Gerrit Loots, professor i psykologi har undersøkt barn av fremmedkrigere inne i Syria. Her møter han belgiske barn i Al-Hol-leiren i Syria.
Gerrit Loots, professor i psykologi har undersøkt barn av fremmedkrigere inne i Syria. Her møter han belgiske barn i Al-Hol-leiren i Syria. Foto: VRT/Belgia

– Det går overraskende bra med barn av IS-krigere

Brussel (TV 2): De er vokst opp i en av de verste terrororganisasjonene verden har sett og lever under kummerlige forhold i flyktningleire i Syria. – De klarer seg faktisk ganske bra, en av få som har undersøkt barn av IS-krigere inne på syrisk jord.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I oktober i fjor reiste psykologen Gerrit Loots til Al-Hol-leiren i det kurdiske området i Syria. Her undersøkte han en gruppe belgiske barn og leverte en rapport til regjeringen.

– Da de så en mann de ikke kjente, ble de redde og løp til mødrene sine. Man kunne se at disse barna bar på en viss utrygghet. De har vært gjennom noen tøffe opplevelser. Men de klarte seg ganske bra, sier Loots.

Han er professor ved Vrije Universiteit Brussel og en nestor i miljøet, som blant annet har behandlet barnesoldater i flere land.

Beskyttet av mødrene

Et TV-team fulgte Loots til Syria, og på tv-bildene kan du se Loots og teamet hans leke med barna, samtidig som de tester dem. Han fant ut at barna hadde dårligere utvikling, blant annet språklig, enn det som er normalt for barn på sammenliknbare alderstrinn. Men barna snakket ofte flere språk, som fransk, nederlandsk og arabisk.

Barna har levd med bombeangrep og flere av mødrene var blitt skadd i angrepene. Loots mener mødrene er grunnen til at det går overraskende bra med barna.

– De beskyttet barna veldig godt. Hvis disse barna ikke er så veldig traumatiserte, er det også takket være mødrene, sier han. Derfor mener han at mødrene må være med, når barna returnerer til Belgia. Selv om de må direkte i fengsel.

Også direktøren for ChildFocus, Heidi De Pauw, har besøkt de belgiske barna i leirene. ChildFocus er en organisasjon som ble etablert etter flere pedofili-saker og bortføringssaker i Belgia på 90-tallet. Vanligvis får organisasjonen mye ros for sitt arbeid, blant annet for barn utsatt for seksuelle overgrep.

I arbeidet for barn av fremmedkrigere har det haglet med trusler og hets.

– Disse barna har ingen leker, og de mangler gode klær. De hygieniske forholdene er ikke de beste, forteller hun.

Ett av barna hun besøkte har en alvorlig, kronisk sykdom, og mangler medisinsk behandling.

Farlig for sikkerheten?

Belgia har rundt 160 barn i Syria og Irak, og har bestemt at barn under ti år skal hentes hjem. Tilbakeføringen er vanskelig, blant annet fordi kurdiske myndigheter i Syria ikke ønsker å bli sittende igjen med mødrene. Skal barna ut, skal også mødrene ut. Debatten raser i flere land i Europa om hva som skal skje med fremmedkrigere og familiene deres etter IS-kalifatets fall. Heidi De Pauw mener det er farligere å la barna være i Syria, enn å hente dem hjem og rehabilitere dem.

– Hvis et barn er hjernevasket, vet vi hvordan vi kan avlære det. Om vi lar dem bli værende der, er de en større trussel mot sikkerheten i Belgia, enn om vi henter dem hit. Om vi henter dem tilbake, kan vi følge dem opp. Da kan vi vurdere om de er i faresonen eller ikke når de er rundt 17 år, sier hun.

For psykologi-professoren handler det om å stå på rett side av historien

– Hvis noen spør meg om ti-tyve år hva jeg gjorde for disse barna i Belgia den gangen, vil jeg ikke måtte svare «ingenting», men at vi kjempet for dem.Vi må slutte å kalle dem IS-barn, for da vil vi stigmatisere dem. Det viktigste er å unngå stigmatisering. Det de trenger er et miljø hvor de simpelthen bare kan være barn, sier Gerrit Loots.

Det mener han er verd mye mer enn hundre terapitimer.

– Foreldrene har ansvaret

Frp-leder Siv Jensen er glad for at Norge har fått på plass det hun karakteriserer som den strengeste terrorlovgivningen i Europa. Fremmedkrigerne skal straffes straks de kommer tilbake til Norge.

– Fordi dette er mennesker jeg tror har veldig lite sympati i det norske samfunnet og som kan skape frykt. Da er det viktig at vi er effektive og kontante i håndteringen av dem, sier hun. Norske statsborgere kan ikke nektes adgang til Norge, selv om de har vært medlemmer av IS. Barn som har rett til norsk statsborgerskap, kan også komme tilbake.

– Kommer de hit og blir dømt for kriminelle handlinger, så er det jo helt naturlig at disse barna blir tatt hånd om av barnevernet, sier Jensen.

– Kan det bli aktuelt å bistå for å returnere disse norske statsborgerne til Norge?

– Tror jeg ikke vil gå inn og spekulere i det. Norske myndigheter har per idag ikke vurdert som aktuelt å reise inn for å bistå. Kommer de tilbake kommer vi til å være svært oppmerksomme på foreldrenes gjerninger i Syria og Irak, sier Siv Jensen.