Stina Nilsson røper dramatikk rundt hemmelig skade før VM

Legen ga Stina Nilsson én prosent sjanse for å stille til start i VM. Det var nok for svensken, som endte opp med to gull og ett sølv i Seefeld.

Se Skavlan på TV 2 Sumo fra fredag kl. 17.00 og på TV 2 lørdag kl. 22.20.

Datoen var 19. januar. Det var én måned igjen til VM i Seefeld. Så skjedde det som ikke skulle skje.

Stina Nilsson, langrennsirkusets beste sprinter, strakk seg så lang hun var i semifinalen under sprinten i Otepää for å komme først over målstreken. Umiddelbart kjente 25-åringen det rykke til i baksiden av låret.

Holdt skaden hemmelig

Selv mistenkte Nilsson at det var en strekk som førte til smertene, og det var også det som ble kommunisert ut til pressen, men skjult for omverdenen var det en langt mer alvorlig konklusjon som ble gitt fra en lege etter røntgenundersøkelser i Stockholm to dager senere.

– "Det er muskelen din, og den er avrevet". Det var sjukt for meg å ta inn, sier Nilsson i denne ukens «Skavlan».

– Ortopeden sa at «du kommer ikke til å gå i VM». Rehabiliteringen for å få tilbake full styrke er på tolv måneder. Rehabilitering for å gå på ski var flere måneder. Det var null prosent sjanse, men da sa jeg: Jeg leges utrolig bra, så da ga han meg én prosents sjanse.

HER RYKER MUSKELEN: Stina Nilsson var nesten ute i spagat i Otepää. FOTO: Bildbyrån/Jon Olav Nesvold.
HER RYKER MUSKELEN: Stina Nilsson var nesten ute i spagat i Otepää. FOTO: Bildbyrån/Jon Olav Nesvold.

I det skjulte krysset dermed Nilsson fingrene for at VM i Seefeld, Østerrike skulle gå med henne på startstreken. Samtidig visste kun en lukket krets - lege, trener, familie og Nilsson - om hvor alvorlig skaden faktisk var. I media ble det sagt at VM trolig røk.

– Jeg ville ikke at folk skulle spørre meg så mye om det. Jeg ville ikke identifisere meg med at jeg hadde skaden, forklarer Nilsson, som sier at hun måtte lyve.

– Ja, til noen. Men det er ikke å lyve å si at det er en brist av betydelig omfang.

Til VM, men ikke på 100 prosent

Hun ville i steden prøve å snu all negativiteten til noe positivt. Nilsson sier at hun var lei seg i tre dager før prosjektet «make Stinas hamstring great again» ble påbegynt. Den ene prosenten ble halmstrået hun klamret seg til, selv om blant andre landslagssjef Rikard Grip lurte på om hun ikke skulle unne seg noe spesielt siden VM gikk fløyten.

– Men i helvete heller om jeg skal gjøre det når det er én prosent sjanse for at jeg kan gå VM. Jeg skal ta den sjansen for at jeg kan stå på startstreken, tenkte jeg.

Og pågangsmotet betalte seg.

Nilsson ble klar til VM og endte opp med å gå inn til to gull og ett sølv.

– Det var veldig «tight» fram til VM. Det var ikke 100 prosent under VM, men nær 100 prosent. De ekstra ukene i etterkant gjorde mye. I Quebec var det 100 prosent. I VM var den første starten litt rusten, sier Nilsson.

For under verdenscupavslutningen i Quebec viste Nilsson igjen at hun er blant feltets raskeste da hun spurtslo Therese Johaug på ti kilometer fellesstart og samtidig ble den første for sesongen til å slå det norske skiesset i et distanserenn i verdenscupen.

– Jeg er ikke 100 prosent i dag. Det er lang rehabilitering på skaden. Det kommer til å gå bedre og bedre. Låret tåler mer og mer, men jeg kjenner at det kommer kramper om jeg drar til for hardt, sier Nilsson.

Lærte seg russisk

Evnen til ikke å gi opp selv da det så som mørkest ut, sier en hel del om toppidrettsutøveren Stina Nilsson. Strekke seg litt lenger, utvikle seg og lære nye ting - hele tiden. Det ble også tydelig da hun i de fire ukene før VM trengte å føle på personlig utvikling.​

– Det er lett når man trener. Har jeg kjørt intervaller, så legger jeg meg sterkere enn da jeg stod opp. Da jeg ikke fikk det kontinuerlig gjennom langrenn, så måtte jeg skaffe meg det på en annen måte. Så jeg lastet ned en app som gjorde at jeg kunne lære meg russisk, sier Nilsson.

– Det er et kult språk. Det er kult å si at jeg kan snakke litt russisk.

Lik TV 2 Sporten på Facebook