Professor slår alarm om hemmelighold: – Man får en liten følelse av gamle østblokk

Legemiddelverket kutter vurderingen av prisene i rapportene om nye medisiner.

Før helsemyndighetene sier ja eller nei til en ny medisin, regner Statens legemiddelverk ut om medisinen er verdt pengene legemiddelindustrien krever.

Nå er imidlertid denne konklusjonen fjernet. Det får både forskere, leger og pasienter til å reagere.

Denne saken var først omtalt i Dagens Medisin.

Lever gjennomsnittlig ett år

Pasienter som får lungekreft lever gjennomsnittlig kun i ett år etter at de har fått diagnosen. Hver fjerde time dør det en av lungekreft i Norge. Og til tross for at det har pågått en revolusjon innen kreftbehandling de siste ti årene, blir mange av lungekreftpasientene behandlet med cellegiftkurer som ikke har endret seg på de siste 15-20 årene.

En av disse pasientene er Ole-Einar Christensen. Det er bare litt over en uke siden han fikk sjokkbeskjeden. Og snart skal han få sin første kur med cellegift.

– Jeg skjønte jo etter hvert at det ikke det var så lang tid igjen, sier 59-åringen til TV 2.

Det Ole-Einar trodde var et brukket ribben, viste seg å være lungekreft med spredning. Som tidligere forskalingssnekker og stilasmontør har han blitt utsatt for både asbest og andre kreftfremkallende stoffer.

Legen hans mener dette mest sannsynlig er årsaken til lungekreften.

– Jeg har jo to barn og fire barnebarn, og jeg kunne jo tenkt meg å leve litt lengre med dem da, sier han og kjemper mot følelsene.

KREFTPASIENT: Ole Einar Christensen fikk sjokkbeskjeden om at han hadde fått kreft for kun én uke siden.
KREFTPASIENT: Ole Einar Christensen fikk sjokkbeskjeden om at han hadde fått kreft for kun én uke siden. Foto: Sophie Lund Aaserud / TV 2

Og Keytruda er den nye medisinen som kunne gitt ham en dobbelt så stor sjanse til det. En kombinasjon av immunterapi og cellegift.

I dag er det bare pasienter som har prøvd cellegift først, og hvor den har sluttet å virke, som får tilbud om denne kombinasjonsbehandlingen. Men da er sjansene for å overleve dårligere enn om de hadde fått Keytruda med en gang lungekreften ble påvist.

Nei til 700 kreftpasienter

Den 25. februar sa Beslutningsforum nei til at sykehuslegene skal få tilby denne behandlingen i førstelinje, altså før cellegift. Derfor må Ole-Einar gjennom en langt mer belastende cellegiftbehandling først. Hadde han derimot bodd i Sverige, kunne han fått det som regnes som fremtidens behandling umiddelbart.

Men ifølge et rapportutkast TV 2 har fått innsyn i som gikk fra Statens legemiddelverk til legemiddelselskapet MSD for faktasjekk datert den 17. januar, skriver de at selv om kombinasjonsbehandlingen er svært dyr, er den innenfor rammen av det helsevesenet normalt sier ja til tatt sykdommens alvor og medisinens effekt i betraktning.

Likevel ble det nei i Beslutningsforum i februar. I fjor skrev Legemiddelverket 51 slike rapporter. Alle hadde en kost nytte-vurdering. Men fra 2019 er rapportene uten konklusjoner. Ole-Einars medisin var den første som ble levert til Beslutningsforum uten konklusjon i den offentlige versjonen.

Det er Beslutningsforum som bestemmer hvilke nye medisiner sykehusene skal få kjøpe inn og tilby pasientene. Der sitter direktørene i landets fire helseregioner. De samme som bestemmer sykehusenes budsjetter. Nå er det direktøren i Helse Midt som er leder av forumet. Stig Slørdahl tok over stafettpinnen som leder etter Helse Nord RHFs direktør Lars Vorland.

