– Det er så spennende. Du vet jo aldri hva du får.

Vi står på dekket på kystfiskebåten "Morild" sammen med Oskar Bietelæ. Han ble født inn i en fiskerfamilie, og har siden levd av havet. Sammen med sin sønn og to kompiser driver han nå fiske på Varangerfjorden, og de klager ikke. Vårtorskefisket på Finnmarks-kysten har vært det beste siden 2011.

30.000 kilo på tre uker

– Vi har fisket 30 tonn på tre uker. Det er brukbart.

30.000 stor, fin torsk som betales med 20 kroner kiloen. Vårtorsk som har fulgt lodda, en liten stimfisk inn mot Finnmarkskysten. Takk og pris for lodda, sier fiskerne.

– Hadde den ikke kommet, hadde det ikke blitt fisk. Lodda er alfa omega for oss som fisker på Varanger, forteller Oskar. Som alle i samme båt takker han for at loddebestanden etter fredning nå er på veg opp, noe som forklarer det gode torskefisket de nå opplever. Lodda er torskemat.

Totalomsetningen til fiskernes salgsorganisasjon, Norges Råfisklag, passerte fem milliarder kroner i første kvartal, og det er 146 millioner mer enn på samme tid i fjor. Et noe mindre kvantum, kompenseres av høyere priser. På samme måte som sjømateksporten har vært rekordhøy og passerte 25 milliarder kroner i første kvartal. I følge Norges sjømatråd skyldes det økte priser, økt etterspørsel og en svak krone.

Eier hver sin båt, men fisker sammen

De fire om bord på Morild har alle sine egne båter og kvoter. Men de har valgt å fiske sammen, og går fra båt til båt. Sosialt, og tryggere. De siste ukene har de gjort gode og løfterike fangster når været har vårt godt nok.

– Det ser veldig lyst ut. Det er her ressursene er. I alle år har de vært her oppe og hentet fisken. Og nå kommer oljen i tillegg. Vi skulle hatt litt mer industri, så hadde det vært helt topp, mener Oskar.

Også kongekrabben drar fiskere til Øst-Finnmark, den er en etterspurt og høyt priset delikatesse som har gjort fiskeryrket mer attraktivt og gitt økt lønnsomhet.

– Finnmark klarer seg uansett. Vi har fisken, og vi har masse folk som er flink å jobbe, sier Oskar, som uten konkurranse blir sett opp til som høvedsmann om bord i sønnens båt.

– Men jeg klarer å jobbe!

Finnmarkingen blir sett på som barsk, en som helst vil greie seg selv. 52 åringen fra Vadsø er ikke noe dårlig eksempel på akkurat det.

– Bare man vil, så er det arbeid til alle. Det er ikke noe problem. Se bare på meg, jeg har ødelagte hofter, ødelagt rygg og hjertefeil. Men jeg klarer å jobbe.