– Skjønte med en gang at jeg kunne bli en virkelig god trener

Se «Klopp møter Bjørndalen» på TV 2 Sumo nå!

Liverpool og Jürgen Klopp flyr høyt om dagen etter det utrolige comebacket i Champions League-semifinalen mot Barcelona.

Til helgen kan Klopp føre Liverpool til topps i den hjemlige ligaen. Forrige seriemesterskap kom i 1989/90-sesongen. Nå er rødtrøyene avhengige av at Manchester City avgir poeng borte mot Brighton. Samtidig må Liverpool slå Wolverhampton.

Byen tørster etter et nytt seriemesterskap, men det står ikke øverst på listen over ting Klopp drømmer om.

– Hva jeg drømmer om? Å være frisk. Det er faktisk det eneste jeg drømmer om for familien min og meg. Alt det andre kan jeg påvirke. Siden jeg var 20 år gammel har jeg vært vant til å styre livet mitt. Jeg er vant til å løse problemer, men jeg forventer ikke at livet mitt blir perfekt. Jeg gjør jobben min så lenge folk ønsker at jeg skal gjøre jobben min. Livet mitt er så mye bedre enn jeg kunne drømt om da jeg var 20. Jeg ønsker å vinne titler for Liverpool, men det er mer for folket. Jeg er vant med å være en fornøyd person også uten titler. Jeg ønsker å vinne – 100 prosent – men vi kan ikke gjøre mer enn å gjøre vårt beste, sier han.

Ble kalt Lisbeth

I flere tiår har Jürgen Klopp fulgt Ole Einar Bjørndalens karriere fra sofakroken. Nylig fikk Liverpools tyske manager endelig møte sitt norske idrettsforbilde. Dermed kunne Klopp krysse av et av punktene på bucket-listen sin.

Tyskeren og Bjørndalen fikk tid til en lang prat om vintersport, trening, fotball og oppvekst.

– Bjørndalen er på bucket-listen min

Bjørndalen forteller at han ble kalt «Klumpi» som liten.

– Det var på grunn av at jeg var veldig rund i trynet, halvfeit og så ut som en fotball. Da kalte alle meg for Klumpi, sier han.

Klopp hadde også et kallenavn i oppveksten.

– Mitt første kallenavn som barn var Lisbeth, en forkortelse av moren min Elisabeth, siden jeg lignet på min mor. Seinere ble jeg kalt «Profi» siden jeg var best i fotball. Hadde jeg en drøm om å bli en profesjonell fotballspiller? Ja, men som yngre var jeg fornuftig og skjønte at det ville bli vanskelig, forteller Liverpool-manageren.

– En drøm som gikk i oppfyllelse

Klopps fotballkarriere startet i SV Glatten og seinere TuS Ergenzingen. I sin tidlige seniorkarriere beveget han seg videre til 1. FC Pforzheim og de tre Frankfurt-klubbene Eintracht Frankfurt II, Viktoria Sindlingen og Rot-Weiss Frankfurt. Som 22-åring fikk Klopp kontrakt med Mainz 05. Der ble han værende fra 1990 til 2001 og ble en klubblegende.

– Da jeg ble profesjonell i 3. divisjon i Tyskland, begynte jeg samtidig på trenerutdanningen. Jeg visste at det kunne være noe for meg, men jeg visste at det ville være vanskelig å leve av det. Jeg spilte fotball frem til jeg var 33 år. Da fikk jeg sjansen som trener. Det var en drøm som gikk i oppfyllelse. Det var noe jeg ikke hadde tillatt meg å drømme om.

– Når skjønte du at du kunne bli en virkelig god manager?

– Jeg skjønte det fra første øyeblikk, men jeg kunne ikke si det til noen, ler Klopp.