Flere hensyn enn medisinprisen

– I denne vurderingen fra Legemiddelverket så står det at denne medisinen er kostnadseffektiv, men helt i det øvre sjiktet. Likevel sa dere nei. Hvorfor gjorde dere det?

– Når vi gjør denne endelige vurderingen skal vi også ta hensyn til andre ting. Det er i tråd med prioriteringsmeldingen som ble vedtatt av et enstemmig Storting, sånn at vi vektlegger også andre ting når vi gjør den prioriteringen, sier Slørdahl.

– Hvilke forhold var det som gjorde at denne medisinen tippet over i et nei?

– I dette tilfellet så skal vi også se på den totale belastningen, den økonomiske belastningen for helsetjenesten, sier han.

I et møte mellom Statens legemiddelverk og Beslutningsforum i desember i fjor fikk enhetslederen i Legemiddelverket Elisabeth Bryn beskjed om at Slørdahl og de tre andre direktørene ikke lengre ønsket at Legemiddelverket skulle ha med konklusjonen i rapportene Beslutningsforum mottok fra dem.

Rapportene, såkalte metodevurderinger, er en del av beslutningsgrunnlaget når Beslutningsforum bestemmer seg for å si ja eller nei til en ny medisin. At denne konklusjonen eller vurderingen ikke lengre skal være offentlig og den del av Legemiddelverkets metodevurderinger får reaksjoner.

Følelse av østblokk

– Når man ser på disse sladdede figurene i rapportene så får man en liten følelse av gamle østblokk. Det er helt umulig å ha en faglig debatt på dette grunnlaget, sier Bjarne Robberstad.

Han er professor i helseøkonomi ved universitetet i Bergen, og er opprørt over det han mener er økt hemmelighold i prosessene rundt innføringen av nye medisiner.

I hånden har han en annen rapport fra Statens legemiddelverk. En metodevurdering som viser om en annen kreftmedisin var verdt pengene legemiddelselskapet krevde. Store deler av rapporten er markert med store svarte firkanter. Legemiddelselskapene krever hemmelige priser. Og hvor mye staten er villig til å betale for et ekstra leveår er også hemmelig. Fordi industrien krever at medisinprisen er hemmelig fordi staten ikke har offentlighet rundt hva de mener et ekstra leveår er verdt, mener Robberstad at det er alvorlig at vi ikke lengre får vite på hvilket prisnivå Legemiddelverket mener medisinen befinner seg når det gjelder kost-nytte vurderingen.

– Det er helt umulig for pasientorganisasjoner og samfunnsaktører for øvrig å kunne forstå seg på dette, og begrunnelsen for hvorfor det ble et nei og hvorfor det ble et ja. Dette hemmeligholdet gjør at vi ikke får legitimitet for beslutningsgrunnlaget og selve beslutningen og det er et alvorlig problem i et åpent demokrati som Norge, sier Robberstad.

OVERLEGE: Janna Berg er Ole-Einar Christensen sin lungelege. Foto: Sophie Lund Aaserud / TV 2
OVERLEGE: Janna Berg er Ole-Einar Christensen sin lungelege. Foto: Sophie Lund Aaserud / TV 2

Overlege og Ole-Einars lungelege ved sykehuset i Vestfold, Janna Berg, sier at dette er en veldig viktig anbefaling for politikere, pasienter, leger og hele befolkningen.

Hun mener den nøytrale vurderingen i Legemiddelverkets rapport var avgjørende dersom vanlige mennesker skal ha mulighet for å forstå hvilket prissjikt en ny medisin befinner seg i.

Ingen endring i rapportene

Ved Legemiddelverket, sier enhetsleder Elisabeth Bryn det ikke er noen endring i måten de skriver rapportene på, men at Beslutningsforum ba dem kutte ut konklusjonene på et møte i desember i fjor. Anmodningen kom kun muntlig.

– Det eneste er at denne ene setningen om en mulig anbefaling er tatt ut. Dette bidrar til å klargjøre rollene. At vi har et utrederansvar og Beslutningsforum har beslutteransvaret. Men vi belyser om dette legemiddelet er kostnadseffektiv eller ikke så de som på en måte er trent i å lese dette kan jo skjønne hvilken vei det går, sier Bryn.

