Røde Kors under en skredøvelse i Turtagrø. Håvard Nesbø/Røde Kors
ØVELSE: Mannskap i Røde Kors under en skredøvelse i Turtagrø. Håvard Nesbø/Røde Kors

Troms, store deler av nord og Jotunheimen ser ut til å ha spesielt stor fare utover i april.

– Vi vet det er farlig med så mange som skal ut i påsken, så vi er bekymret.

– Styrker akuttmedisinsk

Divisjonsdirektør i Prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet,Geir Kristoffersen, forteller at det i Lom er ekstra beredskap med eget helikopter og lavinehund før påske.

De har også en generell styrking av den akuttmedisinske prehospitale beredskapen.

– Og vi har noe forflytning av ressurser i områder der det ut i fra erfaring kan bli økt behov. Dette skjer i dialog og samarbeid med kommunale legevakter, som har størst økning i pågang og etterspørsel, sier Kristoffersen.

Sykehuset har hatt dialog og samarbeidsmøte i forkant av påskeuka med politiet, legevaktene og samarbeidspartnere som Røde Kors og Norsk Folkehjelp.

– Vi styrker også blant annet med anestesisykepleiere som akutthjelpere et par steder og såkalte en-reddere, altså paramedic som kan rykke ut som første ressurs til akutte hendelser.

Skedfare utenfor fjell

Røde Kors' beredskapsleder Anders Thorheim forteller at de har forhøyet beredskap i påsken, og bemanner opp over hele landet.

– Vi har mange vaktstasjoner i de ulike fjellheimene i Norge, så da har vi en mye kortere reaksjonstid når uhellet er ute, sier Thorheim.

Han forteller at alle helninger over 30 grader utgjør et skredutsatt område når snøforholdene ikke er stabile.

– Dødelige skred kan også forekomme i mindre heng eller trange bekkedaler som enkelte går ned i for å søke ly mot vinden. Der er det stor oppsamling av snø, og kan også være et skredutsatt område, sier Thorheim.

Flere faktorer

Det er flere faktorer som fører til et snøskred. De viktigste er tilførsel av snø i et område, både via vind og nedbør, og store temperaturforandringer.

RØDE KORS: Beredskapsleder Anders Thorheim.
RØDE KORS: Beredskapsleder Anders Thorheim. Foto: Foto: Olav Saltbones/Røde Kors

– Det fører til endringer i snølagene, og til ustabilitet i snøen. Man kan også høre etter lyder som et varsel på skred, sier Thorheim og legger til:

– Hvis man begynner å gå på ski og merker at det drønner i snøen og at snøen skyter sprekker, kan det være tegn på ustabilitet og fare for skred.

Han understreker at det er viktig å følge med på værmeldingen, også i god tid før man skal ut på tur. Det gjør at man kan plukke opp værforandringer i området.

– Det er ekstremt viktig at man planlegger turen godt. Det finnes mange gode tips til turplanlegging på varsom.no, som kan anbefales som planleggingsverktøy. Ta trygge veivalg, snakk med lokale kjentfolk, og hør på rådene som gis rundt skredvarsling, sier Thorheim

– Som en bølge

Hvis man blir tatt av skred, har beredskapslederen flere tips til hvordan man kan forsøke å komme seg vekk fra skredet.

– Det vil være veldig viktig å holde seg flytende på skredet. Det er ikke lett med enorme krefter involvert, men det er viktig å holde seg i overflaten, sier han.

Hvis man klarer å holde seg stående på skiene, kan man prøve å komme seg ut av skredet. Dersom man faller overende, sier Thorheim man må få av seg ski og staver så fort som mulig.

– Man må også få av seg utstyr som kan tvinge deg ned i snøen. De som blir tatt av skred sier det er som en stor bølge, bare mye tyngre.

Klarer man ikke å komme seg vekk i tide, er det viktig å skape en pustelomme rundt hodet så man ikke kveles.

– Forsøk å hold munnen fri for snø ved å holde armene eller hendene foran ansiktet, sier han.

Blir man begravet ligger man som oftest uten å klare å bevege seg. Det er heller ikke lett å vite hvilken vei som er rett å grave hvis man sitter helt fastklemt.

– Da er det lurt å spare på kreftene, og bruke så lite energi som mulig mens man venter på å bli funnet.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook