Gjorde overraskende funn hos Fretex: – Vi så med én gang at den var spesiell

En anonym giver har dumpet en pelskåpe i en av Fretex' containere. Zoolog mener rundt ti dyr har blitt brukt til å lage kåpen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Sorteringsbåndet har gått siden 07.30 på Fretex' sorteringsanlegg i Oslo. Her får de inn 30 tonn med artikler hver uke. Som regel får de inn vanlige klær, men det er ikke sjeldent ett og annet underlig dukker opp i boksen.

Ukentlig får de telefoner fra folk som har mistet bilnøklene sine oppi containeren. En og annen eks-kjæreste ringer fortvilet over at alle tingene deres har blitt kastet. Bunader, militær- og politiuniformer havner på båndet.

Bunader tar de forresten vare på en stund, slik at dersom eieren tar kontakt, så kan man få den tilbake. Blant de underlige artiklene gjorde Fretex et helt spesielt funn.

– Midt mellom alle disse hverdagsklærne som vi vanligvis får inn, så kom det en pels. Vi så med en gang at det var en spesiell pels. Vi visste i alle fall at vi ikke skulle selge den i butikkene våre, sier produktansvarlig Hilde Kjønstad i Fretex til TV 2.

Fretex har en policy som sier at de ikke skal selge pels fra dyr som kan være utrydningstruet.

– Ikke leopard

Derfor tok de kontakt med Naturhistorisk museum for å finne ut av hva dette kunne være, og hva de skulle gjøre med kåpen.

Zoolog Petter Bøckman inspiserer kåpen, sammen med Hilde Kjønstad i Fretex.
Zoolog Petter Bøckman inspiserer kåpen, sammen med Hilde Kjønstad i Fretex.

Kjønstad har god kunnskap om klær etter mange år i bransjen, og trodde dette kunne dreie seg om leopard.

– Nå er jeg veldig spent, sier zoolog Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum.

Han kommer inn i sorteringsanlegget for å se kåpen for første gang.

– Er det én ting jeg kan si med en gang, så er det at dette ikke er leopard, sier Bøckman.

Ozeloten lever i skog- og steppeområder fra Texas til Nord-Argentina.
Ozeloten lever i skog- og steppeområder fra Texas til Nord-Argentina. Foto: Ana_Cotta / Wikimedia

Etter å ha tenkt seg om litt, kommer han frem til at pelsen stammer fra et annet dyr, som heter ozelot. Det er et kattedyr som hovedsaklig lever i Sør-Amerika. Den er ikke truet, men finnes på CITES-listen, som er en konvensjon som regulerer kjøp og salg av truede dyr og planter.

Det betyr at man må ha tillatelse for å drive kjøp og salg av ozeloten.

Ti ozeloter – én pels

Bøckman teller sømmer på kåpen for å avgjøre hvor mange dyr som er brukt for å lage kåpen som ligger foran ham.

– Her er en rygg, her er en rygg, og en til, sier han.

Bøckman tror det er brukt hele ti dyr for å lage pelsen.

– Dette synes jeg er trist, sier Kjønstad.

– Veldig dyr

Zoologen mener dette er en kåpe av ypperste kvalitet.

– Dette er jo en en veldig fin kåpe, den har vært dyr, sier Bøckman.

– Dette har vært et stasplagg. Dette er en rik kvinne, eller en kvinne med en rik mann som ønsket å imponere henne litt ordentlig. Hvis du ser filmstjerner fra 60-tallet, så har de på seg sånne. Det er ikke hvem som helst som har hatt på seg denne, fortsetter zoologen.

Inni kåpen finner de to hint til hvem som eide den, og hvem som har laget den.

Hint til eier

På innsiden ved brystet finnes det en merkelapp der det står Oslo pelssenter. Det kan altså være der den er laget.

– Dette gikk av moten på 70-tallet, så jeg vil tro denne er laget på 60-tallet, kanskje litt tidligere, sier Bøckman.

På innsiden, nederst på høyre side, finner vi det andre hintet. Initialene D.S er sydd inn.

Det er vel neppe dronning Sonja eller Dag Søras' sin gamle kåpe, men det kan være noen andre drar kjensel på kåpen.

Fretex vil ikke spekulere i hvem som en gang eide kåpen. De presiserer at deres givere for det aller meste er anonyme.

EIER: I kåpen står det Oslo pelssenter AS på en merkelapp. De finner også initialiene DS. Foto: Tv 2/Simen Askjer

– Kåpen kan få nytt liv

På Naturhistorisk museum finnes det seks millioner objekter, og bare en brøkdel av disse er å finne i utstillingen.

I et rom i kjelleren står det hyller på hyller med dyr liggende i glass med sprit. De er samlet fra hele verden, og kan potensielt fortelle en historie hver. Forskningsavdelingen er naturhistorisk museums største avdeling, og de jobber konstant med å finne ut mer om dyr og natur.

FRYSELAGER: Pelskåpen, i sitte nye hjem på naturhistorisk museum. Foto: TV 2/Simen Askjer
FRYSELAGER: Pelskåpen, i sitte nye hjem på naturhistorisk museum. Foto: TV 2/Simen Askjer

– For museet, er det viktig å ta vare på alt av naturen, forteller Bøckman.

– Naturen er litt som et mikadospill. Du legger masse pinner oppå hverandre, også kan du alltids ta ut noen uten at det gjør noe. Men så peller du ut én, også raser alt sammen. Vi vet aldri hvilken pinne det er, og derfor er det viktig å ta vare på hele naturen. For å ha et naturmiljø.

Over en stor hvit dør henger tre digitale målere. Den forteller om temperaturen i de store fryselagrene museet har.

Bøckman tar med kåpen inn i den kaldeste, som måler -21 grader. Her skal den henge en ukes tid for å bli kvitt eventuelle skadelige organismer.

Håpet er at kåpen nå kan få et nytt liv.

– I første omgang ser vi for oss at denne kan brukes dersom vi skal lage en utstilling om trussel mot dyr, men det kan hende at den får andre verdier også. Den tekniske utviklingen går jo fremover. Det kan hende at, for eksempel ved bruk av DNA-teknologi, kåpen kan få en helt annen verdi om 30 år, som vi ikke ser for oss i dag.