– Ser du at systemet kan oppfattes som mer lukket når ikke Legemiddelverket ikke lengre er åpen om tilrådingen?

– Jeg ser at det kan være mer usikkerhet om hva beslutningen blir i forkant av Beslutningsforum fordi er da ikke publisert på hvilket nivå dette legemidlet ligger når det gjelder kostnadseffektivitet, sier hun.

Bryn sier Legemiddelverket ikke hadde noen interne diskusjoner rundt fjerningen av avsnittet.

– I og med at vi jobber oppdrag fra de regionale helseforetakene så strekker vi oss langt for å på en måte levere det produktet de ønsker, sier enhetslederen ved Legemiddelverket.

Ikke økt hemmelighold

Slørdahl er ikke enig i kritikken om at fjerning av konklusjonen gir mer hemmelighold.​

– Hvorfor ba dere Legemiddelverket om å kutte ut denne vurderingen som de hadde i sine metoderapporter?

– Vi så at med den vurderingen eller innstillingen som de gjorde så var det mange som misforsto og trodde at det var den endelige innstillingen til Beslutningsforum. Det skapte uro og frustrasjon også er det er viktig her med en veldig klar kommunikasjon ut, sier Slørdahl.

– Hvem misforstod dette?

– Nei, både industrien og pasienter trodde at det var innstillingen til Beslutningsforum. Men dette er en delinnstilling som kommer til fagdirektørene i de regionale helseforetakene, sier han.

– På hvilken måte er dere blitt klare over at legemiddelindustrien og pasienter misforsto og trodde at det var Beslutningforums vedtak?

– Det var tilbakemeldinger vi har fått.

– Når det meste annet er hemmelig så var dette avsnittet det eneste som gjorde det mulig for leger, pasienter og andre å få vite hvilket prissjikt medisiner befinner seg i. Er det ikke dumt da å fjerne dette?

– Vi ønsker mest mulig åpenhet, og vi jobber mot større åpenhet. Også har vi noen begrensinger i lovverket som gjør at industrien kan ønske hemmelighold av priser. Også har vi sagt nå at vi må gå i dialog med industrien for å prøve å få til større åpenhet, for det er vårt ønske. Det er viktig med åpenhet rundt prioriteringer.

– Men dere gjør jo akkurat det motsatte når dere fjerner det eneste som forteller allmennheten noe om hvilket prissjikt en medisin er?

– Nei, legemiddelverket skal gjøre akkurat den samme jobben som de har gjort før. Det vi har sett er at den innstillingen som legemiddelverket har gjort har skapt en del misforståelser. Jobben som gjøres av legemiddelverket som er en viktig premissleverandør skal være akkurat den samme, sier Slørdahl.

– Det er jo nettopp denne oppsummerende vurderingen som har gjort det mulig for andre å skjønne på hvilket prisnivå medisinene befinner seg?

– Ja, også er det sånn at vi er nødt til å sikre oss at vi gjør en fullstendig prioritering, at alle elementene er med. Legemiddelverket sitt innspill er en viktig premissleverandør, men ikke det eneste innspillet vi får når fagdirektørene skal gjøre en innstilling til Beslutningsforum. Og hvis det medfører at folk misforstår og blir usikre på hva egentlig Beslutningsforum har tatt beslutning om, så bidrar ikke det positivt. Så er vi helt enige om at vi ønsker mest mulig åpenhet.

– Har Beslutningsforum mandat til å be legemiddelverket endre måten de skriver rapporter på?

– Dette skjedde i en dialog med Legemiddelverket, og var helt uproblematisk. Jeg tror at hvis du spør legemiddelverket så vil de svare det samme. Og jeg mener at dette ikke har noe med hemmelighold og gjøre. Dette er bare å ikke skrive en innstilling, en delinnstilling. Vi ønsker mer åpenhet, slår Slørdahl fast.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook