SYK: Livet forandret seg fullstendig etter Susanna fjernet brystimplantatet sitt.
SYK: Livet forandret seg fullstendig etter Susanna fjernet brystimplantatet sitt. Foto: Privat

Susanna om brystimplantatet: – Det gjorde vondt å eksistere

Etter Susanna (34) fjernet brystimplantatet fikk hun et helt nytt liv. Nå vil hun dele sin historie for å kunne hjelpe andre.

To dager etter Susanna Leinonen-Roiem fylte 18 år opererte hun inn silikon i venstre bryst. Der og da kjente hun seg hel igjen, da størrelsesforskjellen mellom brystene hadde plaget henne.

I tiden etter operasjonen ble Susanna bare sykere og sykere.

Skamfull

Da Susanna var 14 år fikk hun bryster. Hennes høyre bryst vokste mye raskere enn det venstre. Hun prøvde å forsone seg med at det er vanlig, men forskjellen ble bare større.

Etter hvert var det ene brystet en A-kopp, i motsetning til det andre som ble en D-kopp.

Hun forsøkte å fylle bh-en med bomull, og ville ikke klemme eller være for nær noen andre, i frykt for å bli avslørt. Hun isolerte seg selv mer, og følte seg annerledes.

– Jeg skammet meg, og hadde det vondt, forteller hun til TV 2.

I 2002 opererte hun inn et implantat på 400 CC i venstre bryst. Endelig følte hun seg hel igjen.

Levende død

Etter operasjonen merker Susanna at hun er trøtt og har mindre energi, uten at hun tenker mye mer over det. I 2015, 13 år etter operasjonen, blir Susanna mamma for andre gang. Da skjønner hun at noe er alvorlig galt.

– Det gjorde vondt i hele kroppen å bare eksistere. Det var dette året jeg fikk klippekort hos legen, forteller Susanna.

Mange prøvde å overtale Susanna til å tenke at hun var «småbarnstrøtt». Men Susanna hadde konstant migrene, og følte seg alltid syk. Det gjorde fysisk vondt når barna klatret på henne, og hun orket ikke en gang sitte å spise middag med familien.

I stedet holdt hun seg innestengt på et mørkt soverom.

Midt på natten kunne hun våkne av panikkanfall. Hun begynte å miste hår, og hadde en konstant metallsmak i munnen. Det verket i huden rundt implantatet.

– Jeg kjente meg som en 80-åring, selv om jeg var 33. Jeg følte meg forgiftet, sier Susanna.

Susanna ble deprimert, og slet med angstanfall.

– Følelsen av at jeg var jaget av døden var der hele tiden, forteller Susanna.

Hypokonder

Susanna oppsøkte legen allerede på tidspunktet hun kjente seg fullstendig utmattet. Prøvene kom tilbake helt fine.

– Jeg hadde store konsentrasjonsvansker, og begynte å glemme, sier Susanna.

Til slutt måtte hun gi opp jobben i barnehagen.

I tiden som fulgte fikk hun flere diagnoser. En av dem var kronisk utmattelsessyndrom.

Hun ble sendt til psykolog. Der fikk prate om sitt indre stress, og dødsangsten som fulgte henne. Hun fikk medisin. Dette hjalp henne litt. Likevel kjente hun at det ikke var det som var årsaken til alle symptomene.

– Jeg har kjent meg så utrolig ensom i dette. Ettersom legene ikke kunne finne noen feil med meg så måtte jeg til slutt erkjenne meg som hypokonder, forteller Susanna.

– Mistenkte du noen gang at det var implantatet som gjorde deg syk?

– Egentlig ikke. Jeg hadde vært i kontakt med klinikken på grunn av smerte og ubehag i brystet, men jeg trodde ikke de kunne være årsaken til min dårlige helse. Jeg fikk jo vite at det var trygt å ha implantatet i kroppen, sier Susanna.

«Facebook-gruppen»

En dag kommer Susanna over et Facebook-innlegg. En jente har fortalt om hvordan hun ble syk av sine implantater. Susanna kjente seg umiddelbart igjen i hennes historie.

– Jeg ble både rett og lettet over å ha kommet over noe som heter «Breast Implant Illness». Kanskje jeg hadde funnet ut hva som var feil med meg?, sier Susanna.

De titalls legene hun hadde møtt gjennom årene hadde aldri spurt om hun hadde fremmedlegemer i kroppen.

