LYS: Rwandas President Paul Kagame og EU-kommisjonens President Jean-Claude Juncker tenner et minnesmerke til minne for alle de drepte.
LYS: Rwandas President Paul Kagame og EU-kommisjonens President Jean-Claude Juncker tenner et minnesmerke til minne for alle de drepte. Foto: Yasuyoshi Chiba / AFP / NTB scanpix

Rwanda minnes folkemordet som drepte 800.000 mennesker

25 år etter folkemordet i Rwanda ba president Paul Kagame om fortsatt forsoning og sa man ikke må tillate at noe lignende skjer igjen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Rwanda markerte søndag 25-årsdagen for starten på folkemordet, som tok livet av 800.000 tutsier og moderate hutuer i løpet av få måneder.

– Det som skjedde her, skal aldri skje igjen, sa president Kagame under minneseremonien i hovedstaden Kigali.

– Vi ber for at ingen mennesker noen gang skal måtte gjennomgå de samme prøvelser, spesielt ikke våre brødre og søstre i Afrika, sa Kagame.

Han oppfordret videre Rwandas unge til å ta større ansvar for å sikre en fredelig framtid. Tre firedeler av landets befolkning er under 30 år, og 60 prosent av dem er født etter folkemordet.

Æresgjester

Flere æresgjester var invitert til søndagens seremoni. Blant dem var den franske politikeren Hervé Berville, som overlevde folkemordet og kom til Frankrike som foreldreløs i 1994.

Blant de andre gjestene var kommisjonsleder for Den afrikanske union (AU) Moussa Faki Mahmat og EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker. Sammen med president Kagame tente de en evig flamme ved minnesmerket og la ned krans til minne om de mange ofrene.

Massiv kritikk mot FN

Fra 7. april til juli 1994 ble minst 800.000 tutsier og moderate hutuer slaktet ned i et folkemord gjennomført av hæren og hutumilitsene Interahamwe og Impuzamugambi. Folkemordet ble utløst av at president Juvénal Habyarimana omkom da flyet han var om bord i, ble skutt ned 6. april.

FN og verdenssamfunnet fikk massiv kritikk for ikke å ha sendt nok soldater til Rwanda i tide.

I 1994 ledet Kagame tutsihæren Rwandas patriotiske front (FPR), som invaderte landet og satte en stopper for blodbadet etter 100 dager. FPR ble delt i to etter invasjonen; den militære delen er i dag Rwandas hær, mens den politiske avleggeren er landets regjeringsparti.