BITT: Haien på 4-5 meter bet rett gjennom brettet til Shannon. Så kom det en til. Foto: Hallvard Kolltveit/Privat
BITT: Haien på 4-5 meter bet rett gjennom brettet til Shannon. Så kom det en til. Foto: Hallvard Kolltveit/Privat

Ble angrepet av to hvithaier – nå surfer han i Lofoten

Shannon Ainslie (34) ble angrepet av to hvithaier da han surfet som femtenåring. Nå trener han det norske surfelandslaget.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nahoon Reef, Sør Afrika. Året er 2000. Solen skinner, og de store bølgene slår inn mot land.

Revet er kjent for å ha de mest dødelige hai-angrepene i verden. Likevel klarer ikke surfere stå imot de perfekte bølgene.

Det gjør heller ikke femten år gamle Shannon. Han ligger på surfebrettet, og padler mot neste bølge. Plutselig blir han hardt truffet av noe, og blir kastet opp i luften. Det tar tak i armen hans, og han blir dratt under vann.

Blodig

En stor hvithai hadde glefset tak i brettet og hånden hans. Plutselig kom det en hvithai til fra den andre siden, og gikk til angrep på hodet og skuldrene hans.

Den bommet fordi den andre haien var der først. Den som hadde tennene langt inn i hånden til femtenåringen.

– Jeg skjønte ingenting. Jeg trodde jeg drømte, forteller den nå 34 år gamle surferen.

Shannon er fortsatt under vann, da haien plutselig slipper tak. I et brått sekund ser femtenåringen rett inn i øynene til haien, som har gapet åpent. Han kan se de store, skarpe tennene. Rovdyret er så nær at han kan strekke ut armen og røre den. Shannon trodde fortsatt han var i en drøm.

Brått svømmer haien vekk fra femtenåringen.

PROFF: Her surfer Shannon i iskalde bølger i Lofoten. Foto: Hallvard Kolltveit
PROFF: Her surfer Shannon i iskalde bølger i Lofoten. Foto: Hallvard Kolltveit

Skulle dø

Shannon kaver seg opp til overflaten. Han ser alle surferne padler hysterisk vekk fra han. Så oppdager han at fingrene hans henger løst.

– Det var så mye blod. Det var da jeg skjønte det var virkelig. Jeg trodde jeg skulle dø, sier Shannon.

Han prøver å padle inn mot land. Vannet er helt flatt, og han er helt alene. Han ser til venstre og høyre om haiene følger etter. Han har fullstendig panikk, og ber til gud om hjelp. Og ut av ingenting kommer det en bølge, som gir han nok fart til å komme inn til land.

– Da tærne traff sanden, og jeg forsto jeg hadde overlevd. Det var verdens beste følelse, sier han.

Han blir tatt imot av broren og andre på land. Alt skjer veldig raskt. Fingrene holder på å løsne helt fra hånden. Så blir han hastekjørt til sykehuset. Der spør han sykepleieren om han kommer til å miste hånden.

Men hun beroliger han med at det kommer til å gå bra.

Dagen etter innså han at angrepet faktisk hadde blitt filmet. Det var det første haiangrepet som noensinne var blitt tatt opptak av. Det ga han internasjonal oppmerksomhet.

– Det var ganske sinnsykt. Det ringte journalister fra hele verden som ville snakke med meg, forteller Shannon.

Ga ikke opp

Allerede etter seks uker bestemte Shannon seg for å prøve på nytt. På tross av den grusomme ulykken savnet han følelsen av å mestre vannet. Reise seg opp, og kjenne vinden suse i ørene, til man til slutt må gi etter for de enorme vannkreftene.

Et filmteam skulle være med å dokumentere hans første forsøk på surfing etter angrepet.

– Dagen jeg tok av bandasjen, var jeg ute i havet igjen, forteller Shannon.

Det var med nerver og frykt å kaste seg ut i bølgene igjen. Men Shannon ville overgå frykten. Før angrepet hadde han vært livredd for haier. Nå skulle han ta kontroll.

– Enten konfronterer du frykten, eller så lar du frykten overgå deg, sier Shannon.

Han hadde surfet siden han var tretten år gammel. I attenårsalderen gjorde han enorm fremgang i surfingen. Han var med i noen konkurranser, men det å vinne var ikke viktigst. Angrepet hadde endret han på mange måter.

ARKTISK: Det viste seg at det skulle mer til for å skremme Shannon ut av vannet. Her er han på vei ut til bølgene på Unstad. Foto: Hallvard Kolltveit
ARKTISK: Det viste seg at det skulle mer til for å skremme Shannon ut av vannet. Her er han på vei ut til bølgene på Unstad. Foto: Hallvard Kolltveit

Deprimert

Da havet var flatt under angrepet, og det var ingen bølger å komme inn til land med, så ba Shannon til gud. Bølgen som kom reddet livet hans. Det var første gangen i sitt liv at han følte han ble hørt.

– Jeg hadde en vanskelig oppvekst. Jeg kom ikke fra mye, og jeg slet med sinne, depresjon og noen ganger ønsket jeg å dø, forteller Shannon.

Han vokste opp i en liten fiskerby, i Jeffreys Bay i Sør-Afrika. Han hadde slåss mye som barn, da han hadde mye innestengt sinne og frustrasjon. I tiden etter angrepet følte han seg enormt takknemlig for å få fortsette å leve. Han tenkte at gud kanskje kunne hjelpe han med depresjonen og selvmordstankene, så han fortsatte å be.

– Etter en stund forsvant de vonde tankene. Jeg har aldri slåss siden. Jeg fikk en ny sjanse, sier Shannon.

Han ønsket å bruke surfingen til å gjøre en forskjell. Etter skolen begynte han å holde surfekurs og timer. Han ville hjelpe mindre privilegerte barn gjennom surfingen. Få dem til å sette pris på livet, slik som han hadde lært etter angrepet.

4-5 METER: Det var en stor hai på nesten 5 meter som bet tvers over surfebrettet og hånden til den da 15-år gamle gutten. Foto; Privat
4-5 METER: Det var en stor hai på nesten 5 meter som bet tvers over surfebrettet og hånden til den da 15-år gamle gutten. Foto; Privat

Noen av barna han trente begynte å konkurrere på et profesjonelt nivå, både nasjonalt og internasjonalt. Shannon sier han ser seg selv mer som en profesjonell trener, enn profesjonell surfer.

Og det var i denne prosessen han møtte nordmennene som er hans nåværende kolleger.

Lofoten

Det er nesten tjue år siden Shannon ble angrepet av to hvithaier i Sør Afrika. Han har et stort arr på hånden, ettersom haien bet inn til beinet i håndleddet, og brakk det av. Fingrene ble sydd på igjen. Hånden fungerer fint, og han har fortsatt følelse i fingrene.

Nå har Shannon bosatt seg i Lofoten. I en solid våtdrakt surfer han fortsatt selv om gradestokken viser under null. Og der opplevde han faktisk et nytt møte med rovdyr. To spekkhoggere svømte i lynfart mot han når han surfet, men gikk ikke til angrep.

– Det var skremmende, og fantastisk å være så nær dem. Jeg elsker Lofoten. Det er så eksotisk og annerledes, sier Shannon.

Det var i 2009 han ble overtalt av nordmennene i Sør-Afrika til å besøke Norge. Han ble forelsket i landet, og ville alltid tilbake. Det var noe spesielt med strendene, og de spisse fjellene som reiste seg og tårnet over fjordene.

Først jobbet Shannon på en surfebutikk i Stavanger. Nordmennene han hadde møtt i Sør-Afrika hjalp han med å finne jobben og visum. Da de omsider flyttet tilbake til Norge igjen og åpnet Lofoten Surfsenter, var det et stort ønske om å jobbe sammen. Nå er Shannon en del av familien, og er ansatt hos Lofoten Surfsenter. I tillegg etablerte de «Go Surf», der de holder surfekurs i flere land. Og siden surfing er en ganske ny sport i Norge, så er det aldri fullt i kampen om bølgene.

TRENER: Med intens trening vil Shannon prøve å få norske surfere til OL i Tokyo. Foto: Hallvard Kolltveit
TRENER: Med intens trening vil Shannon prøve å få norske surfere til OL i Tokyo. Foto: Hallvard Kolltveit

Nå har han fått drømmejobben som trener for det norske landslaget i surfing. Det er en oppgave han tar med stort alvor. Målet er å få et lag til å representere Norge i grenen surfing i OL i Tokyo i 2020.

– Norge har mange gode atleter, men ikke så mange innenfor surfing enda. Det kommer til å bli vanskelig, men ingenting er umulig, sier treneren.