33 år gamle Klopp tok over Mainz 05 to dager før en svært viktig bunnkamp mot Duisburg. Han hadde vist seg som en dyktig taktiker i garderoben, og i Mainz var man sikre på at Klopp en dag ville bli trener. Men at det skulle skje så fort, hadde ikke mange sett for seg. Mainz lå nest sist på tabellen (17. plass) med 12 kamper igjen. Med 19 poeng på 22 kamper så det stygt ut. De fire nederste lagene rykket ned, så Klopp måtte virkelig utrette mirakler.

6-1-1 på de åtte første kampene gjorde susen. Som Solskjær fikk Klopp en drømmestart. Med én kamp igjen hadde Mainz sikret plassen. Selv var ikke Liverpool-manageren overrasket.

– Du kan ikke si det. Stopp opptaket!

– Jeg følte meg bedre forberedt for det enn noe annet i livet mitt. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg skrev aldri noe ned. Jeg tenkte at det jeg husket var viktig, mens det jeg ikke husket ikke var så viktig. Jeg startet med blanke ark. Det eneste jeg hadde var mine erfaringer som spiller og hva jeg likte av det mine tidligere trenere gjorde. Jeg involverte noen av dem, men jeg måtte prøve meg frem. Det var helt supert, selv om vi var i en vanskelig situasjon. Jeg tenkte ikke at jeg en dag skulle være i Liverpool, men jeg tenkte at jeg kunne gjøre denne jobben resten av livet. Jeg kunne dra til Alaska for å trene et lag, for det var det jeg elsket å gjøre. Det ville blitt vanskelig for familien, men for meg personlig kunne det ha vært en mulighet, forteller Klopp.

Vil vite, høre og lære

Suksess-manageren sier at han alltid har vært mentalt fokusert i jobben sin.

– Det har aldri vært en utfordring, for jeg har alltid vært i jobben. Jeg så for meg at jeg skulle ha 25 powerår foran meg. Nå kan jeg reise på ferier, men det kunne jeg ikke i begynnelsen. Feriene var forferdelige, for jeg jobbet og så på video og så videre. Det brakte meg hit. Nå er jeg litt mer avslappet, men jeg er like fokusert. Jeg kan ikke forandre meg. Den eneste gangen jeg kan forandre meg er når jeg gir meg som manager. Og det gjør jeg ikke før jeg er 70 år eller noe sånt. Det vi holder på med er krevende. Derfor er jeg alltid fokusert og interessert. Jeg vil vite, jeg vil høre og jeg vil lære, sier han engasjert.

Klopp skulle gjerne ønske at det var flere timer i døgnet enn 24. Liverpool-jobben sluker Klopp med hud og hår, men han klager ikke.

– Når man blir eldre skjønner man at man ikke trenger så mye søvn som før. Men søvn har aldri vært noe problem for meg. Jeg analyserer ikke kampene med en gang nå. Det gjorde jeg de første sju årene. Jeg satt helt aleine. Nå har jeg fire analysefolk og en assistent som er ansvarlig for analyse. De gjør analysen, mens jeg plukker ut enkeltsituasjoner. Jeg har det i hodet mitt. Jeg forteller gutta det som er viktig. Resten er ikke viktig, for neste motstander venter, sier Klopp mens han gestikulerer.

51-åringen føler et enormt ansvar for at spillerne skal prestere maks, og han tar mer enn gjerne på seg skylden om det ikke går veien.

– Analyse skjer helt uavhengig av resultatet. Målene vi scorer og slipper inn er selvsagt viktige, men det forklarer ikke hvorfor ting skjer. Det er kun øyeblikk. Det måtte jeg lære. Jeg var så påvirket av resultatet og følte meg så ansvarlig for tap at det var utrolig. Jeg er glad på vegne av og sammen med guttene når vi vinner. Når vi taper er jeg 100 prosent ansvarlig. Jeg kan ikke score på sjansene spillerne får, men hvis noe i kampen ikke fungerer er det fordi jeg ikke har forklart det skikkelig. Jeg måtte lære av meg selv. Jeg kan ikke analysere i affekt etter et tap eller en seier. Man må lære seg at man ikke kan påvirke alt, men man prøver jo, smiler Klopp.

– Som en vakker kvinne man ikke får sett nok av

Selv har han blitt påvirket av flere store trenere opp gjennom årene. Arrigo Sacchi og Wolfgang Frank har vært viktige inspirasjonskilder for Klopp. Tyskeren tror mange unge managere i dag blir inspirert av hans manager-kollega Pep Guardiola. Og det skjønner Klopp godt.

– Alle unge managere i øyeblikket vil sannsynligvis ønske å være som Pep Guardiola. Hvis jeg hadde fått muligheten til å bli som noen andre, hadde kanskje også jeg blitt som Pep Guardiola. Lagene hans har spilt fantastisk helt siden jeg ble kjent med ham. Det er som en vakker kvinne man ikke kan få sett nok av. Men jeg kan ikke endre personligheten min. Jeg er trolig mye mer involvert enn andre managere, sier Klopp, som liker å ha tett kontakt med spillergruppen.

– Det er litt egoistisk av meg å være så nær spillerne mine, for jeg liker spillerne mine. Jeg vil gjerne være nær dem. Jeg kan ikke alltid være så nær som jeg ønsker å være. En gang forklarte jeg dem at jeg er deres venn, men ikke deres bestevenn. Jeg må ta mange avgjørelser jeg ikke liker å ta. Likevel tenker jeg, både i sport og i livet ellers, at jo bedre forhold man har, jo mer suksess får man. Man blir ikke en vinner fordi man er redd for å tape. Man blir en vinner fordi man har et så sterkt ønske om å vinne. Å vinne sammen er positivt. Noen må tape, men jeg vil ikke slå noen slik at de taper. Jeg vil vinne. De som ikke er med oss vil ganske tidlig nevne at jeg har tapt seks finaler på rad. Det er sant. Det kan jeg ikke forandre. Vil det føre til en situasjon der jeg ikke ønsker å spille en ny finale? Selvsagt ikke. I sport prøver man så godt man kan.

Vil la City-spillerne gå på glødende kull

Klopp har alltid vært temperamentsfull. Som spiller levde han på å være aggressiv og engasjert. Tyskeren hevder at han er blitt flinkere til å tøyle temperamentet.

– Jeg er ikke sint på spillerne mine, men det hender at jeg er sint på dommerteamet. Forventer jeg noen gang mer av spillerne? Ja. Hvis det ikke fungerer, er jeg ansvarlig. Hvordan kan jeg være sint på det? Da må jeg forklare det på en bedre måte. Jeg har aldri vært i en situasjon der det ikke har fungert på 20 uker og spillerne ikke hører etter. Jeg må finne en metode for å fortelle spilleren hvorfor det var rett og det var galt.

Bjørndalen har i likhet med Klopp også slitt med mye aggresjon.

– Jeg hadde mye aggresjon i kroppen fra jeg var 8-16 år fordi jeg ønsket å være den beste. Jeg trengte hjelp til det. Jeg måtte jobbe med en mentaltrener. Det som fungerte for meg var å oppsøke traffikkork med bilen min etter trening. Der prøvde jeg å være rolig selv om jeg ikke likte det. Hva kan man gjøre når man sitter der? Ingenting, forteller han mens Klopp lytter nøye etter.

Bjørndalen slet med negative tanker, men hans løsning var å gjøre plass til de negative tankene - men ikke for stor plass. Han kjempet ikke mot de negative tankene. Bjørndalen gikk også over glødende kull som en del av den mentale treningen, men Klopp ler av tanken på å la Liverpool-spillerne gjøre det samme.

– Kanskje du skal invitere City-spillerne til å gå over glødende kull, gapskratter tyskeren.

– Tar fotballen til uante høyder

– Han er det beste som har skjedd dem siden Bill Shankly