«Kollaps» ved dykkerparadis

Norsk forsker ble rystet av synet som møtte ham.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

En ny forskningsrapport viser en alarmerende utvikling ved gigant-korallrevet og dykkerparadiset Great Barrier Reef i Australia.

Rapporten, som ble publisert i tidsskriftet Nature på torsdag påviser at tilveksten av nye koraller har falt med 89 prosent siden 2017. Forskere kaller det for en kollaps, skriver Ekstra Bladet.

Årsaken er såkalt «korallbleking», et fenomen som skjedde i 2016 og 2017. Det som skjer da er at deler av revet blir hvitt og etter hvert dør.

– Døde koraller lager ikke babyer, sier professoren som ledet studien, Terry Hughes ved Queensland Cook University i Australia.

Se video av Great Barrier Reef filmet av en skilpadde (!) øverst.

Oppvarming får skylden

Korallene lever av bittesmå alger. Når korallene mister denne næringen mister de også fargen.

Dette henger sammen med oppvarmingen av havvannet. Korallvariantene på Great Barrier Reef tåler ikke temperaturer på særlig mer enn 30 grader, da dette forstyrrer alge-korall-forholdet, skriver Forskning.no.

Biologiprofessor ved NTNU, Trond Amundsen. Foto: NTNU
Biologiprofessor ved NTNU, Trond Amundsen. Foto: NTNU

Forskerne forteller at korallrevet kan reparere seg selv i løpet av de neste ti årene dersom ikke et nytt tilfelle av bleking finner sted.

De mener imidlertid sjansen for at dette skal skje er liten.

– Vi har nådd punktet der lokale løsninger for revet nesten er meningsløse. Det eneste som vil fungere er at man tar grep mot klimaforandringene, sier medforfatter Andrew Baird til BBC.

Norsk professor: – Dramatisk

Professor ved institutt for biologi ved NTNU, Trond Amundsen, betegner funnene i studien som dramatisk.

– Det er dramatisk fordi to tredjedeler av korallene på barrie-revet døde i løpet av 2016 og 2017 som følge av disse bleking-hendelsene. Dermed er størsteparten av et fantastisk naturmiljø dødt. Nye koraller kan komme tilbake igjen etter hvert men dette vil ta minst 10 til 15 år, for noen typer tar det mye lengre tid. Det er kritisk at vannet ikke må bli så varmt i vannet igjen i denne perioden, sier Amundsen til TV 2.

– Hvorfor tar dette så lang tid?

– Korall-larvene flyter omkring i havet i en ukes tid før de slår seg ned på bunnen og begynner å vokse. Hvis et område på revet dør, kan det komme larver fra nabo-områdene som slår seg ned, slik at det kan vokse opp nytt rev. Men når mesteparten av korallene er døde over svære områder blir det for langt til nærmeste levende rev. På Great Barrier Reef døde flesteparten av korallene i et 150 mil langt område, like langt som fra Oslo til Nordkapp, i 2016 og 2017.

Rystet over forandringen

Amundsen kjenner godt til forskerne bak studien, og forsker selv på fisk som holder til på korallrevet. Han ble rystet av synet som møtte ham da han vendte tilbake til Lizard Island langt nord på revet etter blekingen i 2016

KORALLENE DØR: Bildene er tatt i samme område (men ikke på eksakt samme sted) før og etter blekingen av revet i 2016. Foto: Trond Amundsen
KORALLENE DØR: Bildene er tatt i samme område (men ikke på eksakt samme sted) før og etter blekingen av revet i 2016. Foto: Trond Amundsen

90 prosent av korallene i den grunne lagunen var døde.

– Jeg har selv jobbet på stedet både før og etter at det blekingen skjedde. Det var vanskelig å ta innover seg omfanget før man så det med sine egne øyne. Det var et utrolig trist syn: Et fantastisk fargerikt miljø var blitt til en «ørken», sier Amundsen.

Han forteller at koralldøden får store konsekvenser for det biologiske mangfoldet i havområdene.

– Det kan få enorme konsekvenser fordi mange fiskearter mister sine leveområder. Dette er havets regnskog og det er ofte et rikere biologisk mangfold av arter på korallrev enn i Amazonas-jungelen dersom man velger seg et tilfeldig område av samme størrelse og gjør en opptelling.

Han advarer til slutt om at konsekvensene vil bli dramatiske, dersom man ikke får stanset oppvarmingen av havet.

– Hvis oppvarmingen fortsetter i dagens takt, er det beregnet at vi kan få årlig bleking allerede rundt 2050. Da er det ganske kjørt for verdens korallrev, i alle fall slik vi kjenner dem i dag, sier professoren.