MILJØVENNLIG ALTERNATIV: Sigurd fyller dieseltanken med frityrolje brukt til matlaging.
MILJØVENNLIG ALTERNATIV: Sigurd fyller dieseltanken med frityrolje brukt til matlaging. Foto: Privat.

bygget om bilen til å bli miljøvennlig:

Sigurd (27) bruker frityrolje fra gatekjøkken som drivstoff

Sigurd (27) sparer både miljøet og tusenvis av kroner i året når han velger å kjøre sin egenkomponerte bil.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Lærerstudenten Sigurd Cottis Hoff fra Løten tenker kreativt for å bevare miljøet. Når bilen er tom for drivstoff, drar han til et lokalt gatekjøkken for å fylle tanken.

– Å bruke biodrivstoff er den eneste måten jeg kan godskrive det å kjøre bil på, sier han.

For ett år siden bygget han derfor om bilen og døpte den «frityrkoker'n».

– Når jeg stopper bilen lukter man at det er pommes frites og ikke diesel den går på, ler han.

Begrenser eget utslipp

Hoff kjører rundt 15.000 kilometer i året. Store deler av strekningen bruker bilen kun frityrolje.

– Siden jeg kun trenger diesel til å starte og stoppe bilen, kan jeg regne med at bare 3000 av kilometerne går på ren diesel, hevder 27-åringen.

Frityroljen som Hoff bruker er laget av raps. Ifølge ham er den så å si klimanøytral, fordi den nesten ikke slipper ut mer CO2 ved forbrenning, enn det som slippes ut hvis man lar planten råtne av seg selv.

– Det er det kule med vegetabilsk olje. Bruker man fossilt brensel derimot, så vil alt karbonet derfra komme i tillegg, og øke mengden CO2 i atmosfæren.

Avhenger av produksjonsmetoden

I hvilken grad dette faktisk er klimanøytralt, kommer an på hvordan oljen man bruker blir produsert, forklarer professor Odd Jarle Skjelhaugen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Professor Odd Jarle Skjelhaugen Foto: Håkon Sparre, NMBU
Professor Odd Jarle Skjelhaugen Foto: Håkon Sparre, NMBU

Ifølge ham er det en forutsetning at planten som oljen er laget av, ikke blir dyrket på et område som i utgangspunktet brukes til å produsere annen mat.

– Hvis det ikke fortrenger annen matproduksjon er det et godt klimatiltak, sier han.

Skjelhaug legger til at det alltid vil forekomme noe svinn ved dyrking og høsting. Han mener det er vanskelig å si nøyaktig hvor mye man eventuelt forurenser.

– En del av karbondioksiden som slites ut ved kjøring vil bli fanget opp av planten når den vokser opp igjen, men du vil aldri få hundre prosent opptak.

– Urovekkende

Hoff har regnet ut at han sparer rundt 18.000 kroner i året på å bruke biodrivstoff. Frityroljen får han gratis fra gatekjøkken, som vanligvis må betale for å kvitte seg med restene. Dette er imidlertid bare en bonus for 27-åringen.

– Det er enda viktigere for meg at jeg tilfører mindre CO2 til atmosfæren, sier han.

Hoff forteller at mange blir overrasket over at dette virkelig er mulig. Han mener hvem som helst kan klare å bygge om bilen til å bli miljøvennlig.

– Det er relativt lett, men jeg vil anbefale å kjøpe seg et byggesett og forhøre seg med noen som kan det.

Ved siden av lærerstudiene i Tromsø, jobber han i miljøorganisasjonen «Fremtiden i våre hender Nord». Han syns det er urovekkende at ikke flere gjør mer for å begrense egne utslipp.

– Alle må begynne å gjøre noe, dette er bare ett tiltak. Hvis man er så avhengig av bil, får man bygge om, kjøpe biodrivstoff eller kjøpe seg en el-bil.

BYGGET OM BILEN: Sigurd rettferdiggjør kjøring ved å bruke miljøvennlig drivstoff. Foto: Privat.
BYGGET OM BILEN: Sigurd rettferdiggjør kjøring ved å bruke miljøvennlig drivstoff. Foto: Privat.

– Petter Smart-løsning

Professor Skjelhaug påpeker at biodrivstoff i dag blir produsert i stor skala. Det blir tilsatt i både bensin og autodiesel.

– Å bygge om bilen er jo en Petter Smart-løsning. Det er ikke noe som hver enkelt trenger å gjøre.

Fersk statistikk fra SSB viser at kravet om biodrivstoff ble oppfylt i 2018. Foreløpige tall viser at det ble tilsatt 496 millioner liter biodrivstoff. Det utgjør omtrent 12 prosent av omsatt bensin og autodiesel.

For å øke bruken av avansert biodrivstoff, og redusere bruken av biodrivstoff basert på palmeolje, teller den avanserte varianten dobbelt når man skal regne ut omsetningskravet. En slik beregning viser at 17 prosent av blandingen er biodrivstoff, noe som er langt over kravet på ti prosent, skriver SSB.