mange høyt utdannede forlater tyrkia:

– Jeg vil ikke være i et land der Wikipedia er blokkert

HJERNEFLUKT: Ekin er en av mange høyt utdannede tyrkere som har kommet til Norge.
HJERNEFLUKT: Ekin er en av mange høyt utdannede tyrkere som har kommet til Norge. Foto: Privat
Akademiker Ekin Baris Sah er en av mange tyrkere som har kommet til Norge fordi de ikke vil bo i et land der ytringsfriheten er under press.

Mange utdannede, kvalifiserte og velstående tyrkere har forlatt hjemlandet sitt i løpet av de siste årene. De representerer en «hjerneflukt», høyt utdannede mennesker som emigrerer fra Tyrkia for å starte et nytt liv.

Norge er et av de mest populære landene for disse på grunn av sine velkjente støtteprogrammer. Med sine varierte bakgrunner jobber de, studerer og bidrar til det norske samfunnet.

Ahmet Gurata er en av de som har emigrert fra Tyrkia til Norge. Han er en av 1128 akademikere som signerte et opprop som oppfordret den tyrkiske regjeringen til å stanse menneskerettighetsbruddene mot landets kurdiske befolkning. De ønsket fred i sitt eget land, men etter en kort tid begynte tyrkiske myndigheter å rettsforfølge alle som hadde signert oppropet.

Situasjonen for akademisk frihet og pressefrihet bare blitt verre siden. Mange akademikere fikk reiseforbud og kan ikke forlate Tyrkia.

Ahmet Gurata underviser i film og media studier ved Universitetet i Agder
Ahmet Gurata underviser i film og media studier ved Universitetet i Agder

Ahmet var heldig, han flyttet fra Tyrkia før rettssaken mot ham startet. Han kom til Norge gjennom «Scholars at Risk», en organisasjon som gir akademikere mulighet til å jobbe ved utenlandske utdanningsinstitusjoner.

– Det viktigste ansvaret til akademia er å kritisere, men nå er det nesten umulig i Tyrkia på grunn av presset på ytringsfriheten. Tyrkia tvinger akademikerne til å sensurere seg selv og det er ikke en ærlig oppførsel for oss, sier Gurata.

I følge den tyrkiske staten har 113 226 mennesker reist fra Tyrkia, bare i 2017.

– Nå er det en stor hjerneflukt fra Tyrkia til europeiske land. Dette er et stort tap for fremtiden til landet mitt, mens de som har høy utdanning er til stor fordel for mangfoldet i det norske samfunnet, sier Gurata.

Risikerer 7,5 år i fengsel

Ekin Baris Sah kom til Norge gjennom Students at Risk-programmet. Han signerte det samme oppropet som Ahmet. Han sier at han ikke drar tilbake til Tyrkia før demokratiet er gjenopprettet.

Han vil ikke bo i et land der Wikipedia er blokkert.

– Jeg savner Tyrkia så mye, men jeg tenker på framtiden og forskningen min. For eksempel er det ikke mulig for en elev i videregående skole å bruke Wikipedia for å løse skoleoppgaver. Myndighetene har blokkert tilgangen til Wikipedia siden 2017. Hvordan kan jeg være en god akademiker eller forsker i et slikt land?

Han sier at han ikke ville forlate hjemlandet sitt da, men etter hvert som tiden gikk mistet han troen på at situasjonen ville bli bedre i Tyrkia, og dro til Norge.

– Ingen vil være i et land hvor friheten er begrenset eller forsvunnet. En god akademiker eller forsker tar ikke hensyn til penger, men til frihet. For tiden er fri forskning og undervisning umulig i Tyrkia. Derfor har den tyrkiske regjeringen begynt å bekymre seg, og deler nå ut forfremmelser. Men det må vites at penger ikke er viktig, vi ser kun etter en fri atmosfære ved universitetene.

