– Hvorfor skal en utøver som har svindlet til seg ressurser, sitte igjen med gevinsten?

TALTE PÅ STORTINGET: Mads Kaggestad var blant flere dopingeksperter som var invitert til en uformell høring på Stortinget torsdag. Dette bildet er tatt i en annen forbindelse.
TALTE PÅ STORTINGET: Mads Kaggestad var blant flere dopingeksperter som var invitert til en uformell høring på Stortinget torsdag. Dette bildet er tatt i en annen forbindelse. Foto: Pedersen, Terje
TV 2s dopingekspert Mads Kaggestad mener det er på høy tid å anse doping som økonomisk kriminalitet. Torsdag talte han for en lovendring på Stortinget.

Det ble kalt «et historisk øyeblikk». En floskel, selvsagt, men så har eksperter på doping heller ikke for vane å møtes i Stortingets korridorer.

Og det var nettopp det som skjedde torsdag ettermiddag. Høyres stortingsgruppe hadde invitert til en uformell høring, der tema var lovforslaget de fire regjeringspartiene har lagt frem for regjeringen.

De har foreslått å gjøre samarbeidet mellom politiet og antidopingmyndighetene tettere - og å kunne straffe juksemakerne for bedrageri.

– Vår oppfatning er at doping er justispolitikk. De som doper seg - og dermed svindler både konkurrenter og samfunnet – må møtes med kriminalpolitiske virkemidler, sier saksordfører Peter Frølich (H).

Lønnsom svindel

Blant talerne under høringen var TV 2s dopingekspert Mads Kaggestad. Han mener en endring av det gjeldende lovverket er på høy tid.

– At doping i idretten anses for å være økonomisk kriminalitet, er helt naturlig. Hvorfor skal en utøver, som har ranet til seg ressurser gjennom svindel, sitte igjen med gevinsten uten å straffeforfølges? Han vil kanskje bare få en utestengelse i noen år. Da blir jo svindelen lønnsom, og sånn kan det ikke være, sier Kaggestad.

Bruk og besittelse av doping er allerede kriminelt i Norge, men de gjeldende lovene er satt med et folkehelseperspektiv. De er ikke skrevet for å ta juksemakere i toppidretten for bedrageri.

– Dagens lovverk er altfor lite virkningsfullt. Det er tilpasset doping i langt mindre skala, som man finner på treningsstudio eller andre steder. Dette er snakk om doping for potensielt å kunne stikke av med en milliongevinst, sier Frølich, og legger til:

– I hvilke andre deler av samfunnet aksepterer man at de som røver til seg midler, kan sitte igjen med dem i etterkant? Slik kan vi ikke ha det.

Mener samarbeid er nødvendig

I tillegg til Kaggestad delte, blant andre, den tyske journalisten Hajo Seppelt, WADAs visepresident Linda Hofstad Helleland, Hans Christian Koss i Økokrim og Rune Andersen i Antidoping Norge sine tanker om hvordan lovverket kan forbedres.

Både for å kunne straffe juksemakerne hardere - og for å få myndighetene på banen i jakten på dem.

Seppelt, som har spesialisert seg på dopingjournalistikk og kjenner den pågående saken etter Seefeld-avsløringene godt, mener det sistnevnte er helt nødvendig.

– Seefeld-saken er et tydelig bevis på at et samarbeid mellom antidopingbyråer og staten er det rette. Den viser også at idretten ikke er i stand til å rydde i sitt eget hus, så vi trenger myndighetenes kontroll, sier Seppelt.

I Tyskland er samarbeidet mellom politiet og antidopingmyndighetene tett. I Norge er de etter lovens paragrafer hindret fra å kunne drive etterforskning sammen.

– I den saken som pågår nå er aktoratet i München i regelmessig kontakt med det nasjonale antidopingbyrået. Det er helt nødvendig, sier journalisten.

Håper på politisk velvilje

Kaggestad er enig.

– Ideelt sett bør Antidoping Norge være et organ under politiet. De bør kunne ha et samarbeid der de deler informasjon med hverandre. Nå håper jeg at regjeringen og politikerne er med på dette, sier han.

Frølich vil i alle fall jobbe for en endring.

– De store dopingsakene internasjonalt er et bevis på at et samarbeid er nødvendig, for der er det jo politiet som har slått til. Jeg tror ikke antidopingbyråene selv klarer å gjøre denne jobben, så et samarbeid er helt naturlig.

Lik TV 2 Sporten på Facebook