Hun meldte seg inn i to Facebook-grupper med navnet «Breast Implant Illness. Den ene amerikanske hadde over 70.000 medlemmer, og en nordisk gruppe hadde over 400 medlemmer. Det viste seg at alle hadde to ting felles; alle hadde brystimplantater fra forskjellige produsenter, og alle var syke.

– Det var blant annet unge jenter, småbarnsmødre, eldre kvinner, fitness-jenter og brystkreftoverlevende, sier Susanna.

Hun gikk tilbake til legen og fortalte om sin teori om sykdommen. Legen synes det var interessant, men kunne ikke love at hun ville bli bra igjen. Da hadde hun 35 ulike diffuse sykdomssymptomer.

22. februar i 2018 opererte Susanna ut implantatet på en privat klinikk i Kristiansand. Da hadde hun hatt det i kroppen i 15 år.

Ingen etablert diagnose

Kjersti Ausen er spesialist i plastikk kirurgi og leder av Norsk Plastikkirurgisk forening.

INNLEGG: Protesen var en av omtalte protesene med tekstur for å sitte bedre, og som har fremkommet i studier kan forårsake tilstanden BIA-ALCL som kan føre til kreft. Foto: Privat
INNLEGG: Protesen var en av omtalte protesene med tekstur for å sitte bedre, og som har fremkommet i studier kan forårsake tilstanden BIA-ALCL som kan føre til kreft. Foto: Privat

Hun forklarer at det er gjort mye og omfattende forskning på å se om silikonproteser kan gi former for sykdom, enten allmennsymptomer, revmatiske, eller utmattelsessyndrom.

– I store kontrollerte studier ser man ingen økning av slike symptomer blant de som har proteser. Dette betyr ikke at man på individnivå kan utelukke at enkelte kan være hypersensitive, forklarer Ausen til TV 2.

Da Susanna var på konsultasjon før hun opererte venstre bryst fikk hun god informasjon om eventuelle komplikasjoner som blødninger og infeksjoner.

Kirurgen forsikret henne om at implantatet var markedets beste, og at den kunne hun ha i kroppen livet ut. Den var så sikker at en truck kunne kjøre over den. De sa ingenting om at andre hadde blitt syke av sitt implantat, ifølge Susanna.

– Er sykdom knyttet til implantater en reell risiko?

– Dette diskuteres stadig. I USA, hvor man er redd for å bli saksøkt, var silikonproteser forbudt i mange tiår før man fikk store nok data. Disse viste ingen økt risiko for revmatisme, kreft og lignende i store befolknings-studier der man sammenliknet de med eller uten proteser, sier spesialist Ausen.

De siste ti år har silikonproteser vært godkjent i USA. De har vært godkjent i mange tiår i Europa, ifølge Ausen.

– Vi har ikke vitenskapelige bevis for sammenheng for det som kalles «Breast Implant Illness». Men man bør være åpen for at enkeltindivider kan ha økt sensitivitet og være villig til å fjerne implantater, sier Ausen.

Hun legger til at det imidlertid kun er kvinner med akutt reaksjon på implantater, som infeksjon, som får disse fjernet i det offentlige helsevesen.

Som hovedregel er både innleggelse og fjerning av brystimplantater noe pasientene må bekoste selv.

Det finnes ingen statistikk på hvor mange som har brystimplantater i Norge, og heller ikke på hvor mange som har fjernet dem, ifølge Ausen.

Nytt liv

Da Susanna våknet etter operasjonen kjente hun seg fylt med en helt annen energi. Hun følte seg lettet. Hun tenkte det kunne være narkosen. Men følelsen slapp aldri taket.

Nesten alle symptomene forsvant. Hun var verken deprimert, eller hadde dødsangst. Fortsatt kan hun likevel få tilbakefall av angstanfall.

I dag er Susanna en glad og energisk person. Hun er tilbake i jobb, hun trener, og blitt en mamma som orker å komme hjem og leke med barna. Menneskene rundt henne påpeker stadig hvor frisk hun ser ut, og hvor mye livsglede hun har. Legen hennes kaller henne en «solskinnshistorie», og utelukker ikke at «Breast Implant Illness» vil bli en anerkjent diagnose etterhvert.

– Jeg har så dårlig samvittighet for at jeg utsatte min kropp for 40 ulike kjemikalier og tunge metaller. Det gjorde at jeg mistet 15 år av mitt voksne liv, sier Susanna.

Nå sier hun at hun har fått livet tilbake. Hun vil dele sin historie for å kunne hjelpe andre i samme situasjon.

– Tenk om jeg hadde visst alt dette da jeg var 17 år gammel og satt på konsultasjon. Da ville jeg aldri gjort det, sier Susanna.