Hun aksepterte alle vanskelighetene og kom

Ozge Ozdemir Koz er nok et eksempel. Hun kom til Norge for fire år siden etter å ha giftet seg med en tyrkisk mann. Da hun var i Tyrkia, jobbet hun som psykolog.

– Da jeg var i Tyrkia, kunne jeg ikke se noen fremtid for meg selv. Jeg ville ikke være i en slik politisk atmosfære som det var i landet mitt. Nå føler jeg meg så heldig som har muligheten til å komme til dette trygge landet. Hvis jeg for eksempel får tilbud om en veldig god jobb med høy lønn i Tyrkia, vil jeg uansett ikke dra tilbake til hjemlandet mitt. Vi ser etter et liv der vi kan få lov til å leve uten å tenke på morgendagens sikkerhet. Jeg er helt sikker på at jeg aldri kan finne den tryggheten og lykken i Tyrkia som jeg har funnet i Norge.

Ozge Ozdemir Koz jobber i Nærøy Kommune som konsulent.
Ozge Ozdemir Koz jobber i Nærøy Kommune som konsulent.

Hun sier at hun hadde en usikker fremtid og frykt på grunn av økende politisk press i Tyrkia. Derfor sier hun at før hun giftet seg, snakket hun med sin mann om hvor de skulle bo etter bryllupet.


– Vi diskuterte hvor vi skulle bo etter bryllupet vårt. Min mann sa til meg at å begynne et nytt liv i et nytt land som jeg ikke hadde vært i før, kunne være vanskelig. Men jeg aksepterte alle utfordringene og ville komme til Norge. Selv om jeg hadde en veldig god jobb og et godt liv, kom jeg hit.

Satt i isolat 17 dager

Yoldas Sahans liv i Tyrkia endret seg med et brev som han fikk fra Norge. Da han studerte sosiologi i hjemlandet sitt, ble han arrestert på grunn av sin politiske overbevisning etter det mislykkede kuppforsøket.

I varetekt satt han i isolat i 17 dager. Et innlegg som han delte for åtte år siden, var en av anklagene mot ham. Etter fire måneder ble han løslatt fra fengselet, men han følte seg motløs. Da Sahan ble arrestert, ble han også utvist fra universitetet der han holdt på å ta mastergraden sin.

– Da jeg tok mastergraden min, jobbet jeg også som lærer på en skole. Etter å ha blitt arrestert, mistet jeg både skoleplassen og jobben min. Jeg var helt håpløs og tenkte at livet mitt stoppet. Men livet mitt endret seg da jeg fikk brevet fra Norge som sa at jeg ble invitert til et universitet i Norge gjennom Students At Risk programmet. Jeg fikk et stort sjokk da jeg leste det. Etter en måned kom jeg til Norge i august 2017, sier Yoldas Sahan.

– Vi har dessverre mistet våre grunnleggende rettigheter i Tyrkia. Myndighetene i Tyrkia utøver makt på en slik måte som får følger for akademikere. Når akademikere kritiserer myndighetene er konsekvensen at man blir utvist fra utdanningsinstitusjonen, sier Sahan.

Yoldas Sahan studerer ved universitet i Bergen.
Yoldas Sahan studerer ved universitet i Bergen.

I følge Scholars at Risk, har de fått mange hundre henvendelser fra tyrkiske forskere, og mange av dem har blitt hjulpet. I det akademiske året 2017-18 fikk de 521 nye søknader hvorav de fleste var fra Tyrkia. Nettverket kunne hjelpe 383 av dem.

Universitetet i Oslo opplyser til TV 2 at de har sett en generell økning i antall søknader fra tyrkiske studenter:

2015 - 25 studenter fra Tyrkia
2016 - 30 studenter fra Tyrkia
2017 - 40 studenter fra Tyrkia
2018 - 50 studenter fra Tyrkia

Journalisten bak artikkelen, Aysun Yazici, er journalist fra Tyrkia som lever i eksil i Norge. Hun er tilknyttet TV 2s utenriksavdeling.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook